Nato-land i øst varsler: Fare for flere hybridangrep fra Russland

Latvisk etterretning melder om indikasjoner på at Russland forbereder «militære provokasjoner» mot enten de baltiske landene eller mot Polen. Det dreier seg neppe om å åpne noen ny front – men kanskje missil- eller droneangrep eller andre hybridkrigshandlinger, ment å demotivere landene fra å fortsette å støtte Ukraina, skriver .

Også et annet Nato-land i Øst-Europa skal nylig ha plukket opp signaler på at Vladimir Putin «planlegger noe mot de baltiske statene». Motivasjonen kan være å teste samholdet i Nato og hvor langt USA egentlig er villig til å strekke seg for å forsvare de minste landene i alliansen, etter at Donald Trump uttrykte skuffelse over laber bistand til Iran-krigen.

Vestlige etterretningskilder uttrykker også en viss frykt for at Ukrainas serie av angrep med langtrekkende våpen mot mål nær Moskva og St. Petersburg, og fraværet av gjennombrudd på slagmarken i Donetsk, øker presset på den russiske ledelsen for å foreta seg noe for å endre dynamikken i sin favør.

• Denne artikkelen ble endret 27. juni klokka 07.19 fordi den opprinnelig var illustrert med et feilaktig kart.

Hetebølgen har også en økonomisk side

De stadig hyppigere hetebølgene utgjør de kommende årene en «strukturell økonomisk risiko» for Europa, påpeker forskere og forsikringsselskaper overfor . Temperaturer rundt 40 grader «vil trolig lede til betydelige produktivitetstap og direkte forstyrrelser i arbeidet på tvers av byggebransjen, landbruk, fabrikker, handel, reiseliv og andre sektorer som ikke klarer å tilby et beskyttet arbeidsmiljø», påpeker Robert Marks, Oxford Economics’ ledende klimaøkonom. De aktuelle næringene utgjør i snitt 35 prosent av økonomiene i Vest-Europa, og bare noen dager hetebølge kan slik gi store utslag på resultatregnskapene. 

Europa er denne uka inne i en av de verste hetebølgene som er registrert, med store deler av kontinentet rammet av temperaturer som tar liv og får store samfunnsmessige konsekvenser.

Strammer til mot næringsdrivende som bryter loven

Regjeringen vil gi Forbrukertilsynet som næringsdrivende begår mot deg og meg. Lovforslaget er i praksis et endelig brudd med den såkalte forhandlingsmodellen, der tilsynet bruker mye tid på veiledning og forhandlinger framfor bøter – noe barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) nå vedgår er for blåøyd. Utspillet kommer etter at Dagens Næringsliv i vår satte søkelyset på at tilsynet knapt utsteder fire overtredelsesgebyr i året, tross at Stortinget i 2017 vedtok en omlegging ment å gi mer effektive sanksjoner.

– Vi har over tid sett at aktører utnytter og misbruker handlingsrommet loven gir dem. Vi ser flere tilfeller på at forhandlingsmodellen gjør at aktører trenerer saker igjen og igjen, slik at det blir vanskelig for Forbrukertilsynet å reagere raskt og gi bøter. Det er et stort problem, sier Vågslid til DN.

** Det offisielle antallet bekreftede døde etter jordskjelvet i Venezuela er i dag 235, mens 4300 er registrert skadd, men flere titalls tusen mennesker er meldt savnet av pårørende, og manglende telefon- og internettilgang i hardt rammede områder gjør det vanskelig å få oversikt. Redningsmannskaper fra blant andre Mexico jobber fortsatt med å finne mulige overlevende i ruiner.

** En nordmann i 30-åra er i tingretten i Göteborg dømt til fengsel på ubestemt tid («livstid» – sones vanligvis i 18-25 år) etter at han i fjor utførte et bestillingsdrap på to menn i det dommen beskriver som «rene henrettelser». Saken har blitt knyttet til trenden med voldskriminalitet som handelsvare, og politiets teori er at bestillingen kan knyttes til årelang konflikt mellom to nettverk i Biskopgården i Göteborg.

** Det foreligger «høy risiko» for habilitets- og lojalitetsbrudd i Forsvarsbygg, ifølge en intern rapport skrevet i kjølvannet av medieavsløringer om avtalerot og interessekonflikter. Etaten har «mangelfull etterlevelse av interne prosedyrer som gjelder for ansatte som har bierverv og/eller eierskap», heter det.