Loading
LUDVIKA: Ved frysedisken i en stor, søndagsåpen Lidl-butikk i den svenske småbyen Ludvika i Dalarna, står Norges ledende nynazist i den tyske lavpriskjedens mørkeblå uniformsskjorte og sørger for at frossenpizzaene har riktig pris.
Haakon Forwald (39), som bare for en måned siden erklærte på nettet at «vi er fanatiske og vil til siste bloddråpe kjempe for vårt folk» har en kollega som bærer navneskiltet «Mohammed». I kassa sitter en annen mørkhudet kollega.
Forwald snakker lavt og er høflig. Han er villig til å svare på spørsmål fra Filter Nyheter, sier han, utenfor arbeidstid.
- Det må bli i morgen før jobb. Jeg jobber 13 timer i dag, så i dag orker jeg ikke, da kommer jeg til å være helt utslitt, sier Forwald.
Det er under to døgn til han skal ta av seg Lidls arbeidsantrekk, ikle seg en annen uniform og lede an i flere hundre høyreekstremes 1. mai-tog gjennom den ellers døsige byen han innvandret til for fem år siden.
Det er her flere av lederne i «Den nordiske motstandsbevegelsen» (DNM) har bosatt seg. Og for tredje år på rad kupper nynazistene arbeidernes dag i Dalarna. Rundt to hundre politifolk med droner, hester og full opprørsutrustning er på vei for å holde høyreekstremistenes demonstrasjon adskilt fra motmarkeringer og mindre spissede 1. mai-arrangementer, dit regjeringen har sendt to statsråder – forsvarsministeren og kultur- og demokratiministeren – som motvekt.
Industribyen Ludvika med sine 15 000 innbyggere er i begivenhetenes sentrum. Her sitter Pär Öberg (45), selverklært «nasjonalsosialist» og talsmann for DNM, i kommunestyret, på grunn av en lei inkurie hos Sverigedemokraterna.
Nå frykter flere lokalpolitikere Filter Nyheter har snakket med at nazistene vil vinne et helt ekte mandat i valget til høsten. De etablerte partiene har spekulert i om nazistene kommer til å bostedsregistrere sympatisører fra andre deler av landet i Ludvika. Det holder å ha hatt adresse her i 30 dager for å kunne stemme. Ett mandat krever bare rundt 350 stemmer.
Pär Öberg står øverst på nynazistenes Ludvika-stemmeseddel i 2018. Han ringer på et tidspunkt Filter Nyheter for å si at det er «en av de verste avisene i Norge» og at vi må «ta konsekvensene» dersom vi oppsøker ham hjemme på hans hemmelige adresse én gang til.
– Jeg kalte dem idioter i et avisintervju en gang. Da ble det liv, må dere tro!
Det sier Benny Rosengren (61), mangeårig kommunepolitiker for det innvandringskritiske partiet Sverigedemokraterna (SD) i Ludvika. Han byr på wienerbrød i partiets trange kjellerlokaler noen minutter med bil utenfor sentrum, der veggene er prydet med avisutklipp fra vellykkede utspill om islam, tiggerforbud, arbeidsledighet og boligpolitikk. Han klarer ikke helt å fatte at nazistene er på en slags fremmarsj i hjemkommunen.
- Det er ufattelig, faktisk. Det er jo ikke så mange år siden andre verdenskrig. Jeg forstår ikke at de får med seg noen i det hele tatt. Det er så dumt, det er så sykt. Å fornekte holocaust? Det er så mye dumt, sier Rosengren.
Det var Sverigedemokraterna som – ufrivillig – sørget for at Pär Öberg og Den nordiske motstandsbevegelsen havnet i kommunestyret. I 2014 var SD i ferd med å gjøre et brakvalg, med flere mandater enn avklarte politikere, og lot derfor valglisten være «åpen».
