Loading
LUDVIKA: Dagen før flere hundre nynazister skal demonstrere i gatene i byene Ludvika i Dalarna og Boden i Nord-Sverige valgte lederen av den norske delen av «Den nordiske motstandsbevegelsen» å la seg intervjue, etter at vi først fikk tak i ham på Lidl-butikken i Ludvika der han jobber.
Forwald gjør det klart at det i utgangspunktet er uaktuelt å snakke med Filter Nyheters journalister på grunn av tidligere artikler om den nazistiske organisasjonen. (Les alle artiklene her). Han stiller til intervjuet med to andre sentrale medlemmer i Norge: Tommy Nyberg og Martin Oppegaard, som driver organisasjonens nettsted og filmer hele møtet med mobilkamera.
– Vi anser dere som blant de verste til å forfatte det vi ser som propagandaartikler om oss. Vi ser vel ikke helt hva vi har å vinne på å svare på hva dere har å spørre om, mildt sagt, sier 39-åringen.
Forwald opplyser at han, i motsetning til de svenske lederne i DNM, ikke står på på valg til Riksdagen til høsten. Men i Ludvika kommune står han på tredje plass på «partiets» lokalvalgsliste.
– Jeg stiller til kommunevalg. Jeg er jo norsk statsborger, så da begrenser det seg, sier nazistlederen.
– Når dere skriver og taler så er det ikke så mye demokrati å spore?
– Vi mener det vi står for er mer demokratisk enn dagens demokrati er, og definitivt den typen demokrati dere står for, sier han med henvisning til Filter Nyheters journalister.
Da Sylvi Listhaug måtte gå av som justisminister tidligere i år, reagerte Haakon Forwald med å skrive et innlegg på organisasjonens nettsted der han beskrev hvorfor han mener det er nødvendig med «utenomparlamentarisk» kamp, i tillegg til å bruke partipolitikk som et «middel». Vi er fast forankret og fanatisk hengivne til vår nasjonalsosialistiske verdensanskuelse, og er beredt til å inn i døden forsvare vår tro (...) Vi er den totale motpolen til dagens etablerte partier og politikere. Vi er fanatiske og vil til siste bloddråpe kjempe for vårt folk, og det er disse ingrediensene som til slutt vil lede oss til seier», skrev nazisten.
– Hva legger du i at dere er «fanatiske» og skal «kjempe til siste bloddråpe»?
– Nøyaktig hva jeg skrev.
– Det kan høres ut både som noe voldelig fram i tid eller noe som skal skje nå, det er litt vanskelig å tolke?
– Det er litt som et fotballag som sier at de skal kjempe til siste blodsdråpe for å vinne, det er ikke noe verre enn det.
– Tror du at deres organisasjon og et fotballag blir oppfattet likt i offentligheten?
– Nei, sikkert ikke. Men det får være åpent for tolkning.
I Sverige vakte det oppsikt da avisa Dagens Nyheter tidligere i april skrev at . Forwald bekrefter at organisasjonen jobber med å få medlemmer som knapt har begynt på videregående skole.
– Vi har jo aldersgrense for å være aktivt medlem, men å sympatisere med organisasjonen kan hvem som helst gjøre.
– Aldersgrensen er 16 år?
– Vi bedømmer det litt individuelt. Visse kan være 15-åringer som kanskje er betydelig mer voksne enn en 18-åring, så det er vel fra tilfelle til tilfelle. Som regel er det 16 og oppover.
– Skjønner du at skoleansatte og myndighetene blir bekymret?
– Bekymret for å ha feil meninger? Nå skal vel ikke skoleansatte legge seg opp i hva ungdommer står for politisk, kanskje. Det får være opp til elevene hva de står for, hvordan de organiserer seg og hva de gjør på fritiden.
Under gatedemonstrasjoner i fjor har Den nordiske motstandsbevegelsen gått med plakater med bilder av svenske politikere, journalister og samfunnsdebattanter som de anser som «folkeforrædere».Parallelt gjør organisasjonen det klart hvilken skjebne de ønsker meningsmotstandere, blant annet med klistremerker med en hengeløkke i en lyktestolpe, påført teksten «reservert for folkeforrædere». I Falun i fjor ropte Forwald og de andre nazistene taktfast navn på politikere fulgt av «folkeforrædere!».
– Hvorvidt det skal ropes navn i år... vet jeg ikke. Men i så fall er det jo to personer her som kunne gjort seg fortjent til å få navnet sitt ropt opp, kanskje.
– Hva mener du med det?
– At dere aktivt motarbeider vår organisasjon og vår politikk og står for hva vi anser er… ja, nei, altså, dere er jo bitre fiender av organisasjonen
– Skjønner du at jeg synes det er ubehagelig at du sier det samtidig som dere bruker materiell med hengeløkker der det står «reservert for folkeforrædere»?
– Det er symbolikk. Det er symbolikk. Du fatter jo selv at… altså, det er politikk.
