Loading
«Nei til krig», var den siste beskjeden på den uavhengige tv-stasjonen Dozhd torsdag kveld 3. mars, der man kunne se alle ansatte forlate redaksjonslokalene, før kanalen gikk rett over til å vise et gammelt opptak av Tsjajkovskij-balletten Svanesjøen.
Dozhd, også kjent som TV Rain, var blitt tvunget av lufta av Putin-regimets siste sensurtiltak – et forsøk på å hindre den russiske befolkningen i å få tilgang til nyhetsjournalistikk og kritikk av Ukraina-krigen.
Svanesjøen-videoen som tv-stasjonen tok farvel med er en referanse til blant annet kuppforsøket mot Mikhail Gorbatsjov i 1991, som skulle stanse hans reformer og oppløsningen av Sovjetunionen. Før kuppmakernes arrestasjon av Gorbatsjov var allment kjent, forsto befolkningen at noe var gått galt i statsapparatet da sovjetisk tv gikk over til å vise det samme opptaket fra Svanesjøen, noe som også hadde skjedd mens tidligere maktskifter var uavklarte.
Nå bruker redaksjonene i Moskva ballettvideoen for å signalisere alvorligheten i Vladimir Putins frontalangrep på pressefriheten.
Sensur, trakassering, trusler, arrestasjoner – og drap – er ingenting nytt for russiske journalister, men de offisielle grepene Putin-regimet har gjort etter invasjonen av Ukraina er de mest drakoniske landet har opplevd på lang tid.
Minst 150 journalister fra russiske redaksjoner har flyktet fra landet, ifølge en uavhengig russisk avis.
Grunnen er et hastevedtak i dumaen, nasjonalforsamlingen i Russland, fredag 4. mars. Lovendringen innebærer at krigen i Ukraina kun skal omtales ut i fra Russlands narrativ om at dette er en «spesial»- eller «fredsbevarende» militæroperasjon som skal redde Ukraina fra nazister og fascister.
Kun informasjon som allerede er godkjent av myndighetene, en versjon som plasserer Russland på den gode siden av krigen, kan formidles. Det er forbudt å beskrive krigen som en «russisk invasjon» eller Russland som den aggressive parten. Nyhetsbildet er blottet for alle de sivile lidelsene.
Med den nye sensurloven risikerer journalister i Russland 15 år i fengsel dersom de sprer «falsk informasjon» om den militære krigen i Ukraina.
Radiokanalen Ekko Moskva, kabel-tv-kanalen Dozhd og nettstedet Meduza (som har base i Latvia) ble alle blokkert. Sensuren var begrunnet med påstander om at de frie mediene oppfordret til ekstremisme og vold, i tillegg til at de fremmet en «systematisk spredning av falsk informasjon om det russiske militærets aktiviteter».
Facebook, Instagram, Twitter, BBC, den amerikanske radiokanalen Voice of America, Radio Free Europe og den tyske tv-kanalen Deutsche Welle (DW), har også mistet tilgangen til sine plattformer i Russland. Fredag 11. mars erklærte russisk påtalemyndighet at Marc Zuckerbergs Meta er en «ekstremistisk organisasjon».
Etter at loven ble innført, har det vært knyttet stor usikkerhet til om også utenlandske journalister som rapporterer på ikke-russiske plattformer vil omfattes av paragrafen. I påvente av en slik avklaring, har medier som CNN, BBC, Bloomberg, CBS, den østerrikske rikskringkasteren ORF, SVT og NRK midlertidig avsluttet virksomheten sin i landet. BBC gikk noen dager senere med engelskspråklige sendinger.
– Nå har vi altså en situasjon der vi er til stede inne i et krigsherjet Ukraina, men ikke i Russland, sa NRKs utenrikssjef Knut Magnus Berge til NTB.
Etter at Kreml Facebook og Twitter på russisk territorium, har russernes søk på ordet «VPN» doblet seg på kun seks dager (fra 4. mars til 10. mars). De blokkerte plattformene har i økende grad lansert personvernbeskyttede nettsteder via det frivillig drevne nettverket Tor.
Tor er et informasjonssystem som tilbyr brukerne elektronisk anonymitet, slik at de skal kunne omgå overvåking og sensur. Tor tilbyr også brukerne tilgang til det som gjerne omtales som «det mørke nett».
