Advarer: Ingen er trygge

Da russiske hackere den 12. desember slo ut mobildekningen for 24 millioner kunder av Ukrainas største telekom-selskap, hadde de vært inne i Kyivstars systemer i minst et halvt år med tilgang til sms-er, personinformasjon, hvor brukernes telefoner befant seg, og muligens også kontoer på den krypterte kommunikasjonsappen Telegram. 

Det er ikke konkrete bevis for at personlig informasjon er stjålet. Men Ukrainas cybersikkerhetssjef Illia Vitiuk avslører i et  at cyberangrepet trolig er det første i historien som lykkes med å «fullstendig ødelegge selve kjernen av en telekom-operatør» ved å slette tusenvis av virtuelle servere. Når et ressurssterkt, privateid selskap kan rammes i en slik grad er det en «stor advarsel ikke bare til Ukraina, men til hele Vesten om at ingen er usårlige», sier Vitiuk. Antakelig var det den herostratisk berømte hackergruppa Sandworm som var ansvarlige (dem kan du ).

Selv om hackerangrepet trolig også kompromitterte Ukrainas flyalarmsystem skal det ikke ha ført til alvorlige konsekvenser for liv og helse, blant annet fordi det ikke kom noe stort drone- eller missilangrep før systemene var restartet. Angrepet skal heller ikke ha rammet landets væpnede styrker, som benytter seg av sin egen kommunikasjons-infrastruktur.

Vil ha ny kartlegging

Høyre og fagforeningen NTL Domstolene ber om en ny høringsrunde før domstolsreformen reverseres, da de mener flere kan ha endret sitt ståsted siden høringsfristen for to år siden, skriver . Høringsrunden ble gjennomført kun ett år etter at reformen ble innført i mai 2021. Etter dette har en rekke fagmiljøer funnet utelukkende positive virkninger av reformen – som styrkede fagmiljøer, bedre ressursutnyttelse, større fleksibilitet, styrket lederkapasitet og raskere saksbehandling. Men nå er det  hva som vil skje med reverseringen – et av regjeringens løfter i Hurdalsplattformen. Den lange saksbehandlingstiden gjør at Høyres justispolitiske talsperson, Sveinung Stensland, mener justisminister Emilie Enger Mehls håndtering av saken begynner å ligne en «farse». Justisdepartementet har selv erkjent overfor Riksrevisjonen at den uavklarte situasjonen gjør at det også kan være vanskelig å få full effekt av reformen.

Julaftenparadokset

Julaften i strømprisområdet NO2 illustrerte et interessant poeng: Det var høy import på grunn av vind og negative priser i England, Tyskland og Nederland, men strømmen kostet likevel langt mer enn i Storbritannia og på kontinentet. Årsaken er at norske magasin-eiere struper produksjonen når det blåser i Europa. Norske forbrukere er samtidig avhengig av noe magasinkraft, og denne ender opp med å sette prisen, også for den importerte kraften, på grunn av .

I et samfunnsøkonomisk perspektiv er situasjonen gunstig for Norge. Likevel har utenlandskablene gitt en omfordeling: Det som tidligere var et konsumentoverskudd har blitt et produsentoverskudd. Slik blir kraft- og nettselskapene rikere og strømkunder fattigere. 

Ordningen kan likevel forsvares fordi det i stor grad er strømkundene som gjennom kommunene eier kraftselskapene. Og det er sannsynlig at produsentoverskuddet øker langt mer enn konsumentoverskuddet minker, skriver vår spaltist i 

Lokal Hizbollah-leder drept

Fire Hizbollah-soldater, inkludert en lokal leder, skal natt til torsdag  i det som ifølge libanesiske statsmedier skal ha vært et israelsk angrep mot grensebyen Naqura sør i Libanon. Det uttaler Hizbollah torsdag. Den Iran-støttede islamistbevegelsen skal onsdag ha mistet ytterligere fem soldater i et annet angrep i området. Angrepene følger tirsdagens droneangrep mot en boligblokk i Libanons hovedstad Beirut, der tre Hamas-topper, inkludert politisk nestleder Saleh al-Arouri, ble drept. Israel har hverken bekreftet eller avkreftet at de står bak Beirut-angrepet, men en talsperson for det israelske forsvaret  det som et «kirurgisk anslag mot Hamas-lederskapet».

 uttalte utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) onsdag at han fryktet utviklingen ville føre til en eskalering av konfliktnivået i regionen i kjølvannet av Israels krig mot Hamas etter Hamas’ terrorangrep mot landet 7. oktober. Torsdag  USAs utenriksminister Antony Blinken på sin fjerde krisetur til Midtøsten siden krigen startet, blant annet for å møte med israelske ledere. De siste månedene har Blinken jevnlig advart om risikoen for at konflikten kan spre seg til omkringliggende land og øvrige konfliktlinjer i Midtøsten.

Erna Solberg ut mot «alvorlige konspirasjonsteorier»

Høyre-leder Erna Solberg  i Stortinget for å adressere de «alvorlige konspirasjonsteoriene» hun mener hefter ved lovendringen som Stortingets flertall – ved Ap, Sp og Høyre – vedtok før jul. Etter den nye smittevernparagrafen 4-3 a kan regjeringen innføre isolasjon og karantene ved en ny pandemi uten å måtte be Stortinget om lov først. – Mitt parti mener at dagens vedtak er et fremskritt. Det plasserer ansvaret i regjeringen, og ikke i Helsedirektoratet eller kommunen som i dag. Det gjør det mulig med mindre inngripende tiltak, hvor en blant annet kan teste seg ut av karantene, sa Solberg fra talerstolen.

Det er imidlertid delte meninger om hva den nye paragrafen egentlig betyr. Kritikerne mener tvert imot at den gir regjeringen – og helsebyråkratene – mer, og ikke mindre makt, enn det de hadde under pandemien. En «svekkelse for demokratiet», uttalte Frp-leder Sylvi Listhaug da lovendringen ble vedtatt. Med loven i hende kan regjeringen – eller den regjeringen delegerer myndighet til – nå innføre isolasjon og karantene for så store befolkningsgrupper den ønsker med så lang varighet den vil. Det er heller ikke noe eksplisitt krav til at tiltakene må oppheves så snart de ikke lenger er nødvendige. Les mer om de vide fullmaktene som den utskjelte smittevernparagrafen gir i .