Swifties vs. fascisties

I forbindelse med den ekstra oppmerksomheten rundt Taylor Swift knyttet til Super Bowl (11. februar), girer Donald Trumps støttespillere og republikanske medier seg opp til å gjøre verdens største popstjerne til en av hovedfiendene i presidentvalgkampen. Swifts forhold til NFL-stjerna Travis Kelce på toppen av hennes velkjente forakt for Trump er for mye å håndtere for hjernene til amerikansk fotball-interesserte i MAGA-bevegelsen, som tyr til for å få verden til å gå opp. Samtidig skal Trump selv være opptatt av å framstille sin egen popularitet som større enn Swifts.

Bakgrunnen er naturligvis at Swift etterhvert er ventet å erklære støtte til Joe Biden og Demokratene, slik hun gjorde i 2020, og at Bidens valgkampstab er svært ivrige etter å gjøre maksimalt ut av omfavnelsen. Swifts popularitet i USA overgår enhver presidentkandidat – 53 prosent av voksne amerikanere (inkludert massevis av republikanere) regner seg som fans av artisten, ifølge en . (Til sammenligning er det i dag bare rundt 39 prosent som mener president Biden gjør en god jobb).

Historien om Norges tungtvannssalg

I 1959 godkjente Utenriksdepartementet, den gang ledet av Arbeiderpartiet, at det norske industriselskapet Noratom skulle selge 20 tonn tungtvann til Israel. Israel kunne fått tungtvannet til halve prisen fra USA, men valgte Norge for å slippe kontrollmekanismer, sier Nupi-forsker Sverre Lodgaard – som tyve år etter avtalen ble signert avdekket det hemmeligstemplede salget via informasjon fra åpne kilder: «Først hevdet norske myndigheter at vi hadde levert tungtvannet samtidig som vi krevde sikkerhetskontroll med bruken av det. Men noen slik sikkerhetskontroll ble aldri gjennomført, verken av Norge eller andre land», forteller han til Filter Nyheter.

«Det var det første politiske hinderet. Jeg måtte si igjen og igjen at vi ikke har inspisert bruken av tungtvannet, som Norge hadde rett til etter avtalen», sier tidligere SV-leder Theo Koritzinsky, som på slutten av 80-tallet forsøkte å overtale resten av Stortingets utenrikskomité om at Norge måtte trekke seg ut av den omstridte avtalen. I dag regnes Israel å være en av verdens ni atommakter, men landet har ikke sluttet seg til Ikkespredningsavtalen (NPT). Selv om det er uklart hvor stor atomkapasitet Israel egentlig har, viser de mest realistiske anslagene mellom 80 og 100 atomstridshoder.

Vi har gått opp historien – les den !

Kan vi energieffektivisere bort vindturbinene?

Det er ikke veldig overraskende en som bygger energieffektive hus, mener at energieffektive hus er lurt. Men det ble applaus fra såvel Motvind som Naturvernforbundet da Skanska-sjefen påpekte sparingspotensialet i å bygge slik. Er det virkelig mulig at vi kan energieffektivisere oss ut av strømkrisen, og slippe vindmøller i uberørt natur?

Orban snudde – Ukraina får EU-penger

Et enstemmig EU-toppmøte har vedtatt en støttepakke for Ukraina som innebærer overføring av 50 milliarder euro fram til 2027 – penger til skoler, sykehus, funksjonærer og alt annet som holder hjulene igang i landet mens det forsvarer seg fra stadig nye russiske angrep. En takknemlig president Volodymyr Zelenskyj kvitterte med at vedtaket «viser EUs sterke enhet». Men i virkeligheten kom det som en overraskelse på nær sagt alle som var samlet i Brüssel i dag, og etter mellom en liten gruppe EU-topper og Ungarns statsminister Viktor Orban. Den mest Putin-vellige av statslederne i unionen blokkerte vedtaket med sitt veto da det var oppe i desember og truet med å gjøre det samme denne gangen. Til slutt føyde Orban seg i folden mot visse tillegg som gir ham muligheten til å spinne det hele som en seier på hjemmebane (blant annet har EU lovet at granskningen av landets maktfordelingsprinsipp skal skje i på en «rettferdig og upartisk måte»). Orban «så til slutt ikke flere muligheter, og valgte å cashe inn», tror en diplomat har snakket med.

Også når det gjelder Ungarns blokkering av svensk Nato-medlemsskap er det bevegelse: melder i ettermiddag at parlamentet i Budapest behandler saken mandag.