Nekter Ukraina etterretning om russiske styrker utenfor landegrensene

USA ser ut til å ha sluttet å dele utvalgt etterretningsinformasjon som kan brukes til ukrainske angrep på russisk jord. Det skriver Sky News basert på en kilde i Ukraina som understreker at den amerikanske etterretningsdelingen ikke har opphørt fullstendig, slik det var til dels motstridende meldinger om i andre medier i dag.

Opplysningene til den britiske kanalen tyder på at USA fortsatt deler etterretning som kan brukes til å angripe russiske styrker på russisk-okkupert ukrainsk territorium og til å mobilisere luftvern når russiske missiler er på vei. CIA-direktør John Ratcliffe sier ifølge The New York Times at etterretningsdelingen er midlertidig satt på pause.

Beslutningen er like fullt et nytt tilbakeslag for Kyiv, etter at USAs president Donald Trump tidligere denne uka stanset amerikanske våpenforsendelser til Ukraina. Det har siden vært uklart om presidentens nei til «militær bistand» også omfattet deling av informasjon som Ukraina er avhengig av for å angripe russiske mål og spore militære bevegelser.

Trump-administrasjonen har opprettholdt kontakten med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyjs team i en bakkanal etter det famøse pressemøtet i Det hvite hus fredag. Trump-administrasjonen skal ha forsøkt å få i gang forhandlingene om mineralavtalen så raskt som mulig, og fokusert på hvor viktig det er for Ukraina å stabilisere forholdet. USAs spesialutsending for Ukraina, Keith Kellogg, har vært i direkte kontakt med de ukrainske diplomatene. Storbritannias statsminister Keir Starmer skal også ha forsøkt å overtale Zelenskyj til å gjenopprette forholdet med amerikanerne.

Frankrikes president Emmanuel Macron vurderer å reise til Det hvite hus sammen med Starmer og Zelenskyj, melder en talsperson for den franske presidenten.

Trump vil fengsle «ulovlige» demonstranter

Trump har allerede, i løpet av sine snaue to måneder ved makta, rukket å ta en rekke grep i et forsøk på å slå ned på pressefriheten. Nå står også ytringsfriheten for tur. På Truth Social skrev han i går:

«All Federal Funding will STOP for any College, School, or University that allows illegal protests. Agitators will be imprisoned/permanently sent back to the country from which they came. American students will be permanently expelled, or depending on the crime, arrested. NO MASKS! Thank you for your attention on this matter».

Trump definerer ikke selv hva han mener er en «ulovlig» protest, og Reutershar heller ikke fått svar fra Det hvite hus om de kan utdype dette. Ytringsfrihetsforeningen FIRE skriver i en uttalelse at Trumps nye politikk er «dypt urovekkende», og at studenter nå kommer til å frykte, helt legitimt, å bli straffet for lovlige politiske ytringer. Foreningen mener at Trump ikke har myndighet til å trekke tilbake føderale midler, selv ikke hvis universitetene tillater «ulovlige» demonstrasjoner.

Generelt sett er retten til å protestere beskyttet av det første tillegget i USAs grunnlov. FIRE mener at studenter som begår kriminalitet – inkludert hærverk, trusler eller vold – bør få straff for dette, inkludert at de kan fratas visum. Men foreningen understreker at hvis denne ordren ender opp med å straffe studenter for demonstrasjoner og ytringer som ellers er beskyttet av grunnloven, så må den trekkes tilbake.

Den amerikanske regjeringen kontrollerer verken private eller offentlig finansierte skoler og høyskoler, men presidenten har en begrenset mulighet til å påvirke føderal finansiering som går via det amerikanske utdanningsdepartementet.

Den ukrainske frilansjournalisten Viktoria Rosjtsjyna (27), som blant annet jobbet for Radio Free Europe og Ukrainska Pravda, ble torturert før hun døde i russisk fangenskap i september, hevder en ny dokumentar. Rosjtsjyna ble først holdt fanget i Ukraina, men ble etter hvert overført til et FSB-varetektsfengsel sør i Russland. En anonym kilde som ble kjent med henne i fengselet sier at hun da var dekket av arr på armer og ben da hun ankom, at hun hadde knivsår, at hun hadde blitt torturert med elektrosjokkvåpen og at hun raste ned i vekt samt klagde på mageproblemer og feber. Novaja Gazeta Europa

Boligprisene steg med 1,6 prosent i februar, en økning som beskrives som «råsterk». Så langt i år steg boligprisene 6,1 prosent. Selv om det er vanlig at boligprisene stiger i starten av året, var stigningen likevel uvanlig høy i januar med 4,4 prosent. «Boligprisveksten har vært sterkere enn Norges Banks anslag de siste månedene, og er isolert sett et argument for å ikke levere mange rentekutt i løpet av året», mener Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets. E24/Dagens Næringsliv 

Et av de største anleggsfirmaene i Finnmark har begjært oppbud. Konkursen i Sundquist Anlegg rammer 110 ansatte. E24

Efta-domstolen gir i en rådgivende uttalelse Naturvernforbundet og Natur og Ungdom medhold i Førdefjorden-søksmålet. Dette etter at miljøorganisasjonene i januar i fjor tapte mot Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet om det planlagte sjødeponiet for gruveavfall. Dommen ble anket til lagmannsretten, men før behandling der ble den lagt frem for EFTA-domstolen. Naturvernforbundet kaller det en historisk seier, mens regjeringsadvokaten understreker at det er opp til lagmannsretten å avgjøre. TV 2

Statsadvokaten har tatt ut tiltale mot tre tenåringer for det voldelige angrepet på et homofilt par på Tjuvholmen i Oslo i fjor. En gutt på 17 år er tiltalt for drapsforsøk, en gutt på 17 er tiltalt for grov vold og en gutt på 15 er tiltalt for grov vold og hatefulle ytringer. TV 2

USAs høyesterett avviser Trumps forsøk på å fryse utenlandsk bistand. Dermed opprettholdes ordren fra lavere rettsinstans som krevde at Trump-administrasjonen umiddelbart må betale utenlandske bistandsorganisasjoner for arbeid de allerede har utført.