Sint på toget? Ingen grunn, sier Vy

Oslos kollektivselskap Ruter innrømmer at sanntidssystemet for informasjon sviktet da hele byen hadde en meget krevende samferdselsdag i går. – Helt håpløst, innrømmer kommunikasjonssjef Cathrine Myhren-Haugen overfor . På tross av timesvis med togstans mener imidlertid både Bane NOR (ansvarlig for skinnene) og Vy (som drifter togene) at de besto prøven, melder . – Som togselskap så har vi ansvar for to ting: Å ha tog og personell på rett sted til rett tid. Det hadde vi, konkluderer Vy-pressesjef Åge Christoffer Lundeby. – Jeg tror ikke det var noe steder det sviktet. Men vi måtte prioritere litt hardt innimellom, sier pressevakt Mari Rjaanes i Bane NOR. Nye snømengder er for øvrig på vei mot Norge, og nå er det .

Drar hjem fra Davos etter oppblussing

Blant mye annet skulle årets World Economic Forum-samling i Davos føre til ytterligere forsoning og møter på høyt nivå mellom regjeringene i Iran og Pakistan. Istedet reiser Pakistans interim-statsminister Anwaar-ul-haq Kakar hjem  etter de siste dagenes utveksling av dødelige missil- og droneangrep på hver side av grensen. 

Onsdag skal to barn ha blitt drept i et iransk luftangrep på pakistansk jord, angivelig rettet mot elementer av en milits som tidligere har stått bak selvmordsangrep i Iran og som iranerne påstår har koplinger til Israel (angrepet oppfattes dermed som en ny spinoff-effekt av krigen i Gaza, og skjedde dagen etter at Iran tok seg friheten til å angripe det de hevder var et israelsk «spionsenter» på irakisk jord). I dag melder iranske statsmedier at ni personer, deriblant fire barn, er drept i en pakistansk gjengjeldelse som rammet flere områder rundt byen Saravan i øst-Iran. 

De to angrepene er møtt med sterke fordømmelser fra motpartens regjeringsapparat, og tilbakekalling av ambassadører på begge sider. Forvirrende nok er begge rettet mot militser som kjemper for frigjøring for den etniske gruppa balutsjere, som holder til på begge sider av grensen i tillegg til i sør-Afghanistan, områder som er rike på olje- gass- og mineralressurser og spiller en viktig rolle i det kinesiske belte–vei-initiativet.

Tysk-norsk hydrogensatsing i fare

For ganske nøyaktig ett år siden poserte statsminister Jonas Gahr Støre med den tyske visekansleren Robert Habeck i anledning at Equinor og tyske RWE hadde signert en intensjonsavtale om hydrogen. Det virket fornuftig: Tyskland trenger mer energi etter bortfall av Russlands naturgass og nedstenging av kjernekraftverk, og hvis tyskerne produserer strøm med hydrogen kan Norge produsere råvaren (vind- og vannkraft eller gass med karbonfangst). Slik kan kostbar norsk klimapolitikk bli lønnsom.

Men Tysklands hydrogensatsing vakler. For også der er nye hydrogenkraftverk avhengige av statsstøtte, og i fjor bestemte tysk høyesterett å begrense regjeringens bruk av kreditt. Nå mener lederen for den mektige tyske industriorganisasjonen BDI at tyske hydrogenplaner er urealistiske og ber regjeringen om å vrake dem. Hvor etterlater det en norsk hydrogensatsing? 

Ny studie: Grønlandsisen taper seg hurtigere enn vi har trodd

Ifølge en fersk studie mister Grønland 30 millioner tonn is hver time, skriver . Dette er tjue prosent mer enn antatt. Forskerne i studien, som er publisert i forskningsmagasinet , benyttet seg av kunstig intelligens for å kartlegge isbreene fra 1985 til 2022. I løpet av disse 38 årene har en mengde is tilsvarende en trillion tonn smeltet. Siden isbreene som ble analysert for det meste lå under havnivå, påvirker det ikke havnivået i særlig stor grad, men lederen av studien advarer likevel: «Disse trange fjordene er flaskehalsen, hvis du begynner å skjære bort kantene av isen er det som å fjerne pluggen i avløpet», sier han til avisa. Flere forskere er også bekymret for at den store mengden ekstra ferskvann kan utløse en kollaps av den såkalte omveltningssirkulasjonen i det nordlige Atlanterhavet (Atlantic Meriodional Overturning Circulation, Amoc), noe som kan få store konsekvenser.

Angrep oljeterminal i St. Petersburg

Ifølge  var det Ukraina som sto bak et droneangrep mot en oljeterminal i St. Petersburg natt til torsdag. Også overfor nyhetsbyrået  omtaler en kilde i det ukrainske militæret hendelsen som «bekreftede treff» og «et nytt arbeidsstadium i denne regionen».

Parallelt uttalte  at en ukrainsk drone halv to i natt ble avskåret av russisk luftvern over Leningrad-regionen (som omfatter St. Petersburg). Senere  flere russiske Telegram-kanaler at en drone ble skutt ned over området der oljeterminalen ligger og forårsaket en brann da den landet. Dette er første gang Ukraina tar på seg ansvar for angrep mot St. Petersburg og slik sett flytter krigen nærmere Skandinavia. Oljeterminalen ligger like utenfor St. Petersburg sentrum, rett under 300 kilometer i luftlinje fra den finske hovedstaden Helsinki. Det tilsvarer avstanden mellom Oslo og Bergen. Russland skiper ut råolje til land som India, Kina, Egypt og Tyrkia fra oljeterminalen og eksporten fra denne og andre terminaler ved Østersjøen utgjør  av landets råoljeeksport til sjøs.