Slik systemet var den gang innebar det at personstemmer var avgjørende også hvis kandidater ble ført inn uten partiets medvirkning. Pär Öberg sto ikke på lista, men 18 velgere skrev Öbergs navn på Sverigedemokraterna stemmesedler. Det holdt til ett mandat i et valg der SD gikk markant fram i store deler av Sverige, inkludert Ludvika. Det samme skjedde i nabokommunen Borlänge, der den straffedømte nazisten Pär Sjögren kunne kuppe en varaplass (som senere ble fast) gjennom 21 innskrivinger.
SD i Ludvika vil ikke ha noe med Öberg å gjøre. Rett etter valget forsøkte de å ta fra Öberg mandatet fordi han opererte med hemmelig adresse, forteller Rosengren, men dette lykkes ikke. Rosengren sier at partiet også organiserte møter der Öberg stilte med «livvakter» og hardnakket hevdet at han var «demokratisk innvalgt».
– Men det er han jo ikke! Selv om det er gjort på korrekt måte, så er det jo ikke demokratisk. Han har jo gått inn i et parti som han ikke deler meninger med, sier 61-åringen.
Resultatet ble at Öberg på papiret er SD-representant i Ludvika kommunestyre, selv om han ikke er medlem av partiet eller har ytret ønske om å bli det. Skriftlige forslag fra nazisten kommer formelt sett fra Sverigedemokraterna, selv om Öberg signerer dem med navnet sitt og tyr-runen, som er logoen til Den nordiske motstandsbevegelsen, forteller Rosengren. Fra talerstolen signaliserer Öberg at han representerer Den nordiske motstandsbevegelsen.
Samtidig har nazistene ofte møtt opp som en mannsterk, taus heiagjeng for Öberg under kommunestyremøtene. Gjerne er de 10-15 stykker i salen, ifølge Rosengren. De langtekkelige lokalpolitiske møtene direktesendes til DNMs medlemmer med et eget kamera, i sendinger der det har blitt klippet inn nazipropaganda i pausene.
– Jeg tror nok at de jobbet ganske i det stille for å sette sammen en gruppe før de gjorde seg til kjenne. Når de først kom fram, så tenkte jeg at de var relativt mange, sier Rosengren.
Sist lørdag tok Vänster-politikeren Sten G. Johansson initiativet til en tverrpolitisk markering i gågata i Ludvika, som nesten hver lørdag de siste ukene har vært dominert av nynazister med DNMs grønne faner og løpesedler.
Representanter fra samtlige partier gikk inn for å vise motstand mot «antidemokratiske krefter» og et hat med utspring i «redsel og manglende kunnskap eller en brist i muligheten til innlevelse», het det i den felles erklæringen fra partiene.
Benny Rosengren fra Sverigedemokraterna var også til stede. Klokka 09.54 fikk han en tekstmelding fra Pär Öberg: «Dere har altså begynt å motdemonstrere mot oss? Med en talsmann fra vänsterpartiet. Jøsses!», skrev nazisten.
I løpet av dagen begynte det å gå et rykte blant politikeren om at DNM ville dukke opp for å konfrontere dem. Allerede like etter klokken 09 kom det personer med «motorsykkelbriller med folie» som tok bilder av alle som var til stede, under dekke av å være på utdrikningslag, slik Rosengren oppfattet det.
Like før markeringen skulle avsluttes klokka 16, etter en hel dag med fredelig løpeseddelutdeling, kom rundt ti av DNMs medlemmer ikledd svarte jakker og «Nordic Resistance Movement» skrevet på ryggen. Nazistene strømmet «aksjonen» direkte på Twitter. I front gikk Pär Öberg.
– Det var litt ubehagelig. De stilte seg i ring rundt oss sånn her, sier Sten G. Johansson til Filter Nyheter, og demonstrerer hvordan nazistene gikk opp i ansiktet på politikerne.
– De pleier jo være der på lørdager. De kjente seg vel litt krenket, sier Johansson.
DNMs egne videoer i sosiale medier viser hvordan nazistene stiller seg opp i politikernes stand og hevder at «motstandsbevegelsen» er en demokratisk organisasjon. De folkevalgte ringte politiet, som først bare ankom med én patrulje.
