Kontrakten er signert, byggingen er i gang, men nå sier Sp nei til elektrifiseringen av Melkøya

Senterpartiet har ifølge fremmet forslag om å droppe elektrifiseringen av LNG-anlegget Melkøya i Hammerfest (Hammerfest LNG), på tross av at byggingen for lengst er i gang, kontrakter er signert og selv om elektrifiseringen vil innebære et betydelig utslippskutt.

Elektrifiseringen ble vedtatt av Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering, og er en del av en plan for betydelig utbygging av kraftproduksjon og nett i Finnmark, som kalte «Kraft- og industriløft for Finnmark».

mottar rørgass fra Snøhvit-, Albatross- og Askeladd-feltene utenfor Finnmark, kjøler den ned og konverterer den til flytende form (flytende naturgass eller LNG). Konverteringsprosessen er energikrevende og per i dag drives den ved hjelp av et gasskraftverk. Det slipper årlig ut 850 000 tonn CO₂, noe som utgjør nesten 2 prosent av norske utslipp og kvalifiserer Melkøya til Norges tredje største punktutslipp av klimagasser.

Kuttene som følger av en elektrifisering vil tilsvare 13 prosent av olje- og gassindustriens målsetting for utslippsreduksjon innen 2030.

Samtidig har Melkøya LNG kapasitet til å levere rundt 6,5 milliarder kubikkmeter gass årlig, nok til å forsyne omtrent 6,5 millioner europeiske husholdninger. Anlegget står for om lag 5 prosent av Norges totale gasseksport. I dag jobber 350 fast ansatte og 150 kontraktører og lærlinger ved anlegget, men etter elektrifiseringen er det ventet at tallet vil øke til nær 900 årsverk.

Elektrifiseringen har hele tiden vært omstridt. Regjeringen har satt som mål at kraftproduksjonen i Finnmark skal øke med 350 megawatt (MW), men mange hevder at kraftbehovet på anlegget kan være på hele 3,2 Terrawatt. Trolig vil Hammerfest LNG kreve en installert effekt på over 850 MW (200 vindturbiner av dagens standard) og en omstridt kraftledning fra Skaidi til Hammerfest, som blant annet går gjennom reinbeiteområder og natur. Og selv om regjeringen har åpnet for at Melkøya skal kunne drives på gasskraft fram til 2033 hvis det ikke er bygget ut tilstrekkelig ny kraft innen da, frykter mange at et underskudd kan øke nordnorske strømpriser.

▸ Bart De Wever blir Belgias statsminister etter at fem partier ble enige om å danne en koalisjon. De Wever, hvis sentrum-høyre-parti Ny-flamsk allianse (N-VA) vant valget i Belgia for nesten åtte måneder siden, blir den første flamske nasjonalisten som leder landet.

▸ Sverige frigir skip mistenkt for kabelbrudd i Østersjøen. Etterforskningen har vist at vær og sjømannskap, ikke sabotasje, er grunnen til bruddet.

▸ Salwan Najem dømmes for hets mot folkegrupper etter flere koranbrenninger i Stockholm i 2023. Han var tiltalt i saken sammen med Salwan Momika, som forrige uke ble skutt og drept.

▸ PST-sjef Beate Gangås advarer om at Norge kan bli utsatt for sabotasje fra Russland. Grunnen skal være at «det vil være i Russlands interesse å svekke viljen i befolkningen til å fortsette støtten til Ukraina».

▸ Prisveksten i eurosonen økte til 2,5 prosent i forrige måned. Dette var noe høyere enn ventet.

▸ Armen Sarkisyan, en pro-russisk paramilitær leder fra Øst-Ukraina, ble drept av en bombe i Moskva i dag. Sarkisyan var grunnlegger av en bataljon som kjempet på russisk side og var ettersøkt i Ukraina. Ingen skal ha påtatt seg ansvaret for drapet. I desember i fjor ble også den russiske generalen Igor Kirillov drept av en bombe i Moskva.

Frykten for handelskrig

Det ligger an til klar nedgang i de amerikanske aksjemarkedene, skriver E24. Det er røde tall på børsene i Asia, Europa og Storbritannia, samtidig som den amerikanske dollaren styrker seg, etter at Donald Trumps tollsatser på varer fra Canada, Mexico og Kina og trusler om at EU også «definitivt» skal rammes, utløser frykt for en global handelskrig. De tre landene har allerede varslet gjengjeldelser, og EU-kommisjonens visepresident Kaja Kallas kommenterer at det er «ingen vinnere i en handelskrig», og at hvis det ender i gjensidige tollsatser er det «Kina som flirer fra sidelinjen».

Her er noen av dagens reaksjoner på at presidentkandidaten som gjentatte ganger erklærte at «tollsats» var det vakreste ord, nå som president har innført tollsatser. Hvem kunne trodd!

▸ Det er EU-toppmøte i Brussel i dag, og The Guardian har oversikten over statsledernes strategier på en eventuell handelskrig. De går fra konfronterende (Danmarks Mette Frederiksens oppfordring om «et samlet og kraftig svar hvis USA innfører harde tollsatser på Europa») til mer forsonende (Finlands statsminister Petteri Orpos «jeg har ikke tenkt å starte en krig, jeg vil starte med forhandlinger»). Her hjemme sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NRK at alle taper i en handelskrig, og at det viktigste er Norges eksport til EU. – Vi må unngå at det blir tollsatser mellom Norge og Europa. Det har vi jobbet med over tid.

▸ De aller fleste av oss har vel strengt tatt levd mer med frihandel enn handelskrig, så hva i all verden betyr dette? Nyhetsbyrået har en kort og konsis gjennomgang der de blant annet oppsummerer hvilken lov Trump bruker for å beordre de nye satsene, hvem som til slutt kommer til å betale for dem, og hva som skal til for at de avsluttes.

▸ I Canada har naboens oppførsel startet en bølge av økonomisk patriotisme og «kjøp kanadisk»-oppfordringer. skriver at «Made in Canada»-skilt dukker opp i dagligvarebutikker, lister over kanadiske alternativer til amerikanske produkter sirkuleres, og komikere riffer om hvordan man best unngår amerikanske forbruksvarer. Avtroppende statsminister Justin Trudeau oppfordrer landets borgere til å erstatte populære amerikanske produkter med kanadiske, både for å støtte opp om egen økonomi, men også for å ramme den amerikanske. Mye av sinnet mot USA skyldes ifølge Financial Times at Canada ser på tollsatsene som bøllete oppførsel mot en svakere, men fredelig alliert. 

▸ Eller er dette bare taktikk? Den verdenskjente tech-journalisten Kara Swisher skriver på at tollsatsene er en distraksjon, og at den eneste historien nå er «kapringen av USAs myndigheter». New York Times' Ezra Klein er inne på noe av det samme i artikkelen, der han oppsummerer hva Trumps overveldende mengde med forskjellige eksekutivordrer kan bety: «The flood is the point. The overwhelm is the point. The message wasn’t in any one executive order or announcement. It was in the cumulative effect of all of them. The sense that this is Trump’s country now. This is his government now. It follows his will. It does what he wants. If Trump tells the state to stop spending money, the money stops. If he says that birthright citizenship is over, it’s over. Or so he wants you to think. In Trump’s first term, we were told: Don’t normalize him. In his second, the task is different: Don’t believe him».