Fire måneder etter opprettelsen har «Board of Peace» null dollar på konto

Med brask og bram kunngjorde USAs president i januar opprettelsen av Fredsrådet – Board of Peace – en verdensomspennende ny humanitær organisasjon til fremme av global stabilitet og varig fred i konfliktområder. Selv om mange land umiddelbart fremmet reservasjoner av typen «vi har jo allerede et FN», ga Donald Trump det nye rådet marsjordre om å samle inn milliarder i medlemskontigent og bruke midlene til sitt første oppdrag: Å gjenoppbygge Gaza. Trumps svigersønn presenterte deretter en «masterplan» for området med blankpussede skyskrapere, toppmoderne dataindustri og innbydende strender. 

Fire måneder senere står det fortsatt null dollar på Fredsrådets bankkonto, avslører Financial Times. Opplysningen er basert på fire «kilder med kjennskap til saken», siden det, i motsetning til Verdensbankens fond for det samme formålet, ikke foreligger noen rapporteringsplikt eller annen åpenhet. – Null dollar er satt inn, hevder en av kildene. 

Bidrag fra Marokko og De forente arabiske emirater har riktignok gitt bemanning på kontorene til Fredsrådets generalsekretær Nikolaj Mladenov og den teknokratiske komiteen som Fredsrådet har opprettet for å styre Gaza, og De forente arabiske emirater har bidratt med 100 millioner dollar for å trene opp en ny politistyrke for det palestinske området. Men programmet er ikke igangsatt og midlene er frosset, skriver den britiske avisa. USAs utenriksdepartement har kunngjort at det vil omfordele 1,2 milliarder dollar i bistandsmidler til prosjekter «knyttet til Fredsrådets agenda», men det skal ikke være meningen at Fredsrådet disponerer dem.

Saken blir ikke bedre av at det hersker betydelig usikkerhet rundt rådets juridiske og organisatoriske status. Mens utenriksminister Marco Rubio skal ha informert Kongress-politikere om at det har «tilsvarende jurisdiksjon som et FN-organ», snakker Trump om det som «et slags kongelig hoff», sier den demokratiske senatoren Brian Schatz til FT. FNs sikkerhetsråd har på sin side omtalt det som en «overgangsordning».

Mer skepsis til innvandring kan skyldes at debatten blir hardere, sier samfunnsforsker

Norges mest omfattende undersøkelse om holdninger til innvandring, integrering og mangfold viser at stadig flere uttrykker restriktive syn. Åtte av ti i det statistisk representative utvalget som har svart på spørsmål til årets utgave av Integreringsbarometeret sier de blir opprørt av rasisme, men stadig færre oppgir å tro på at forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen vil bli bedre i fremtiden, melder Forskning.no/NTB. Blant de andre funnene:

** Halvparten mener at innvandring truer samholdet i Norge og utgjør en alvorlig trussel mot vår nasjonale egenart.

** Halvparten mener at påstanden «vi bør ikke slippe inn flere innvandrere i Norge» passer helt eller ganske godt.

** Sju av ti sier økt innvandring vil føre til mer kriminalitet i Norge.

** Flere enn før mener at manglende integrering skyldes innvandrerne selv. I 2021 svarte 73 prosent dette. I 2025 er andelen 84 prosent.

Samfunnsforskeren Olav Elgvin, som jobber med temaer knyttet til innvandring, integrering og islam, kommenterer på Bluesky at resultatene kan forklares like mye med at debatten om temaene er endret, som at folk reellt opplever større problemer knyttet til at Norge blir mer mangfoldig. «Når politikere fra de store partiene og folk i mediene stadig sier varianter av ‘INNVANDRING TRUER LANDET VÅRT’ så ender folk flest opp med å tenke det samme», skriver han.

** Norges siste kirkeasylant er pågrepet av politiet for uttransportering til Burundi, som han flyktet fra i 2004. Suel Kassembo har ikke beveget seg utenfor Herøy kirke på to år i frykt for å bli kastet ut av landet der han har arbeidet på miljøsenter og snart tatt en høyskolegrad. Det er tre år siden reglene for kirkeasyl ble strammet inn, slik at asylformen ikke gir samme beskyttelse som før. Aftenposten

** Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet går sammen om en ny motorferdselslov med vesentlig liberalisering og mer makt til kommunene, blant annet om snøskuterkjøring. Naturvernorganisasjoner frykter det vil gå ut over naturen. – Ap begir seg ut på en farlig vei om de skal gjøre opp politikk for natur og miljø med Frp, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV). NRK

** Lakseskatten er ribbet. Fire år etter det historiske skatteforliket har et nytt stortingsflertall vedtatt å skrote Prisrådet for havbruk, mekanismen som skulle hindre at oppdrettsgigantene satte egne skattbare priser. «Arkitekten» bak skatten, Karen Helene Ulltveit-Moe, advarer om at næringen nå i praksis får bestemme selv hva de betaler. NRK

** Daniela Klette, angivelig et av de siste gjenværende medlemmene av den venstreekstreme terrorgruppen Rød Armé-fraksjon (RAF), er dømt til 13 års fengsel for en serie væpnede ran, og kan stå overfor ytterligere tiltale for drapsforsøk fra 1990-tallet. 67-åringen skal ha levd i skjul i Berlin i over 30 år under falsk identitet, inntil en AI-ansiktsgjenkjenning avslørte henne. DW

** Det tyske ytre høyre-partiet AfD kartlegger offentlig ansatte i delstaten Sachsen Anhalt for å forberede en utrensking av embetsverket hvis partiet vinner delstatsvalget 6. september, noe de ligger an til på meningsmålingene. Partiet skal planlegge å erstatte opptil 200 administrativt ansatte med folk som støtter AfDs agenda. Bloomberg

Foreløpig er ingenting bekreftet fra offisielt hold, men iranske statsmedier melder at landets myndigheter har mottatt et utkast til en avtale med USA som i hvert fall høres ut som gode nyheter: Hormuzstredet åpnes for kommersiell skipsfart og amerikanerne avvikler blokaden av iranske havner og trekker styrker vekk fra «områder rundt Iran». The Guardian har mer.