Ifølge kan den store etterspørselen etter VPN i Russland reflektere en frykt for at Putin skal avskjære seg fullstendig fra global internettilgang, eller at han vil sette opp en brannmur slik som i Kina. Allerede i 2019 signaliserte Putin at de ønsket en form for internettisolasjon. Noen måneder etter Kreml at de «vellykket» hadde testet ut et slikt innenlands alternativ til et globalt internett.
– I noen tidligere runder med sensur har det kanskje sett mer ut som en test, der myndighetene har vist at de kan gjøre dette med ett eller to spesifikke nettsteder. Nå går de et steg lenger.
Det sier Runa Sandvik, ekspert på digital sikkerhet. Hun er i dag konsulent for blant andre Radio Free Europe og følger sensur-situasjonen i Russland og Ukraina tett.
– De nye grepene gjør også at den yngre, mer oppdaterte befolkningen har færre muligheter til å fortelle nyheter til de som ikke er på sosiale medier, sier hun til Filter Nyheter.
Den kjente hackeren, som har bakgrunn fra Cyberforsvaret i Norge og som infosikkerhetssjef i New York Times, har bitt seg merke i at Russland fredag 4. mars så ut til å hindre Iphone-brukernes tilgang til installering av nye programmer via App Store.
Det kan ha vært for å hindre at russere bruker medienes egne apper til å omgå sensurerte nettsteder, men kan også gjøre det vanskeligere for Iphone-brukere å laste ned VPN-programvare. Sandvik tror regimet ennå kan gå hardere til verks.
– Det er mulig å se for seg krav om identifisering i alle ledd der russerne ikke vil ha muligheter til å koble seg på internett med noen form for privatliv, sier Sandvik.
– Dersom de også blokkerer VPN-løsninger og Tor-browseren, kan dette sammenlignes med Kina. Russere vil kun få servert det som myndighetene vil at de skal se.
Mandag 28. februar opplyste fredsprisvinner og Novaja Gazeta-redaktør, Dmitrij Muratov, at de kommer til å fortsette å kalle «krigen for en krig». Bare fire dager etter så de seg nødt til å fjerne alle artikler de hadde skrevet om krigen, på grunn av den nye loven. I flere dager handlet dekningen deres i stor grad om de økonomiske sanksjonene.
Ifølge redaksjonsledelsen hadde avisa i praksis valget mellom å legge ned driften helt eller å avgrense nyhetsdekningen til forhold innenriks i Russland, blant annet den økonomiske krisen.
Men Novaja Gazeta fortsetter å utfordre grensene for hva som er tillatt innenfor Russlands nye sensurlov: På forsiden av papiravisen 9. mars danset fire Svanesjøen-ballettdansere foran en gigantisk bombe. «En utgivelse av Novaja, laget i samsvar med alle reglene i Russlands endrede straffelov», skrev Russlands mest Putin-kritiske avis.
Den påfølgende uken har avisen fulgt opp med kritiske artikler om krigen og protestene, samtidig som de forsøker å tilpasse seg regelverket. Blant annet lyder teksten i en sak om protestene at: «En 'spesiell operasjon' fant sted nær murene i Kreml: Motstandere av det som nå skjer i Ukraina ble arrestert og dratt av folk med 'Z' på hjelmene».
Novaja Gazeta har publisert lange bildeserier av det de beskriver som protester mot «spesialoperasjonen» i Moskva og St. Petersburg.
En annen fra Ukraina, publisert 12. mars, ble introdusert slik: «Vår spesial-korrespondent (...) om hva hun så personlig». Her viser avisen bilder fra likrom, fysiske skader, sørgende ukrainske familier, rakettprosjektiler og destruerte bygninger.
Både journalister og redaktører i Russlands siste uavhengige tv-kanal, TV Rain, har forlatt hjemlandet i frykt for straffeforfølgelse. Først håpet tv-kanalen å fortsette sendingene sine på Youtube, men etter den nye loven så de seg nødt til å stoppe opp.
På det meste har TV Rain hatt hele 20 millioner seere. Kanalen ble stiftet for 12 år siden, og helt fra oppstarten har redaksjonen vært under konstant press fra russiske myndigheter.