– Politiet lot dem holde på, selv om de skulle sabotere markeringen vi hadde tillatelse til å ha. De får absolutt for mye spillerom, sier Johansson, som mener politisk engasjerte Ludvika-beboere er blitt skremt fra å stille på lister for de etablerte partiene.
– De har nok lyktes med å skremme politikerne våre, sier Vänster-politikeren, som bor ved en avsidesliggende skogsvei noen få kilometer fra boligene til de nærmeste nynazistlederne i den bittelille bygda Sunnansjö, som også ligger i Ludvika kommune.
Flere ganger har han kastet et blikk mot grinda og lurt på om det kommer noen som ikke vil ham vel.
Sunnansjö har vært et samlingssted for nazistene i flere år. Emil Hagberg, som har sonet i fengsel for blant annet å ha kastet flasker på politiet og motdemonstranter, bor i det som tidligere var posthuset midt i et ellers idyllisk bygdesentrum, der han tidligere hadde nordmannen Haakon Forwald som nabo.
Av en gruppe lokale beboere fikk nazistene beskjed om at de fikk holde på med hva de ville, så lenge det skjedde bak lukkede dører - demonstrasjoner, plakatklistring og løpeseddelutdeling måtte skje andre steder. viser at denne aktiviteten økte betydelig i Dalarna i 2017.
DNM-talsmann Pär Öberg bor i en nabobygd i samme kommune, hvor det på flere oppslagstavler henger kunngjøringer om nazistenes 1. mai-arrangement side om side med invitasjoner til konsert med det lokale mannskoret og sosialt samvær på Valborgsmässoafton. Folkets hus, et steinkast unna, er flere ganger blitt leid ut til nynazister, som også skal ha blitt brukt som dørvakter av en lokal arrangør.
I Ludvika kommune har den voldsforherligende organisasjonen drevet aktiv rekruttering i flere år. Før jul i fjor var de ved Lorensberga skola, der nazistenes egne videoer viser hvordan de stilte seg opp med sirener, grønne røykbomber og bannere rett utenfor skolegården. På et tidspunkt i videoen blir det klart at lærerne ikke klarer å overtale alle de nysgjerrige tenåringene som trekker mot nynazistene til å komme inn igjen.
- Det må finnes en grense. Det er en så utrolig sterk, mørk makt som er i ferd med å liste seg inn i dette samfunnet, sa rektor Göran Törnqvist til Dagens Nyheter om utviklingen.
Han uttrykte bekymring for at skoleelever blir radikalisert av organiserte nazister uten at foreldre og politikere helt har forstått alvoret. Både rektoren selv og en annen av skolens ledere har den siste tiden hatt voldsalarm, samtidig som de flere ganger er blitt hengt ut med navn og bilde på nazistenes nettsteder og podkaster.
Til Filter Nyheter sier Törnqvist at han «av sikkerhetshensyn» ikke kan gi et nytt intervju til media.
– Om Den islamske staten hadde vervet folk i en skolegård i Ludvika, så hadde jo hele politimakten og alle sosiale myndigheter kastet seg inn i et forsøk på å gjøre noe med det. Men det har ikke vært tilfellet når nazistene har stått der. Det synes jeg er rart.
Det sier Göran Greider (58). Den sosialdemokratiske journalisten og forfatteren, som til daglig er redaktør i lokalavisa Dala-Demokraten, har på lederplass tatt til orde for at politiet burde forby nazimarsjen i Ludvika på 1. mai.
Fra kjøkkenbordet i Dala-Floda, snaue seks mil nord for Ludvika, argumenterer han for at Den nordiske motstandsbevegelsen først og fremst er et politimessig problem:
– De er til og med et sikkerhetspolitisk problem. Men de er ikke et politisk problem, enn så lenge. De er for få. De er for håpløse typer. Det er ikke som om Sverige står på randen av nazistisk maktovertakelse, resonnerer Greider, som litt senere likevel tilføyer:
– Men det kan jo også være et uttrykk for naivitet at jeg sier det. Det er jo lærdommen fra 20- og 30-tallet. Tyske jøder kunne aldri drømt om hva som skulle skje. Ting kan endre seg. Tenk om vi igjen får en dyp, dyp finanskrise, kombinert med enda svakere sosiale bevegelser. Hvem vet hva som kan stige ut av en slik situasjon? Det er en intellektuell plikt for oss å ha et slikt scenario i bakhodet, selv om det ikke er sannsynlig.
