Nyvalg i Spania etter boligprotestene

Spanias statsminister Pedro Sánchez kunngjorde i en tale i morges at han skriver ut nyvalg 29. november. Den direkte foranledningen var at hans forsøk på å dempe boligkrisen i landet ble nedstemt i parlamentet før helga, men den sosialistiske statsministeren var fra før presset av blant annet innvandringsdebatt og korrupsjonsskandaler i sin innerste krets.

Spania har de siste to ukene vært preget av store demonstrasjoner og sitt-ned-aksjoner etter at et eiendomsselskap fikk rettslig medhold og politiets hjelp til å kaste ut 87 år gamle Maricarmen Abascal fra en leilighet i Madrid der hun bodde i 70 år – til husleien ble flerdoblet som følge av et oppkjøp. Symbolsaken forsterket søkelyset på politikernes manglende regulering av bolighaier, investeringsfond og banker som profitterer på byleiligheter som tidligere var oppnåelige for lavtlønte unge og minstepensjonister. 

Demonstrasjonene presset i forrige uke fram hastelovforslag fra Sánchez’ mindretallskoalisjon om blant annet en stans i utkastelser av sårbare leietakere fram til 2030 og en toårig begrensning av både husleieøkninger og investeringsfondenes kjøp av bygårder. Ingen av forslagene fikk flertall i parlamentet fredag, og Sánchez’ parti PSOE vil nå bruke boligsaken til å mobilisere velgere på venstresiden mot opposisjonen de neste ukene. Det må i så fall bli mange velgere: tilsier at konservative Partido Popular (PP) nå har rundt åtte prosentpoeng høyere oppslutning enn PSOE, og kan danne flertallskoalisjon med høyreradikale Vox, kjent for Franco-svermeri, innvandrerfiendtlighet, ultranasjonalisme og anti-feminisme.

Sánchez i talen om nyvalget mandag, ifølge Politico: «Dere må bestemme om dere vil bli del av ytre høyre-bølgen som gir regresjon hvor enn den regjerer, eller om du vil at Spania skal forbli en bastion av åpenhet, sosial rettferdighet og ansvarlighet for miljøet».

– Utmattende

Marian Hussein tar ikke gjenvalg som nestleder i SV. Hun fortalte tidligere i høst at hun vurderte å trekke seg som følge av belastningen fra sjikane som ofte er rasistisk motivert, og bekrefter i et innlegg på Facebook i dag at det er begrunnelsen: «[det har ] vært utmattende å bli møtt i viktige politiske [saker] med rasisme og hets. Det gjør noe med ikke bare oss med minoritetsbakgrunn, men hele storsamfunnet. Når mennesker betviler din rett til å være et sted, faller ansvaret på deg for gang på gang å bevise at du fortjener å være der. Det gjør samfunnet vårt fattigere når noen alltid må kjempe i en brattere motbakke. Kommentarene kommer uansett tema. Skriver jeg en status eller er i et presseoppslag om pensjon, eller Nav-reform så kryper de fram. Voksne mennesker som lirer av seg drøye meldinger som de ikke ville turt å si ansikt til ansikt. Det kan være naboen din, faren din, eller bestemora di. Det har blitt et enormt samfunnsproblem», skriver Hussein.

Både SVs leder Kirsti Bergstø og nestleder Lars Haltbrekken stiller til gjenvalg, ifølge NRK.

Frykter eskalering i skoleopptøyer

Nær 500 skoler er mandag stengt i Frankrike mens det er ventet opptrapping i aksjonene der elever i tenåra protesterer mot blant annet forfalne skolebygg, for store klasser, høyt lærerfravær og sosial ulikhet i lycee-systemet. 

De i utgangspunktet fredelige skoleblokadene og demonstrasjonene utviklet seg i forrige uke til opptøyer flere steder, med angrep på skoleansatte, gateslag med opprørspoliti og brannstiftinger ved flere titalls skoler. Utdanningsminister Edouard Geffray mener eskaleringen skyldes aktivister, «særlig fra ytre venstre», utenfor den opprinnelige bevegelsen som har kuppet den for å utøve vold. 78 skoleansatte er skadet, ifølge myndighetene. Minst 5000 personer – de aller fleste mindreårige – har blitt arrestert siden uroen startet, ifølge nyhetsbyrået AFP. Amnesty i Frankrike mener politiets maktbruk har vært uproporsjonal. 

