Økende EU-motstand eller kortvarig toll-sinne?

I en ny EU-måling – utført etter rabalderet om tollen på jernlegeringer som rammer norsk industri – ser motstanden mot EU ut til å ha økt i Norge målt mot mars i år. Bare 33 prosent oppgir at de i dag ville stemt ja til EU, mens 53 prosent sier nei. På er det bare 14 prosent av de spurte som ikke tar stilling, mot 20 prosent tidligere i år. – Mange har opplevd at EØS-avtalen gjorde at vi var på innsiden. Nå opplever mange at det ikke er slik likevel i denne saken, og at Norge blir straffet av Brussel. Det slår negativt ut for ja-siden, sier valgforsker Jonas Stein ved Universitetet i Tromsø til VG, med henvisning til tollsaken.

Ifølge bakgrunnstallene har mange Ap-velgere flyttet på seg. Fra et tydelig ja-flertall 48-34 i mars, er tallet nå 42-44, altså et overtak for nei-siden. «Målingen sier noe om hvorfor statsminister Jonas Gahr Støre er så lite interessert i å løfte EU-spørsmålet», skriver politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim i Aftenposten. Han påpeker også at påtroppende Høyre-leder (og EU-entusiast) Ine Søreide «har litt å jobbe med», med hele 37 prosent nei til EU blant Høyres velgere.

Udokumenterte Antifa-skremsler

Udokumenterte Antifa-skremsler

En av de øverste lederne i sikkerhetstjenesten FBI, Michael Glasheen, kalte i går den anti-fascistiske bevegelsen «Antifa» den største terrortrusselen innenriks i USA under en kongresshøring. Til tross for at han hevdet at Antifa nå er FBIs største bekymring og «den mest akutte voldstrusselen vi står overfor», klarte han ikke å begrunne de dramatiske påstandene, som er i strid med all kjent informasjon om trusselbildet. President Donald Trumperklærte i september «Antifa» som en terrororganisasjon, mens det i virkeligheten er en merkevare for utallige frittstående, løse nettverk og enkeltpersoner som har såkalt direkte aksjon mot nazisme og fascisme som eneste fellesnevner.

Både amerikanske justismyndigheter og uavhengige forskere var så sent som i fjor omforent om at høyreekstremisme er det dominerende motivet for politisk vold i USA, men Trump-administrasjonen har det siste året underslått statistikk og rapporter som bestrider presidentens framstilling

** EUs forbud mot salg av nye bensin- og dieselbiler fra 2035 skal utvannes, ifølge Manfred Weber, medlem av Europaparlamentet, som sier at det totale «forbudet mot forbrenningsmotorer som teknologi er lagt bort». Avgjørelsen skal kunngjøres av Europakommisjonen førstkommende tirsdag.

** En fjerde tenåring er siktet etter eksplosjonen på Strømmen i oktober, der en håndgranat gikk av ved et serveringssted.

**Etter en kort etterforskning henlegger Politiet sikkerhetstjeneste (PST) etterforskningen av Kongsberg Discovery. Det skjer etter at det i oktober ble det kjent at selskapet, en del av det statseide Kongsberg Gruppen, i årevis har solgt strategisk viktig utstyr til en kunde som systematisk har videresolgt teknologien til Russland. PSTs begrunnelse er at intet straffbart forhold er bevist. 

USA vil beslaglegge flere tankskip

USA forbereder ytterligere beslag av tankskip som frakter venezuelansk olje. Det opplyser kilder . Tidligere denne uken ble tankskipet Skipper beslaglagt, og dette er første gang et venezuelansk skip tas under amerikanske sanksjoner, som har vært gjeldende siden 2019.

Tiltaket skjer parallelt med en militær opptrapping i det sørlige Karibia og press fra Trump-administrasjonen for å få president Nicolás Maduro fjernet. Flere skipseiere og operatører vurderer nå å utsette eller stanse seilaser fra Venezuela. Nye beslag kan også omfatte skip som frakter olje fra andre land under amerikanske sanksjoner, som Iran. USA har innført sanksjoner mot seks supertankere og fire venezuelanske personer, inkludert familiemedlemmer til førstedame Cilia Flores.

Venezuela kaller beslagleggelsen for «tyveri», mens USA sier tiltaket er en del av kampen mot et svart marked for olje som finansierer illegitime regimer.