Greider beskriver den sørlige delen av Dalarna, fra Borlänge og ned til Ludvika, som et industribelte der den sosialdemokratiske idéen tradisjonelt sett har stått sterkt. Fylket har vært preget av eksportindustri. Høyteknologibedriften ABB, som er Ludvikas største arbeidsgiver, har over 50 nasjonaliteter blant sine 2700 ansatte. Samtidig har Socialdemokraterna hatt en oppslutning på over 60 prosent flere steder i Dalarna.
I takt med økende innvandring har sosialdemokratene imidlertid tapt mye terreng til Sverigedemokraterna. Nynazistene har på sin side dukket opp med sitt «anti-globalisme»-budskap i en region som er helt avhengig av internasjonal handel.
Greider tror at nynazistenes stadig økte tilstedeværelse i Ludvika kommune handler om en «rustbelte-problematikk», der unge medlemmer av arbeiderklassen har gått seg vill etter at den svenske økonomien fikk en knekk på 90-tallet, men peker også på ideologiske årsaker:
- Når nasjonalstaten Sverige skulle skaffe seg en identitet, så hentet de den fra Dalarna. Det skjedde under nasjonalromantikken rundt år 1900. Dalarna ble symbolet for Sverige, helt enkelt. Og jeg mistenker at dette har spilt en rolle i hodet på en og annen nasjonalsosialist. Man vil krype inn i Dala-hesten. Det blir som en trojansk hest, sier Greider, før han kommer på en mer prosaisk forklaring:
– Det er lett å få tak i billige hus her, kjempefine hus for ingenting. Og har man sitt sentrum i traktene rundt Ludvika, når man ganske lett ut til store deler av Midt-Sverige. Det er også kort vei til Stockholm. Så rent strategisk er det nok ganske smart å slå seg ned her.
58-åringen er likevel mer opptatt av Sverigedemokraterna enn av nynazistene. SD er det største problemet, slår Greider fast, og peker ut på Dala-Floda.
- På disse traktene har de nok rundt 20 prosent oppslutning. Tradisjonelt har Centerpartiet, Bondeforbundet og Socialdemokraterna dominert her. Og SD har nesten vunnet på at nazistene har vist seg, for da har de kunnet si at «vi er de normale, de andre er galninger». SD har med seg vanlige folk på en annen måte enn nazistene. Det finnes jo ingen støtte blant vanlige folk for Den nordiske motstandsbevegelsen, sier Greider.
Når Filter Nyheter forteller Benny Rosengren i Sverigedemokraterna at vi har snakket med Greider, sier han bare «åh, herregud». Noen minutter tidligere har han fortalt om farfaren som var gruvearbeider i 54 år.
– Familien hadde ikke råd til mat på bordet, men de betalte fagforeningskontingenten for å få det bedre. De hadde aldri akseptert at vi skal ta imot flere innvandrere enn det systemet klarer å håndtere, sier Rosengren, som selv har jobbet i gruva i Grängesberg, der svenskene har brutt malm siden 1600-tallet.
På begynnelsen av 90-tallet ble gruva lagt ned, men en rekke fagforeninger ved flere arbeidsplasser står fortsatt sterkt i kommunen. Flere SD-medlemmer har imidlertid fra klubben eller fratatt sine verv på grunn av feil partitilhørighet. Det har skjedd ved både smelteverket i Smedjebacken og Spendrups-bryggeriet i Grängesberg.
Også nynazisten Pär Öberg ble fra Elektrikerforbundet, med den begrunnelse at fagforeningen «bygger sin virksomhet på oppfatning om alle menneskers likeverd», noe Öberg kalte en «meningsforfølgelse».
