Netanyahus oppslutning stuper på måling – ikke aggressiv nok mot Hizbollah

Israels statsminister Benjamin Netanyahus oppslutning i den valgmessig viktige nordlige delen av landet, stuper ifølge en ny meningsmåling. Årsaken, skriver , er at han ikke er aggressiv nok mot Hizbollah. Nattas våpenhvileavtale mellom Israel og Libanon ligger ikke an til å gjøre situasjonen bedre for mannen som har blitt beskrevet som Israels mest seiglivede politiker. Til tross for at Netanyahus regjering kanskje er den mest høyrevridde i Israels historie, ønsker mange i nordområdene en enda strengere militær linje, og frihet fra amerikansk press til å gjøre slutt på konflikten. Landets neste valg i oktober kan være enden for Netanyahus regjeringskoalisjon.

Da Donald Trump på mandag sa at Israel og Hizbollah hadde blitt enige om å de-eskalere, bare timer etter at Netanyahu beordret nye angrep på Beirut, anklaget den israelske statsministerens politiske rivaler ham nesten øyeblikkelig for å handle på bekostning av nasjonal sikkerhet.

– Alle steder der Hizbollah er utplassert, må angripes, og det israelske forsvarets hender må ikke være bundet, sa Gadi Eizenkot, tidligere militærsjef og en mann med egne ambisjoner om statsministerposten, på mandag.

Onsdag kveld, amerikansk tid, ble en ny våpenhvileavtale inngått mellom Libanon og Israel. I dag sier Israels forsvarsminister Israel Katz at militæret likevel vil fortsette bakkeoperasjonene i det sørlige Libanon, ifølge . Han legger til at det israelske forsvaret beholder sin «handlefrihet, med amerikansk støtte, til å slå til mot Beirut i svar på angrep mot israelske samfunn og territorier».

Libanons president Joseph Aoun sier at den amerikansk-meklede våpenhvilen kan tre i kraft i løpet av 24 timer etter at alle berørte parter har godkjent den. En av de partene er Hizbollah, som ennå ikke har kommentert på våpenhvilen, men som tidligere har sagt at de ikke anerkjenner Libanons og Israels samtaler.

Russisk dreining til luftangrep mot Ukraina er en følge av motgang på bakken

Russiske luftangrep på Ukraina har økt markant i volum de siste månedene. Angrepene benytter en blanding av droner, ballistiske missiler og krysserraketter sendt i bølger ment å overvelde det ukrainske forsvaret og forårsake maksimal ødeleggelse. I det seneste angrepet natt til i går ble 41 ballistiske missiler brukt, som er mer enn dobbelt så mange som Russland skjøt mot Ukraina i hele mai. Angrepet etterlot 23 mennesker drept og 151 såret.

Men veksten i omfanget og styrken av luftangrepene kommer samtidig som russisk framrykning på bakken er redusert til nesten ingenting. Noen steder er den til og med reversert. Totalt i april gjenerobret Ukraina mer land enn Russland klarte å erobre. skriver at det er nettopp disse nederlagene på slagmarken som er årsaken til dreiningen mot lufta nå. 

– For Russland betyr dette at evnen til å legge militært press på Ukraina er forminsket, sier Thomas Withington ved tankesmia Royal United Services Institute. – Jeg tror, gitt situasjonen på bakken, at bruk av luftmakt kanskje er den eneste veien den russiske ledelsen har igjen for å ha noe håp om ha noen strategisk effekt på Ukraina.

The Institute for the Study of War () hevder at de forsterkede russiske angrepene også er ment å trekke oppmerksomheten bort fra virkningene av ukrainske langdistanseangrep på Russland, skriver . Mathieu Boulegue fra Center for European Policy Analysis sier at dreiningen i tillegg har en økonomisk årsak, og at Kreml er i ferd med å endre kost-nytteanalysen av hvor og hvordan angrep gjøres, med en industri som begynner å kjenne virkningene av fire år med vestlige sanksjoner.

** Taiwan bygger ut arsenalet sitt av anti-skipsraketter til et nivå som skal kunne motstå en kinesisk invasjon. Våpnene skal kunne skytes fra fly, skip og bakken, og er en del av Taiwans dreining mot såkalt asymmetrisk krigføring, der øya håper å møte Kinas overlegne styrke med et stort antall billige våpen.

** Kina utestenger en gruppe parlamentsmedlemmer fra New Zealand etter at de besøkte Taiwan i mai. Dette er første gang et kinesisk innreiseforbud har blitt gitt til newzealandske politikere.

** Tusenvis av demonstranter protesterer i Albanias hovedstad Tirana for tredje dag på rad mot byggingen av et luksushotell delvis eid av Donald Trumps svigersønn, Jared Kushner. Miljøorganisasjoner hevder at byggearbeidet pågår i et vernet kystområde, mens landets statsminister sier at prosjektet vil skape arbeidsplasser og gi investeringer.

** Søppel har begynt å hope seg opp i Cubas hovedstad Havana. Ifølge lokale myndigheter gjør drivstoffmangelen i landet at det ikke finnes bensin til byens søppelbiler. Mangelen er et resultat av en amerikansk oljeblokkade.

** Kriminalomsorgsdirektoratet varsler at de vil gå grundig gjennom en ny, kritisk rapport fra Sivilombudet om bruken av sikkerhetsceller for mindreårige.

Fijis miljødepartement har avvist en plan framsatt av en australsk milliardær om å bygge en søppelforbrenningsfabrikk i øynasjonen. Planen gikk ut på å importere ikke-gjenvinbart søppel fra hele stillehavsregionen, i det lokale har kalt «søppel-kolonialisme». I dag sier Fijis myndigheter at forslaget er avvist på grunn av problemer rundt prosjektets skala, håndtering av farlig aske, og hensynet til folkehelsa, melder .