Regjeringen og lokale myndigheter prøver nå å balansere håndtering av selve opptøyene med løfter om skolepolitiske tiltak som kan dempe gemyttene. Statsminister Sébastien Lecornu signaliserte i går blant annet midler til å forbedre skolebygg, omorganisering av skolehverdagene og endringer i opptakssystemet til franske universiteter, men aktivistene mener løftene er for lite konkrete.

– Ny russisk doktrine for angrep på sivil infrastruktur

En russisk drone traff i går Nordbrua i Kyiv. Det var fjerde dag på rad med angrep på byens broer over Dnipro. Russland har aldri tidligere angrepet disse broene. Institute for the Study of War (ISW) talte seks angrep på Sør- og Nordbrua fra 1. til 3. oktober. Trafikken over elva er kraftig forstyrret,

Broangrepene fulgte rett etter et større angrep på kraftforsyningen. Natt til 30. september ble energianlegg i og rundt hovedstaden angrepet med nær 190 droner og missiler, ifølge president Volodymyr Zelenskyj. Sju ble drept, og nettoperatøren måtte innføre nødutkoblinger i Kyiv og tre andre regioner. Statsminister Serhij Koretskyj kalte det det første massive, kombinerte angrepet på energianlegg siden forrige fyringssesong.

Angrepet var varslet. Russlands forsvarsdepartement sa i slutten av august at det forberedte et bombardement av ukrainske energianlegg, som gjengjeldelse for ukrainske angrep på russiske drivstoff- og energianlegg. Kreml avviser at sivile er mål.

Zelenskyj sa lørdag til Reuters at ukrainsk etterretning har sett dokumenter som beskriver en «ny doktrine» for angrep på sivil infrastruktur. Målet skal være å presse folk ut av Kyiv og andre byer før vinteren. Dokumentene er ikke offentliggjort. Zelenskyj varsler flere angrep på russiske raffinerier som svar. Russisk UD ber utlendinger forlate Kyiv og sier angrepene vil fortsette.

** Ytre høyre i Brasil kan være på vei mot sin største seier i nyere tid etter sjokkresultatet i første runde av presidentvalget i går. Flávio Bolsonaro – sønnen til eks-president Jair Bolsonaro, dømt for å prøve å kuppe forrige valg  – fikk 47 prosent av stemmene mot 45 prosent til president Luiz Inácio Lula da Silva. Siste valgomgang er 25. oktober.

** Danmarks svar på Kripos, NSK, etterforsker hvem som kan stå bak at 8,8 millioner danske fødselsnumre (CPR) er på avveie etter at uvedkommende utnyttet en bedrift med lovlig søketilgang til å tappe alle data. (Det høye antallet numre skyldes at databasen rommer døde og utflyttede i tillegg til dagens danske folkeregistrerte).

** Estlands 1. brigade flytter fra Tapa til en utvidet base i Jõhvi, under 50 kilometer fra russergrensen, som ledd i en ny doktrine om å møte et russisk angrep allerede ved grensen.

** Regjeringen vil innføre et midlertidig, omfattende forbud mot KI-briller (døpt «pervo-briller» av skeptikerne) på offentlige steder som parker, badestrender og kjøpesentre; sykehus og andre helseinstitusjoner; i skoler, barnehager, lekeplasser og fritidsklubber; samt i treningsanlegg med garderober. Digitaliseringsminister Torgeir Micaelsen (Ap) vurderer om forbudet også skal gjelde universiteter og høyskoler.

** Et tankskip på vei inn gjennom Hormuzstredet ble mandag anropt av Den iranske revolusjonsgarden (IRGC) og beordret å snu for å unngå angrep. Kapteinen etterkom ordren, melder UKMTO. Hendelsen skjedde 11 nautiske mil nord for Khasab i Oman. /

** En 28 år gammel ansatt ved pestinstituttet i Sjelekhov i Russland døde i går. Uavhengige russiske medier hevder hun knuste et reagensrør med pestbakterier, og folk frykter utbrudd av lungepest. Fem sykehus er stengt, men myndighetene avviser lekkasje.