Nettleia skal opp. Hvem tar regningen?

I forrige uke kom nok en dårlig nyhet for norske strømkunder: Nettleia skal opp. Det viser i alle fall nye beregninger fra Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME). Økningen vil variere mellom landsdelene, og det ligger an til at Midt-Norge og Østlandet får den sterkeste økningen.

Beregninger fra RME viser at nettselskapene har planer om å investere rundt 170 milliarder kroner i strømnettet fra i år og fram mot 2030. Og når investeringene går opp, går nettleia opp.

Norge er ikke alene om utviklingen. Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at over 80 millioner kilometer med nye eller oppgraderte strømnett må bygges innen 2040, tilsvarende hele det eksisterende globale nettet. Spørsmålet er hvem som bør sitte igjen med regningen. I Norge er det nemlig ikke husholdninger og vanlige bedrifter som vil stå for økningen i strømforbruket.

Les mer om dette i ukas Filter KALDDUSJ, vår ukentlige spalte om energipolitikk og kraftkrise. 

Nordmann kobles til personsøkerne

Grunnleggeren for det taiwanske selskapet Gold Apollo, Hsu Ching-Kuang, sa onsdag at personsøkere som ble brukt i angrepet mot Hizbollah i Libanon tirsdag ikke er produsert av deres selskap. Ifølge ham ble de laget av et ungarsk selskap som hadde rettigheter til å bruke varemerket til det taiwanske selskapet.

Nå har Ungarn gransket det aktuelle selskapet, og mener at personsøkerne ikke ble produsert i landet, skriver.

«Ungarske myndigheter har konkludert med at det aktuelle selskapet er et «mellomledd-selskap», som har noe produksjon i Ungarn (...) Selskapet har én operasjonsleder i Ungarn som jobber på den oppførte adressen, og produktet det refereres til har aldri vært i Ungarn», skrev Zoltan Kovacs, en talsperson fra regjeringen på Facebook.

I ettermiddag skriver  at det er et bulgarsk-registrert selskap som kobles til salg av personsøkerne til Hizbollah. Eieren oppgis å være en nordmann bosatt i Oslo.

VG har vært i kontakt med mannens arbeidsgiver, som sier at han ble oppringt av en amerikansk journalist sent onsdag kveld som la fram påstandene om den ansattes forbindelse til selskapet. «Jeg sjekket noen lenker og klarte å se det samme som han hadde sett. Når jeg får informasjon som tilsynelatende ser alvorlig ut i en så betent sak, var det naturlig for meg å varsle PST umiddelbart» sier mannens arbeidsgiver til VG. 

Filter Nyheter har også forsøkt å få tak i mannen både hjemme og på telefonen, uten hell.

«En drittpakke på over 300 sider»

Dagbladet-journalistene Steinar Suvatne og Jørgen Gilbrant har skrevet boka «Partiet», som s anmelder beskriver som «i praksis en drittpakke på over 300 sider».

I boka skriver forfatterne om Aps egne valgkamp-undersøkelser for å kartlegge sammenhengen mellom budskap og avsender. Undersøkelsene skal ha vist at når partileder Jonas Gahr Støre var avsender av budskapet, skal responsen blant velgere ha vært markant dårligere enn når Arbeiderpartiet var avsender. «De besluttet kort og godt å holde partilederen unna partiets kommunikasjon i valgkampen så mye som mulig. Jonas Gahr Støre ble aldri orientert om den hemmelige slagplanen», skriver  som refererer til innholdet i boka.

Forfatterne hevder også at det var en konkret plan i 2021 om å kaste Støre som partileder, og at det var daværende byrådsleder Raymond Johansen som sto bak. Ifølge boka skal han ha invitert avdøde LO-sjef Hans-Christian Gabrielsen til et møte på Oslo Rådhus for å diskutere situasjonen i partiet. «Johansen visste at dersom noe skulle skje, måtte LO-ledelsen være med og ta en førende rolle. Det var en kalkulert risiko. LO-sjefen kunne snu seg rett rundt og varsle partiledelsen. Men situasjonen var nå så alvorlig at risikoen var verdt det, konkluderte Johansen for seg selv», refererer . Johansen har ikke kommentert innholdet.

DN skriver at boka er et rent personangrep på Støre hvor stort sett anonyme kilder får fremsette mer eller mindre tungtveiende innvendinger mot partilederen. «Alt dette bidrar til å gjøre boken til en noe uggen leseropplevelse, på samme måte som det kan være ubehagelig å lese den mest viltløpende politiske journalistikken basert på anonyme kilder i dagspressen», skriver anmelderen.

Bok: Kraftig kritikk av verdensbanken

Kolonitida endte ikke med et harmonisk og egalitært pang i 1960. Snarere ble det styrt over i en global økonomi som gagner de samme gamle kolonimaktene, gjennom internasjonale organer som Verdensbanken. Noe slikt er hovedpåstanden i Claire Provost og Matt Kennards bok Silent Coup: How Corporations Overthrew Democracy, som kom ut på Bloomsbury i 2023.

Forfatterne er britiske gravejournalister som blant annet har jobbet for The Guardian og Financial Times. I boka argumenterer de for at bistandsordninger i blant annet Verdensbanken i realiteten er en villet videreføring av europeisk imperialisme.

I jakten på sannheten om forholdet mellom privat kapital og skjøre demokratier i utviklingsland, svinger de innom gullutvinning i El Salvador, profittjag på forretningsmesser i Liverpool og frykten for avkolonisering blant vestlige bedrifter på 60-tallet.

Overraskende nok har også luksusresorter på Maldivene noe med den moderne bistandspolitikken å gjøre. Les alt i vår .