I august 2021 erklærte Rosskomnadzor, Russlands organ for tilsyn og overvåkning av kommunikasjon, informasjonsteknologi og massemediene, at TV Rain var å betegne som «utenlandske agenter». Det betyr at nettsiden deres, utsalgssteder og alt de publiserer på nett, også på Twitter, må merkes med denne «advarselen». Kritikerne mener den juridiske betegnelsen er en måte å stigmatisere uavhengige medier, da dette stempelet gir svært negative konnotasjoner i Russland. I tillegg kan det skremme vekk annonsører.
Til sier TV Rains sjefredaktør, Tikhon Dzyadko, at han fikk en telefon fra en høflig kvinne i Rosskomnadzor bare tre timer etter tv-sendingen om invasjonen som startet den 24. februar. Da fikk han beskjed om ikke «å spre falsk informasjon». Dette lovet han, samtidig som han sa han også måtte formidle utenlandske versjoner av det som skjedde. Tirsdagen etter pakket han og familien sammen alt de kunne få med seg, og forlot leiligheten.
– Russiske statlige nyhetskanaler forteller bare folk gode ting om landet. De sier at alt er bra, landet vårt er flott, USA er en trussel, alle prøver å stjele gassen vår, også videre. Hvis du ser på statlig tv i Russland, er det kun én virkelighet. Den andre virkeligheten er når du åpner døren og går ut på gaten, sa russeren som nå er i eksil.
Nå blir tilstanden i Kyiv beskrevet som fullstendig kaotiske i statsstyrte russiske medier. Ukraina fremstilles som et slags anarki der nazistiske, ukrainske bander raner folk på gata. Ukrainere «skyter mot hverandre og gir oss skylden» sa en gjest på den russiske versjonen av tv-programmet 60 Minutter. På tv-kanalen Russland 1, én av Russlands to største tv-kanaler, skylder de på «ukrainske nasjonalister» som truer sivilbefolkningen.
«De bruker sivile som et menneskelig skjold, posisjonerer bevisst streikesystemer i boligområder og trapper opp beskytningen av byer i Donbas, sier en programleder i Russland 1», ifølge .
Henvisningene til at ukrainerne er styrt av nazistiske og fascistiske ledere har dype historiske røtter i den russiske befolkningen, fordi Sovjetunionen led store tap under andre verdenskrig.
– Da Putin vokste opp, var andre verdenskrig i sentrum for sovjetisk identitet, og fiendene var fascistene, sier Timothy Snyder, professor i historie ved Yale University, til .
Flere statsstyrte medier har de siste ukene trukket svært følelsesladde historiske paralleller mellom dagens «demilitariseringsoperasjon» og Sovjetunionens kamp mot Nazi-Tyskland.
For å rettferdiggjøre invasjonen sprer russiske medier om at Ukraina, på oppdrag fra USA, planlegger et biologisk eller kjemisk angrep på Russland. (Moskva har også bedt om at denne påstanden skal være tema under et møte i FNs sikkerhetsråd). På Kreml-styrte tv-show diskuterer kommentatorer om ukrainske politikere bør henges . I tillegg forteller russiske medier hyppig at det som blir fortalt i vestlige medier er falsk informasjon.
Russiske medier trekker også fram den høyreradikale, amerikanske Fox News-programlederen Tucker Carlson som et eksempel på at det finnes folk i Vesten som støtter Russland. Det amerikanske magasinet har avslørt at Kreml den 3. mars sendte ut et tolv sider langt dokument der de oppfordret statsvennlige russiske medier til å bruke den kontroversielle tv-verten enda mer:
«Det er essensielt å bruke så mange fragmenter av sendingene til den populære Fox News-verten Tucker Carlson, som skarpt kritiserer handlingene til USA [og] Nato, [og] deres negative rolle i å utløse konflikten i Ukraina», beordret Kreml.
Onsdag 9. mars ble et barne- og barselsykehus i Mariupol truffet av russiske raketter, og en rekke internasjonale aviser publiserte bilder av minst to skadde gravide kvinner på vei ut av sykehuset.
Etterpå påsto tv-verten i programmet «The Evening With Vladimir Soloviev» at anklagen om at dette skyldtes russiske angrep var falsk, ifølge medieanalytiker Julia Davis i . Til tross for bildebevisene, hevdet Soloviev at ingen ble skadet. Utenriksminister Sergej Lavrov uttalte dagen etter at det nå totalødelagte barne- og barselsykehuset var tomt, og okkupert av Azov-bataljonen under angrepet.
