Loading
Én ble funnet hengt i London. En annen flyktet til et anonymt liv i Israel, mens en tredje satt fengslet i ti år. Boris Berezovskij, Vladimir Gusinskij og Mikhail Khodorkovskij er bare tre av oligarkene som har fått smake «Putins vrede». I disse dager sanksjoneres høytstående russiske embetsmenn og oligarker hardt. Med visumnekt og fryste eiendeler, håper vestlige myndigheter at Vladimir Putins innerste krets og familie skal legge press på presidenten for å stoppe krigen i Ukraina. Men mens oligark-milliardærene nå forsøker å manøvrere mellom sanksjoner fra Vesten og Putins unåde, finnes det en rekke andre som for lengst trosset den russiske presidenten.
Én ble funnet hengt i London. En annen flyktet til et anonymt liv i Israel, mens en tredje satt fengslet i ti år. Boris Berezovskij, Vladimir Gusinskij og Mikhail Khodorkovskij er bare tre av oligarkene som har fått smake «Putins vrede».
I disse dager sanksjoneres høytstående russiske embetsmenn og oligarker hardt. Med visumnekt og fryste eiendeler, håper vestlige myndigheter at Vladimir Putins innerste krets og familie skal legge press på presidenten for å stoppe krigen i Ukraina.
Men mens oligark-milliardærene nå forsøker å manøvrere mellom sanksjoner fra Vesten og Putins unåde, finnes det en rekke andre som for lengst trosset den russiske presidenten.
Tre av oligarkene som tjente seg rike på olje og medier, og som under Boris Jeltsin ble regnet for å være Russlands syv rikeste «pionerer», fikk oppleve hva det ville si å havne på kant med den stadig mer autoritære statslederen.
– Å være en russisk oligark er ikke bare, bare. Det å ha masse penger kan bidra til å løse noen problemer, men det kan skape mange andre, sier NUPI-forsker og Russland-ekspert Jakub Godzimirski til Filter Nyheter.
Under Jeltsins privatisering av Russland på 90-tallet investerte to søkkrike oligarker tungt i media; Vladimir Gusinskij (69) og Boris Berezovskij (1946–2013). Gusinskij startet opp sin egen private tv-kanal, NTV, mens Berezovskij tok over den statlige tv-kanalen ORT.
De to mediemogulene bygget opp Jeltsins kandidatur før presidentvalget i 1996. Men da Putin stilte som president fire år etter, sto oligarkene på hver sin front. Der Berezovskijs medier fremmet Putins politiske og personlige image, støttet Gusinskij den liberale opposisjonen.
Etter at Putin kom til makten gikk det dermed ikke upåaktet hen at Gusinskijs NTV gjorde narr av presidenten ved å karikere ham som en dverg i et satirisk «puppet-show». På den tiden var NTV en uavhengig tv-kanal, ofte med tabloide og sensasjonaliserte reportasjer.
Men 11. mai 2000, fire dager etter Putin formelt ble innsatt som president, kom et dusin FSB-agenter til Media-Mosts kontorer, konsernet bak NTV. De ansatte måtte oppholde seg i kantina i flere timer, mens FSB ransaket kontoret og beslagla dokumenter og datamaskiner.
– Da Putin kom til makten, skjønte han fort at han måtte ta kontroll over mediene. De formidlet et virkelighetsbilde overfor den russiske befolkningen. Han tok kontroll over oligarker, og spesielt dem som kontrollerte media og tv-kanaler, forteller Jakub Godzimirski.
Én måned etter åpnet russiske myndigheter straffesak mot Gusinskij og tok den jødiske oligarken i arrest. I tre måneder satt han i Russlands mest beryktede fengsel: Butyrka-fengselet. Til slutt fikk han signert en avtale om løslatelse, mot at NTV ble overlevert til det statlig eide oljeselskapet Gazprom.
(Nå fungerer NTV som en Kreml-styrt kanal som kun formidler den offisielle russiske versjonen av krigen i Ukraina.)
Da Gusinskij omsider slapp ut fra Butyrka, flyktet mediemogulen umiddelbart ut av landet. Fra eksil i en villa i Spania rettet han en stor mengde offentlig kritikk mot Putins krigføring i Tsjetsjenia. I tillegg skal han ha avslørt detaljer om hva han måtte signere under tvang i fengsel. Kampanjen hans bidro i stor grad til å sverte Putins internasjonale rykte.
