Nye anklager mot svensk journalist fengslet i Tyrkia – risikerer 27 år i fengsel

Den svenske frilansjournalisten Joakim Medin (40), en respektert utenrikskorrespondent, er nå anklaget for påstander som kan føre til totalt 27 års fengsel, ifølge en sammenstilling laget av Reportere uten grenser. Medin er tidligere tiltalt for fornærmelse av president Recep Tayyip Erdogan og for medlemskap i en væpnet terrororganisasjon. Nylig ble han også anklaget for spredning av terrorpropaganda. Advokatene hans mener likevel at han hovedsakelig står i fare for 12 års fengsel, skriver det svenske fagbladet Journalisten.

Medin ble pågrepet 27. mars da han ankom Istanbul for å dekke de prodemokratiske demonstrasjonene i byen. Reportere uten grenser skriver at anklagene mot Medin er knyttet til hans ordinære journalistiske dekning av en demonstrasjon til støtte for PKK i Stockholm i 2023 og reiser til kurdiske områder som journalist, at han er uskyldig etter internasjonale standarder og at tyrkiske myndigheter må slippe ham fri. Saken har fått stor oppmerksomhet i Sverige, og den svenske utenriksministeren Maria Malmer Stenergard sier regjeringen jobber «intenst» med å få ham hjem.

Medin blir av svenske journalistkollegaer beskrevet som en uredd, grundig og idealistisk journalist som er mer opptatt av sannhet enn sin egen sikkerhet. Tidligere har han vært fengslet en uke i Syria. Han skal ha foretrukket frilans-tilværelsen framfor en fast jobb for å ha større frihet, og har skrevet for blant annet Dagens ETC, laget bidrag for Amnesty International, samt gitt ut flere sakprosabøker.

I Blankspot-kronikken «Medin er ikke den eneste Tyrkia vil tie» påpekes det at Medins rapportering fra kurdiske områder og kampen mot IS har vært kontroversiell for tyrkiske myndigheter i lengre tid.

Harvard-presidenten beklager etter knusende rapporter om antisemittisme og islamofobi på campus

To ekspertutvalg nedsatt av Harvard-president Alan Garber har publisert to omfattende rapporter om henholdsvis antisemittisme og islamofobi. Det var på forhånd ventet stor blest rundt funnene, som kommer i en tid der Trump-administrasjonen gransker Harvard for antisemittisme. Prestisjeuniversitetet saksøker nå Trump-administrasjonen i håp om å få tilbake 2,3 millioner dollar i fryste føderale midler.

Nesten 2300 fra fakultetet har svart på undersøkelsen, som finner at:

* 47 prosent av de muslimske respondentene svarer at de føler seg fysisk utrygge på campus. Det samme gjelder 15 prosent av de jødiske respondentene og 6 prosent av de kristne.

* 92 prosent av de muslimske respondentene sier at de er redde for akademiske eller profesjonelle sanksjoner dersom de uttrykker sine politiske meninger. Det samme gjelder 61 prosent av de jødiske og 51 prosent av de kristne respondentene.

Sluttrapportenen om antisemittisme finner at slike holdninger har infiltrert både undervisningen og ansettelsen av enkelte fakultetsmedlemmer. Rapporten tar opp flere anekdoter, blant annet en hendelse der en palestinsk student ba om å få slippe å jobbe med en israelsk medstudent. Forespørselen ble innvilget fordi, etter instruktørens syn, «burde en student som støttet en undertrykt gruppe ikke tvinges til å arbeide med en student identifisert som medlem av en undertrykkergruppe». Anekdoter som denne og andre i rapporten kan gjøre Harvard mer sårbar for angrep fra Trump-administrasjonen, skriver New York Times. Universitetet har nylig vedtatt en kontroversiell definisjon av antisemittisme som kritikerne mener omfatter legitim kritikk av israelske myndigheter og dermed knebler ytringsfriheten.

Den separate rapporten om anti-arabisk, anti-muslimsk og anti-palestinsk diskriminering på campus finner at det eksisterer et utbredt ubehag og fremmedgjøring blant disse studentene. Rapporten oppsummerte respondentenes opplevelser i to ord: «forlatt og kneblet».