Den russiske ambassaden i Storbritannia publiserte senere en falsk «faktasjekk» om den gravide kvinnen som ble skadet. I innlegget, som senere ble slettet av , hevder ambassaden at kvinnen er en sminkør og en skuespiller som «spilte» flere av de gravide kvinnene da sykehuset ble bombet.
har senere opplyst om at den ene gravide kvinnen døde etter å ha blitt fraktet ut av sykehuset, mens bloggeren som ble beskyldt for å være en skuespiller har overlevd og fødte dagen etter.
I starten forsøkte statsstyrte medier å unngå å kalle Ukraina-invasjonen for en krig. Etter hvert har de i økende grad måttet erkjenne at det som skjer faktisk er krigshandlinger, men de framstiller det som en nødvendighet for å «redde» Russland fra nazistene i nabolandet.
Da krigen brøt ut 24. februar ble flere byer i Ukraina truffet med missiler og bomber. På ettermiddagen beskrev en russisk korrespondent i Donetsk situasjonen som «helt rolig».
«Det er ingen panikk her i det hele tatt. Livet går som vanlig i byen. Kollektivtrafikken fungerer, butikkene åpner seg, folk skynder seg til jobb», sa han til den Gazprom-kontrollerte tv-kanalen NTV, ifølge medieanalytiker Francis Scarr i BBC Monitoring.
Dagen etter, 25. februar, skrev den uavhengige avisen Moscow Times om hvordan statsstyrte nyhetssendinger viste fram bilder av at alt så ut til å være stille og fredelig på Majdanplassen i Kyiv. Allerede natten i forveien hadde det vært rakettangrep mot hovedstaden, og befolkningen var anbefalt å holde seg i bomberom.
På et talkshowprogram sa kommentatoren Vladislav Shurygin at «uansett hvor rart eller kynisk det høres ut, er dette [invasjonen] faktisk humant fordi det lar alle rundt forhindre en stor massakre. Ved å immobilisere Ukraina blir liv spart», skriver medieanalytiker Scarr på Twitter.
Han har fra dag til dag oversatt og rapportert om hvilke grep de statsstyrte tv-kanalene tar for å legitimere invasjonen, fram til også han ble sendt hjem.
Geir Hågen Karlsen, oberstløytnant ved Forsvarets høyskole har tidligere fortalt at han tror Putin har undervurdert de innenrikspolitiske konsekvensene av krigen, spesielt når stadig flere døde russiske soldater kommer til å bli sendt hjem i kiste.
Mens det ukrainske forsvaret opererte med tall på hundrevis av drepte russiske soldater allerede første dagen av krigen, ble ikke dette temaet diskutert i russiske medier før 2. mars. Først da erkjente Russland at 498 russiske soldater hadde mistet livet. (Samme dag sa det ukrainske forsvarsdepartementet at 5 840 russiske soldater var drept).
Oberstløytnant Karlsen forteller at ved tidligere militæroperasjoner, da russiske soldater kom hjem i kister, tok det kort tid før både familier og lokalavis-redaktører fikk klar beskjed fra myndighetene om at dette var noe de ikke skulle prate høyt om.
– Russiske myndigheter ser at dette ikke er populært, og det blir den samme tragedien nå. Nå kommer et større antall russiske soldater i kiste. Det er ikke snakk om halvkriminelle og leiesoldater; dette er alle russiske soldater.
Flere vestlige etterretningseksperter mener Putins krigføring har gått dårligere enn han selv forventet, og at russerne mangler forsyninger og utstyr. Likevel formidler russiske medier kun bilder av ødelagte ukrainske maskinvarer og våpen. De milelange konvoiene av russiske stridsvogner på vei inn mot de ukrainske storbyene blir heller ikke nevnt, ifølge medieanalytikere.
De siste ukene har spørsmålet om hvor mange russere som egentlig tror på Putins historiefortelling vært reist i en rekke vestlige medier. Men virkningen av den massive propagandaen er vanskelig å vurdere på avstand.
Alle russere har merket at rubelen har kollapset etter de vestlige sanksjonene. Men selv om de økonomiske sanksjonene smerter, betyr det ikke sikkert at russerne som kun følger russisk tv er tilstrekkelig opplyst om hvorfor de er innført.
Levada-senteret er et målingsinstitutt som lenge har forsøkt å arbeide uavhengig fra myndighetene, blant annet ved å ha spørreundersøkelser ute blant russere på gata. Deres siste måling, utført noen få dager før invasjonen, viste at Putins popularitet var stigende og at et økende flertall støttet invasjonen. Men også deres metoder kommer til kort når deltakerne frykter å bli straffet for å uttale seg kritisk om krigen.