6. desember 2000 ble Gusinskij etterlyst av Interpol på ny, noe som fikk spanske myndigheter til å starte etterforskning. De holdt eksil-oligarken elleve dager i varetekt, før enn venn kausjonerte ham ut med millioner. Månedene etter ble Gusinskij fratatt pass og holdt i husarrest, før spanske myndigheter konkluderte med at anklagen var politisk motivert og frikjente ham.
Men da Gusinskij var innom Hellas to år senere, endte han opp med å bli pågrepet på flyplassen. Der ble han etterforsket og varetektsfengslet etter enda en internasjonal etterlysning. Her var sjansene større for å bli utlevert, men også denne gangen slapp han unna.
Til slutt reiste han til Israel, der den tidligere oligarken i stor grad holdt seg unna offentligheten. Filter Nyheter har forsøkt å få kontakt med ham via ulike kanaler, men har ikke fått svar.
Den tidligere matematikeren, Berezovskij, ble rik ved å bygge opp et finansielt imperium av bilprodusenter og olje. Og ikke minst ved kontroll av den statlige tv-kanalen ORT.
Allerede tidlig på 1990-tallet skal akademikeren ha vært den som introduserte Putin for Jeltsins innerste krets, skriver den russiske journalisten Mikhail Zygar i boka som kan oversettes til «Alle Kremls Menn».
Putin, med erfaring som KGB-agent i Øst-Tyskland, ble ansett for å være en «grå», upersonlig og tilbakeholden statsmann. Likevel virket han til å være disiplinert, kompetent og ikke minst en ufarlig leder som de kunne ha kontroll på.
NUPI-forsker Godzimirski forteller at tv-kanalen ORT svertet Putins motkandidater, noe som bidro til at Putin vant presidentvalget i 2000.
Men ti år senere, på en demonstrasjon i London, holdt Berezovskij opp et skilt. Der sto det: «Jeg bygde deg opp og jeg skal stoppe deg», rettet mot Putin.
Én av årsakene til at forholdet sprakk var Kursk-tragedien 10. august 2000: Putins første store test, på hans 97. dag som president.
Et mannskap på 118 menn var fanget i en atomubåt, 108 meter under Barentshavet. Likevel takket Russland nei til internasjonal hjelp, både fra tilbydere i Norge, Storbritannia og USA.
Putin selv var på ferie i Sotsji. En uavhengig russisk avis publiserte bilder av presidenten som spilte biljard med tittelen «De synker ikke». Det tok presidenten hele fem dager å avbryte ferien, før han ble slaktet i pressen for å ikke bry seg. De framstilte ham som en president som ikke taklet krisen.
– Tv-kanalene oligarkene kontrollerte viste mange ufordelaktige bilder av Putin, forteller Russland-forsker Godzimirski.
Blant annet fikk Putin gjennomgå på et folkemøte i Murmansk der den ferske presidenten møtte fortvilte pårørende, ti dager etter ubåten sank. Til tross for at det ikke var lov med taleopptak på møtet, ble hele transkriberingen publisert i en søsteravis av Berezovskijs avis Kommersant; Kommersant-Vlast.
Angivelig skal ikke Putin ha vært tilstrekkelig informert av sitt eget militære om hvor alvorlig ulykken faktisk var. Dette ifølge New York Times-journalist Steven Lee Meyers, forfatter av boken «Den siste tsar». Og i etterkant av skandalen sa derfor presidenten opp flere av befalene sine, et grep for som skulle vise handlekraft.
Men Putin svarte også med å angripe tv-dekningen av alt som hadde skjedd. Presidenten hevdet at publikum var blitt løyet til av reportere og medieeiere, med Berezovskij i spissen.
I en nyhetssending i beste sendetid på Berezovskijs kanal ORT tok journalisten Sergei Dorenko et kraftig oppgjør med presidentens håndtering. Tv-verten anklaget blant annet Putin for å lyve. (Dette til tross for at Dorenko var blant dem som selv hadde hjulpet Putin til makten ved en stor mengde positiv medieomtale.)
Til slutt endte Berezovskij opp med nesten samme skjebne som Gusinskij:
Kontoret ble ransaket av FSB. Han ble stevnet for retten med påstander om svindel og hvitvasking. Dette var dråpen som fikk ham til å forlate landet.
– Putin tok knekken på Berezovskij. Han ble tvunget til å gi fra seg kontrollen over mediet, forteller Jakub Godzimirski.
Berezovskij solgte alle sine eiendeler i ORT til oligarken Roman Abramovitsj, noe som ga staten tilbake kontroll over kanalen.
I 2012 saksøkte Berezovskij Chelsea-eieren i London, basert på påstander om at Abramovitsj underbetalte ved kjøpet av blant annet ORT. Men Berezovskij tapte rettssaken og ble tvunget til å betale erstatning.
