Norge fortsatt blant landene som tar imot flest ukrainske flyktninger

Selv om regjeringen det siste året har innført Europas strengeste regler for ukrainske asylsøkere – blant annet med forbud mot hjemreiser og ingen kollektiv beskyttelse for vest-ukrainere – er Norge fortsatt blant landene som tar imot flest. Det kommer frem i en fellesnordisk rapport som Aftenposten har fått innsyn i.

I forhold til folketallet er det bare Irland, Liechtenstein, Kypros og Ukrainas umiddelbare naboland som tar imot flere ukrainske flyktninger. Siden mai har Norge mottatt mer enn 33 prosent av alle ukrainere som har reist til Norden, selv om vi bare har 20 prosent av regionens innbyggere.

Forskerne har ingen god forklaring på hvorfor det er slik.

– Men vi vet at ukrainere er generelt veldig fornøyd her i landet og at de er godt mottatt. De er veldig opptatt av at de får hjelp til integrering, at de får språkkurs, introduksjonsprogram og hjelp til bolig (...) På dette området er Norge bedre enn andre land – og mye bedre enn Sverige, sier By- og regionforskningsinstituttets forsker Vilde Hernes.

Ellers i Norge:

▸ Aktører i Arbeiderpartiet som ønsker å skifte ut Jonas Gahr Støre har ikke gitt opp selv om den umiddelbare stormen mot statsministeren og partilederen har syntes å stilne. De vurderer nå muligheten for et ekstraordinært landsstyremøte i januar. Dagens Næringsliv

▸ Regjeringen bør protestere mer høylytt på russisk hybridkrig og påvirkningsaksjoner i Norge, mener Høyres Ine Eriksen Søreide. «Da jeg var utenriksminister, var min erfaring at det er nødvendig å være svært tydelig i møte med Russland. Enhver tvetydighet eller taushet på norsk side kan bli lest som et mulighetsrom av Moskva, og som en aksept av deres uriktige påstander eller narrativ», skriver hun i en i dag.

▸ Sentrale myndigheter har ingen planer om full opprydning etter at tonnevis med søppel og farlig avfall lå nesten urørt i 12 år hos den nå konkursrammede avfallsbedriften Miljøservice Eide på Nord-Vestlandet. Hustadvika kommune frykter de blir sittende med regninga for det som er kalt landets verste søppelskandale.

Foto: 

Politisk kaos i Frankrike

Det er politisk kaos i Frankrike etter at en sammenslutning av ytre høyre og ytre venstre i går kveld stemte for å felle statsminister Michel Barnier og hans regjering i et mistillitsforslag.

Landet er nå uten regjering og uten et budsjett.

Sistnevnte kan trolig løses teknisk ved at årets budsjett videreføres i 2025, men hva skjer politisk? Kommentatorer i pressen og politiske eksperter kappes om å gjette, og her er to av diskusjonene:

Hvem peker president Emmanuel Macron på som neste statsminister? Macron skal tale i kveld, og kilder sier til nyhetsbyrået Reuters at han ønsker å utnevne en erstatter raskt. Men det fjerner ikke bakgrunnen for det politiske kaoset vi ser i Frankrike. Macron skrev overraskende ut et nyvalg i sommer i håp om at valgresultatet ville klargjøre det politiske landskapet. Det motsatte skjedde og Nasjonalforsamlingen består av tre sammenslutninger som ifølge BBC er svært lite interesserte i å samhandle med hverandre. Korrespondent Hugh Schofield stiller det åpenbare spørsmålet: «Hvis Barnier, en moderat sentrum-høyre politiker kjent for høflighet og kompromissvilje, ikke klarer å få gjennom et budsjett, hvem kan?»

Gårsdagen viser for øvrig at to av sammenslutningene kan samarbeide når misnøyen og muligens egne ambisjoner er store nok. Mistillitsforslaget kom fra ytre venstre, men det var ytre høyre ved Marine Le Pen (bildet) og hennes Nasjonal samling som sikret flertallet. Det etter at Barnier hadde kommet henne i møte på flere punkter i det foreslåtte budsjettet. Hvorfor kastet hun Barnier og hva kan dette bety for Le Pens ambisjoner om å bli Frankrikes neste president? Hun og partiet gjorde det svært godt i sommerens nyvalg, Macron er svært upopulær som president, og det betyr at Le Pen er en åpenbar favoritt til å vinne et eventuelt valg hvis Macron skulle gå av nå (i skrivende stund tyder ingenting på det). Selv sier Le Pen at hun gjorde dette for å redde franskmennene fra et «giftig budsjett», og videre legger hun all skyld på Macron for landets politiske kaos. Men slik kan som kjent slå tilbake, og professor Armin Steinbach ved HEC Handelshøyskole i Paris sier til at mistillitsvoteringen «innebærer en betydelig risiko fordi det reises spørsmål om hun virkelig handler i landets interesse eller sine egne, personlige interesser».

Ellers i verden: 

▸ 48 mennesker er drept i israelske angrep i Gaza det siste døgnet, ifølge palestinske helsemyndigheter. Opplysningene om drepte og sårede er ikke bekreftet av uavhengige kilder, men anses for å være troverdige av FN og hjelpeorganisasjoner. /

▸ Den syriske hæren sier at den har trukket seg tilbake fra sentrum i byen Hama etter at opprørere brøt gjennom forsvaret. Byen er landets fjerde største by, og det at byen nå er erobret øker presset på president Bashar al-Assad.

▸ Tre er dømt for å ha forsøkt å sprenge den israelske forsvarsleverandøren Elbit Systems kontor i Göteborg i sommer.

Foto: 

46 dager til Trump blir president

Filter Nyheter teller ned til Donald Trump blir tatt i ed som den 47. presidenten i USA

Pete Hegseth, Trumps valg til å bli forsvarsminister, er i trøbbel. Utnevnelsen av den tidligere militære og tv-ankeret er sett på som en av de mest kontroversielle til Trumps administrasjon.

Den amerikanske avisa Politico hadde «Who the f--k is this guy?» som tittel på deres reaksjoner-artikkel, og mange stilte spørsmål ved 44-åringens kvalifikasjoner for å lede USAs militære. I samme Politico-artikkel sier en lobbyist sarkastisk at han er «sikker på at de har bakgrunnssjekket» Hegseth. Sarkasmen virker å være på sin plass.

Først kom anklagene om utroskap i tillegg til et forlik etter anklager om voldtekt. Denne uka har overskriftene handlet om Hegseths angivelige alkoholproblemer samt økonomiske rot i to organisasjoner han har ledet. Hegseth forsvarer seg blant annet i sosiale medier, i et innlegg i Wall Street Journal og i et radiointervju med Megyn Kelly.

I sistnevnte sier Hegseth ifølge New York Times at alle anklagene mot ham er en klassisk drittpakke, og at Trump skal ha sagt: «jeg støtter deg. Det er en kamp. De er ute etter deg». Tja ... I samme artikkel har de kilder som hevder at Trump vurderer Floridas guvernør, og Trumps tidligere presidentkandidat-rival, Ron DeSantis som forsvarsminister. 

Utnevnelsen av Hegseth må godkjennes av Senatet, der Republikanerne er i flertall. Problemet hans er at flere republikanske senatorer er kritiske, blant dem Lindsay Graham.

Graham sier til CBS News at «noen av nyhetsartiklene er veldig foruroligende. Han får åpenbart en mulighet til å forsvare seg her. Likevel kommer noe av dette til å bli vanskelig».

Foto: .