En fersk meningsmåling fra et statlig målingsinstitutt viser at hele 74 prosent av russerne støtter krigen.
– Meningsmålingene viser ikke hva som ligger bak. Gitt den politiske risikosituasjonen de står i, kan vi ikke vite om de som sier at de støtter Putin sier det fordi de er enige, eller fordi de tenker at de ikke kan svare noe annet, sier Kirsti Stuvøy, førsteamanuensis ved NMBU og forsker på sivilsamfunn i Russland.
Før BBCs russiske nettsted ble blokkert, ble de besøkt av mer enn ti millioner personer. Denne tredoblingen av trafikken er noe kanalen selv vurderer som et tydelig signal på at russere ønsker pålitelig informasjon om hva som skjer i Ukraina. I storbyene fortsetter også protestene mot krigen hver eneste dag. Per 15. mars er mer enn 15 000 demonstranter pågrepet.
Men en problemstilling reist i blant annet The Guardian er om også den russiske befolkningen, dersom det blir svært teknisk og komplisert å koble seg til VPN-nett, på sikt vil miste motivasjonen til å oppsøke alternativ informasjon til statskontrollerte medier.
Grovt forenklet kan den russiske befolkningen fordeles mellom den eldre og den yngre generasjonen. De eldre, som kun følger med på russisk propaganda på tv, tror i størst grad på narrativet som formidles på tv. Mens de yngre følger med på sosiale medier, nå via VPN, og forsøker å overbevise foreldre og besteforeldre om at informasjonen er falsk.
For noen familier har den statlige propagandaen ført til at de i lang tid har unngått å gå inn i politiske diskusjoner.
– Det var et meningsmangfold før krigen, og jeg antar at det fortsatt er der. Samtidig observerer vi at folk står i utfordrende samtaler med venner, familier og kjente. Det er frustrasjon og fortvilelse rundt det. Jeg tror at motsetningene vi så før krigen, skjerpes med tilspissing og ensretting av narrativet, sier Stuvøy til Filter Nyheter.
Stuvøy påpeker at sivilsamfunnet i Russland er en mangfoldig gruppe.
– Vi har dessverre sett at det har blitt tatt grep mot sivilsamfunnet over tid, også før krigen. Myndighetene har prøvd å forme sivilsamfunnet i sitt bilde, og vi ser at det russiske sivilsamfunnet stadig har tilpasset seg de statlige grepene.
Hun mener den radikale tilspissingen av den statlige propagandaen, sammen med økte fengselsstraffer for å si imot, har gjort det enda vanskeligere å være i opposisjon etter at krigen brøt ut.
– Innføringen av økt fengselsstraff mot dem som demonstrerer, bøter, massivt politioppbud og voldsbruk bidrar til å øke den enorme risikoen det russiske sivilsamfunnet har måttet navigere i allerede før krigen, sier Stuvøy.
Kvelden 14. mars stormet Marina Ovsyannikova, redaktør i Kanal én, inn i en direktesendt nyhetssending. Kanal én er blant Russlands mest populære tv-kanaler.
På skiltet hennes sto det «Stopp krigen. Ikke tro på propaganda. De lyver til deg».
Ovsyannikova hadde på spilt inn en video der hun beskrev det som skjer i Ukraina som kriminelt, og tok et oppgjør med sin egen arbeidsplass:
– Dessverre har jeg de siste årene arbeidet for Kanal én, og promotert Kreml-propaganda. Jeg skammer meg over det akkurat nå. Jeg skammer meg over at jeg tillot at løgner ble fortalt fra tv-skjermen, og for at jeg lot russiske folk bli zombifisert. Vi var stille da alt dette startet i 2014. Vi protesterte ikke da Kreml forgiftet Navalnyj. Vi fortsatte bare å se på dette umenneskelige regimet, sier hun i videoen.
Novaja Gazeta la senere ut et bilde av opptrinnet på , men selve plakaten var sensurert: «Det er forbudt for oss å overføre innholdet i henhold til Rosskomnadzor og straffeloven».
Marina Ovsyannikova ble umiddelbart arrestert. Dagen etter uttalte Kreml at kvinnen som avbrøt tv-sendingen var en «hooligan».