Den 1. mai i Ludvika sentrum skal han marsjere helt åpent sammen med sine nazistiske meningsfeller, som i tidligere demonstrasjoner har ropt navnet på svenske politikere de mener er «folkeforrædere» eller omtalt innvandrere som «rasefremmede». Organisasjonen er tuftet på konspirasjonsteorier om jøder parret med krigs- og revolusjons-retorikk. Mandag skrev storavisa om hvordan politiet jobber for å inndra jaktvåpen fra straffedømte medlemmer og sørger for at nye våpenlisenser blir stanset.
I det samme toget skal altså nordmannen Haakon Forwald gå - trolig i fremste rekke.
Etter tautrekking via telefon, dukker han til slutt opp for å møte Filter Nyheter i Ludvika sentrum, men ikke alene, slik avtalen var. Entouragen fra Den nordiske motstandsbevegelsen er denne gang svensken Tommy Nyberg, som bor i Norge og har framstått som leder av DNMs «Rede 1» (som omfatter Østlandet,) samt Martin Oppegaard (32), som driver DNMs norske nettsted og filmer hele møtet med mobilkamera. De tilreisende nordmennene kom til Ludvika allerede i helga, i likhet med blant andre Ronny Bårdsen og Richard Eide.
Vi spør om hvordan det er for Forwald å jobbe sammen med innvandrere på Lidl.
- Jeg er jo profesjonell. Mitt mål på jobb er å gjøre jobben min på best mulig måte. Det er heller ikke sånn at når jeg stempler ut og går ut døra fra jobben, så går jeg rundt i byen og hater innvandrere. Man behandler jo mennesker med respekt, svarer nazisten.
- Men du ønsker dem bort?
- Jeg står for den politikken som organisasjonen vår står for, så klart. Men det er fortsatt ikke synonymt med at man hater innvandrere.
Forwald vil ikke si noe om hvorfor han, eller de andre, flyttet til akkurat Ludvika. Men han mener ikke det er paradoksalt at han og de andre sentrale nazistene i området nå stiller til valg.
– Vi mener det vi står for er mer demokratisk enn dagens demokrati er, og definitivt den typen demokrati dere står for, sier han med henvisning til Filter Nyheters journalister.
Lederen av den norske delen av DNM kommenterer oppstyret rundt rekrutteringen av ungdommer i Dalarna slik:
– Vi har jo aldersgrense for å være aktivt medlem, men å sympatisere med organisasjonen kan hvem som helst gjøre.
– Aldersgrensen er 16 år?
– Vi bedømmer det litt individuelt. Visse kan være 15-åringer som kanskje er betydelig mer voksne enn en 18-åring, så det er vel fra tilfelle til tilfelle. Som regel er det 16 og oppover.
– Skjønner du at skoleansatte og myndighetene blir bekymret?
– Bekymret for å ha feil meninger? Nå skal vel ikke skoleansatte legge seg opp i hva ungdommer står for politisk, kanskje. Det får være opp til elevene hva de står for, hvordan de organiserer seg og hva de gjør på fritiden.
Nazistlederen mener det ikke er noen frykt for organisasjonen hans ute i samfunnet.
– Frykten er det mediene som skaper, i deres egne hoder og deres egne artikler. De fleste folka man treffer på gata eller i hverdagen har ikke den irrasjonelle frykten som mediene har… eller, irrasjonelle… altså, når vi tar makten så vil det jo bli en folkedomstol, så sånt sett så har man jo noe å frykte.
– Hva legger du i at dere er «fanatiske» og skal «kjempe til siste bloddråpe»?
– Nøyaktig hva jeg skrev.
– Det kan høres ut både som noe voldelig fram i tid eller noe som skal skje nå, det er litt vanskelig å tolke?
– Det er litt som et fotballag som sier at de skal kjempe til siste blodsdråpe for å vinne, det er ikke noe verre enn det.
– Tror du at deres organisasjon og et fotballag blir oppfattet likt i offentligheten?
– Nei, sikkert ikke. Men det får være åpent for tolkning.