– Er hengeløkker politikk?
– Ja, det er det. Hengeløkker som symbol er.. eh, det er jo politikk, så klart.
– Jeg oppfatter det ikke sånn.
– Nei, nei, men da har du en annen oppfatning.
Storavisa Expressen skrev denne uka om hvordan svensk politi tar jaktvåpen fra straffedømte medlemmer av Den nordiske motstandsbevegelsen og hindrer nye våpenlisenser.
Filter Nyheter har tidligere skrevet om at PST og politiet jobber på tilsvarende måte i Norge. «Det er klart vi ser det som bekymringsfullt når personer tilknyttet et ekstremt miljø har tilgang på våpen», sa kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken i Politiets sikkerhetstjeneste.
– Det er vel propaganda eller et strategisk trekk fra systemet for å bruke i avisartikler og annet utad for å vise at de tar dette på alvor eller gjør noe for å bekjempe den «høyreekstreme trusselen», sier Forwald.
Han mener det ikke er noen frykt for organisasjonen hans ute i samfunnet.
– Frykten er det mediene som skaper, i deres egne hoder og deres egne artikler. De fleste folka men treffer på gata eller i hverdagen har ikke den irrasjonelle frykten som mediene har… eller, irrasjonelle… altså, når vi tar makten så vil det jo bli en folkedomstol, så sånt sett så har man jo noe å frykte.
– Og da skal folk henges?
– Nei.
– Ingen?
– Ingen kommentar. Men... så klart, altså... folkedomstol - hva eventuelle straffeutmålinger skulle være er helt umulig for meg å spekulere i men… nei, ikke henges, nei.
Svært mange av medlemmene i Den nordiske motstandsbevegelsen er straffedømt, mange for vold. En lang rekke av lederskikkelsene i organisasjonen er blant annet dømt for voldshandlinger mot politiet og motdemonstranter. Offisielt er ikke «offensiv vold» tillatt, men DNM opererer med en definisjon av selvforsvar som er mildt sagt omfattende.
– Begynner det ikke bli en ganske tynn forklaring å kalle dette selvforsvar etterhvert som det blir veldig mange hendelser?
– Nei, det blir jo ikke mindre sant fordi det skjer ofte, sier Forwald.
– Hva er det som skjer?
– Det spørs hvilke tilfeller du refererer til, men et vanlig scenario er at vi har en flygebladsutdeling, det dukker opp motdemonstranter som går til angrep og forsøker å rive flygeblader ut av hendene våre, spytter og blir knuffet vekk og irettesatt på et eller annet vis, politiet går i mellom og veiver løs med batonger og det oppstår… sånne situasjoner. Og da er det vi som dømmes i ni av ti tilfeller.
Natt til 9. april i år ble tre av Forwalds underordnede men sentrale meningsfeller - Tommy Olsen, Ronny Bårdsen og Jan-Christopher Pedersen, pågrepet av politiet i Kristiansand for å ha hengt opp bannere med hakekors og påskriften «Vi er tilbake». Mennene er siktet for hatefulle ytringer, etter den såkalte rasismeparagrafen - en unik straffeforfølging i norsk sammenheng.
– Ble dere i ledelsen enige om å bruke den symbolikken den dagen?
– Ingen kommentar.
– Det tar jeg som et ja?
– Du får ta det som du vil.
Både i Sverige og Norge blir medlemmene i Den nordiske motstandsbevegelsen holdt under tett oppsikt av henholdsvis Säpo og Politiets sikkerhetstjeneste. Forwald følger logikken om at myndighetene frykter terrorhandlinger eller vold fra enkeltpersoner tiltrukket av organisasjonen, men mener det er en overdrevet frykt.
– På det grunnlaget kan man gå i så og si et hvilket som helst miljø og gå etter potensielle.. altså det kan være islamister, det kan være Frp… potensielt sett i fremtiden kan det være overalt. Men klart, det er mange nordmann som har massinnvandring og flerkultur langt faen opp i halsen, så teoretisk sett så er det jo mulig at en person som sympatiserer med oss kan være, teoretisk sett, en potensiell person som skulle brenne ned et asylmottak.
– Gjør dere faren større eller mindre for at det faktisk skjer?
– Vi gjør definitivt faren mindre for at det skjer, for vi mener at det er helt feil vei å gå. Det ville jo vært en helt merkelig strategi og taktikk for en organisasjon å anse det som en bra vei å gå.
– Hvilke norske politikere er «folkeforrædere»?
– Tja. De fleste. Men jeg har ikke noe lyst til å ramse opp. I så fall sier jeg ingen kommentar.
– Men i Sverige peker dere på bestemte…?
– Jo, men det er personer som skiller seg ut. Ved en kommende demonstrasjon dersom man skulle gjort noe lignende (i Norge) og ropt opp navn så hadde vel vi plukket ut noen bra navn vi også.