(Chelsea-eier Abramovitsj er i dag blant oligarkene som er hardt rammet av Vestens sanksjoner).
Berezovskij fortsatte likevel å kjempe mot Putin i politisk asyl fra herskapshuset sitt i London. Han erklærte seg som leder av den russiske opposisjonen i eksil, og samarbeidet med Putin-kritiske krefter som etterforsket korrupsjon blant den russiske eliten.
I 2007 sa den tidligere akademikeren Berezovskij til at han ville ha en «ny russisk revolusjon». Dette førte til at Kreml erklærte oligarken som en trussel, basert på Russlands relativt ferske ekstremisme-lov. Russiske myndigheter fornyet kravet om utlevering.
I 2013 ble 67-åringen funnet hengt på badet i ekskonas hus, like utenfor London. Britisk politi erklærte dødsfallet først som selvmord. Senere har en rekke kritikere trukket fram en rekke svært mistenkelige omstendigheter.
Berezovskij ble ett av tretten dødsfall britiske myndigheter flere år etter, i , valgte å etterforske på nytt – med mistanke om russisk innblanding.
Russland-ekspert Godzimirski sier mange mener 67-åringen ble hjulpet:
– Enten direkte, ved at noen fikk det til å se ut som et selvmord, eller ved at han ble trengt inn i et hjørne av ren desperasjon. Sett fra et menneskelig perspektiv er Berezovskijs historie dramatisk og tragisk. Han var den av oligarkene som opplevde det største fallet fra en topposisjon. Han prøvde å slå tilbake fra utlandet, men det gikk ikke. Det kan ha vært en medvirkende årsak til at han kan ha tatt sitt eget liv, sier NUPI-forskeren.
Men Russland-eksperten understreker at det, med all sannsynlighet, har vært flere tilfeller der den russiske statsmakten har tatt i bruk «dødelige midler» overfor meningsmotstandere i utlandet.
– Det er opplagt at russiske myndigheter er kjent for å iverksette den typen tiltak hvis de finner det nødvendig for å straffe noen. Det har vært veldig mange spekulasjoner om at det var en dødsskvadron i Storbritannia på vegne av russiske myndigheter. Men det er vanskelig å skaffe håndfaste beviser på det, sier Godzimirski.
En tredje oligark som forsøkte å trosse Putin var også en periode Russlands rikeste: oljemogulen Mikhail Khodorkovskij.
Tidlig på 2000-tallet var det gode økonomiske tider for den svært innflytelsesrike entreprenøren. Den gråhårede oligarken, med karakteristiske kantløse briller, bygde allerede i trettiårene opp en milliardformue ved å ta over det statlige oljeselskapet Yukos under Jeltsins privatisering.
Men etter at både Berezovskij og Gusinskij var reist i eksil, er det kjent at Putin skal ha avholdt et møte med resten av oligarkene. Der inngikk landets mektigste innen politikk og økonomi en uformell pakt:
Staten skulle holde seg unna oligarkenes milliarder, så lenge de holdt seg ute av politikken. Putin gjorde det klart at er du oligark, er du det på hans premisser, ifølge forfatter Zygar.
Selv om Khodorkovskij uttalte at han ikke hadde noen politiske ambisjoner selv, utfordret han Putins makt.
På et offentlig møte i februar 2003, der Putin hadde samlet en rekke av landets mest ressurssterke forretningsmenn, presenterte oljegiganten en kontroversiell PowerPoint. Foredraget handlet om at den omfattende korrupsjonen i Russland var en brems i landets økonomiske vekst. Tittelen var «Korrupsjon i Russland: En brems i økonomisk vekst».
Den mektige oligarken, som framsto noe nervøs under appellen, beskrev hvordan hele det russiske samfunnet var gjennomsyret av korrupsjon. Putin slo imidlertid tilbake med å anklage Yukos for manglende skatteinnbetalinger. Da Kreml senere offentliggjorde klippet, var Khodorkovskijs kritikk mot Putin og korrupsjon redigert bort, ifølge dokumentaren «Citizen K».
Khodorkovskij forsøkte også å samarbeide med flere amerikanske oljeselskaper, blant annet Chevron og Exxon. Målet var å gjøre Yukos mer økonomisk effektivt og transparent. Putin skal først ha virket positiv til samarbeidet, inntil Yukos’ administrerende direktør begynte å holde foredrag om russisk økonomi og utenrikspolitikk i USA.