Harvard-presidenten beklager problemene som arbeidsgruppene har avdekket i . Der skriver han at Hamas-angrepet på Israel i 2023 og krigen som fulgte hadde brakt lenge ulmende spenninger til overflaten, og lover å ta tak i dem.

Forsøker å redde milliardinvestering med diplomati

Equinor-sjef Anders Opedal får audiens hos Trumps økonomiske rådgiver Kevin Hassett i Washington, D.C. for å diskutere Trump-administrasjonens nylige stans av det opptil 47 milliarder kroner store havvindprosjektet Empire Wind utenfor New York. Det melder Dagens Næringsliv. Ifølge avisa er det finansminister Jens Stoltenberg (Ap) som har fått satt opp møtet mellom Opedal og Hassett under sitt besøk i D.C. forrige uke.

Det var i påsken Equinor ble bedt om å stanse all offshore-bygging inntil videre, fordi innenriksdepartementet ville gå gjennom alle investeringer som ble gjort under Biden-administrasjonen på nytt. Equinor har onsdag lagt fram flere detaljer rundt milliardsummene som allerede er investert i prosjektet og som risikerer å gå tapt på grunn av stoppordren. Under dagens pressekonferanse omtalte Opedal situasjonen rundt fornybarsatsingen som «ekstraordinær» og opplyste at selskapet vurderer å gå rettens vei for å få fortsette kontrakten.

Fellesforbundet-leder Jørn Eggum (52) skriver onsdag på sin Facebook-sideat han trekker seg som kandidat til å bli LOs neste leder, men at han fortsetter som leder i forbundet. I et intervju med TV 2 mandag, anklaget tillitsvalgt i Fellesforbundet, Merethe Solberg, Eggum for å sagt henne opp på uryddig vis etter at de to hadde hatt et intimt forhold. Avtroppende LO-leder Peggy Hessen Følsvik uttaler til NTB at hun mener det er «helt riktig avgjørelse å trekke seg». Kine Asper Vistnes seiler opp som favoritt til å bli ny LO-sjef. VG

Storbritannias forsvarssjef, admiral Tony Radakin, skal ha spurt europeiske kolleger om de kan bidra til en fredsbevarende styrke på til sammen 64 000 soldater i tilfelle en fredsavtale i Ukraina. Men flere europeiske forsvarsministre skal ha konkludert med at dette ikke er realistisk, og at selv 25 000 soldater vil være vanskelig å stille i en felles europeisk innsats, ifølge en kilde med innsikt i diskusjonene. Grunnen skal være underbemannede og underfinansierte militære styrker. The Times

En 16 år gammel gutt er pågrepet, mistenkt for å være gjerningsmannen bak skytingen på en frisørsalong i Uppsala i Sverige i går. Tre personer i alderen 15 til 20 år ble drept i skyteepisoden. Dagens Nyheter/SVT

Den rettshåndhevende enheten i USAs postvesen (for selvfølgelig har USAs postvesen en «rettshåndhevende enhet») har i det stille begynt å samarbeide med innvandringsmyndighetene om å spore opp personer som mistenkes å oppholde seg ulovlig i landet. Det gjør de ved å bruke data fra postforsendelser. The Washington Post

85 prosent av stemmegivende medlemmer i det tyske sosialdemokratiske partiet (SPD) har sagt ja til å gå i koalisjonsregjering med de konservative (CDU/CSU). Dermed er en av de siste hindrene tilbakelagt før Friedrich Merz kan overta kanslerkontoret fra Olaf Scholz. Tagesschau

På tross av Vladimir Putins snakk om en kort våpenhvile i anledning 80-årsmarkeringen av slutten på andre verdenskrig i mai, har russiske styrker i betydelig grad trappet opp krigsinnsatsen i Donetsk i Øst-Ukraina i det siste. Det melder Ukrainas forsvarssjef Oleksandr Syrskyj. Hovedinnsatsen skal nå gå i retning av byen Pokrovsk. Opplysningene er ikke uavhengig verifisert.