Videre ga Khodorkovskij økonomiske bidrag til flere politiske partier i Statsdumaen. Milliardæren støttet de liberale partiene, men støttet også Putins union.
For mange var det lite overraskende at også Yukos’ kontorer ble ransaket av FSB, juli 2003. Khodorkovskij forretningspartner Platon Lebedev ble arrestert. Dette til tross for at Lebedev på dette tidspunktet slet med store helseproblemer.
Arrestasjonen var et klart hint om at Yukos-sjefen selv burde forlate landet. Likevel valgte han å bli.
I oktober ble milliardæren til slutt pågrepet på eget privatfly på Novosibirsk flyplass. Siktet for skattesvindel og hvitvasking, ble Khodorkovskij plassert bak et bur i det som var Russlands første tv-sendte rettssak. Kritikerne kaller det en «show-trial» og mente det var for å ydmyke han.
Og dommen var hard: Først ni år i fengsel for seks tilfeller av bedrageri, to tilfeller av skatteunndragelse og ett tilfelle av tyveri. Påstandene er «en ren løgn fra start til slutt», sa Khodorkovskij selv i sitt siste innlegg under rettssaken. I 2010 stilte myndighetene ham for retten på ny. Straffen ble forlenget til 14 år.
Men i 2014 ble oligarken plutselig benådet av Putin. Under en betingelse om at han ikke skulle være politisk aktiv på minst ett år. Amnestiet av Khodorkovskij kom på et tidspunkt der Putin var under sterkt internasjonalt press før Russland skulle arrangere OL i Sotsji.
I eksil i Europa, blant annet fra Tyskland, Sveits og Storbritannia, har den nå 58 år gamle russeren fortsatt å kjempe mot Putin i opposisjon. Khodorkovskij startet foreningen «Open Russia» og erklærte seg selv som en mulig kandidat til å ta over som statsleder etter Putin.
– Han valgte å etablere seg i Vesten og kjempet for et russisk demokrati. Khodorkovskij fikk smake hva et autoritært styre kan bety for folk, mener Godzimirski.
Filter Nyheter har vært i kontakt med Khodorkovskijs pressetjeneste, men han har ikke hatt anledning til å stille til intervju.
Tilhengerne av Khodorkovskij mente han ble arrestert fordi han hadde brutt Putins uskrevne regel om at oligarkene måtte holde seg ute av politikken.
– Var Khodorkovskij uskyldig dømt?
– At han var helt uskyldig har han ikke selv påstått. Men han ble et slags symbol på oppgjøret mellom statlig og økonomisk makt, svarer NUPI-forsker Godzimirski.
Han utdyper:
– For å si det slik: Går man enda lenger tilbake i russisk historie, til Stalintiden, var det slik at «gi meg et menneske, så finner jeg en paragraf til ham». Khodorkovskij gjorde som alle andre som var med på denne uoversiktlige økonomiske overgangen. Enten måtte man ta alle, eller så måtte man akseptere at dette var en slags nødvendig kostnad.
Den britisk-amerikanske forretningsmannen og Putin-fienden Bill Browder har tidligere fortalt Filter Nyheter at hele denne rettssaken var statuert som et skrekkeksempel for resten av oligarkene, og at den juridiske prosessen utelukkende var politisk motivert.
Ifølge Godzimirski valgte de fleste oligarkene, i etterkant, å finne seg til rette i det politiske systemet uten å trosse Putin.
Jørn Holm-Hansen har russisk politikk og forvaltning som spesialfelt på OsloMet. Han mener det står en viss respekt av oligarkene som tidlig brøt med Putin.
Likevel er forskeren skeptisk til måten Vest-Europa har dyrket eks-oligarkene som helter, uten å ta hensyn til hva de gjorde for å bli oligarker.
– Da oligarkene styrte langt på vei landet på 90-tallet, under kaoset til Jeltsin, trikset og mikset de. Både med innsidekunnskap, kontaktnett og midlene de hadde tjent seg opp fra tiden før Sovjetunionens fall. Ofte i et kaotisk virvar med til dels voldelig karakter, sier han.
Han mener forsøkene til anglo-amerikansk presse til nærmest å framstille dem som «helgener» derfor er tvilsom.
– Det er utrolig mange mennesker i Russland som heller bør bli helgenkåret. Menneskerettsaktivister, uavhengige pressefolk og alle de små, lokale heltene som jeg har forsket på. Mikhail Khodorkovskij kan få en fjær i hatten for å drive med menneskerettighetsarbeid og for å etablere et viktig informasjonssenter. Men han er fremdeles oligark. Det ble han ved å være smart og kynisk.
