Loading
Hvem hadde trodd at Miljøpartiet de Grønnes (MDG) aller første ordfører skulle krones i en kommune med drøye 2100 innbyggere, så langt ut i Norges periferi som du kan komme? Det er ikke SÅ mange mil til en by med over 300 000 innbyggere, men den ligger i Russland. I september ble Ørjan Jensen ordfører i Vardø.
Lokalvalget og bompengedebatten satte likevel et solid by-stempel på MDG, som partiet nå jobber hardt med å balansere opp - blant annet med «dobbel klimabelønning» til distriktene.
Partiledelsen fløy til og med ned sitt nyvunnede distriktsalibi fra Finnmark til Oslo da de skulle presentere sitt alternativ til regjeringens statsbudsjett. Før han dro nordover igjen utfordret vi han til å gi sitt syn på
– Hvordan er det å være MDGs distriktspolitiske gallionsfigur?
– Jeg føler ikke noe spesielt ansvar i forhold til det. Jeg kunne aldri vært i et parti uten god distriktspolitikk, særlig på fiskeri. Jeg vet jo hvor jeg kommer fra, og hva som er behovene til Vardø. Da jeg valgte parti for seks år siden, så var det MDG som tilfredsstilte det. Det var en like stor overraskelse for meg som alle andre, sier Jensen.
På spørsmål om hva han synes om at lokalvalgkampen druknet i bompengedebatt, svarer Jensen at han tror det var til fordel for MDG.
– Fordel?
– Ja jeg tror faktisk det. Det tok fokuset vekk fra andre ting folk kan bli litt hissig på. I tidligere valgkamper, når det har vært lite å prate om, så har alltid våre forslag kommet opp. Hvis du ser debatten som har vært de siste dagene om de grønnes alternative statsbudsjett, så har disse avgiftene tatt fullstendig av i avisene.
Finnmarkinger kjører litt mindre i året enn den gjennomsnittlige bilist i Norge, men det er store lokale forskjeller. Bilister i Vardø ligger på snittet med rett over 1200 mil i året, og kan belage seg på en årlig ekstra drivstoffutgift på 3500 kroner hvis MDG får bestemme. «Naboene» i Tana og Nesseby figurerer på topp 20-listen over storkjørere og må dermed ut med en femhundrelapp til.
Nordlys-kommentator mener det er «skremmende lesing» og «det mest distriktsfiendtlige politiske dokument som er lansert her i landet på mange, mange år». Politiske motstandere i Frp mener politikken ville «avfolke distriktene». Det er imidlertid ingen nyhet at MDG ønsker høye avgifter på forbruk som forurenser. Femkroningen ekstra per liter fossilt drivstoff har vært i MDGs budsjettforslag i mange år. Høy avgift på utenlands flyreiser likeså.
– Du tror ikke det er noen valgvinner for MDG, de avgiftsøkningene?
– Nei, det er ikke noen valgvinner. Det er ikke for at det ikke er noen god sak, for jeg er for disse avgiftene, det er rett og slett fordi det er en utrolig vanskelig sak å kommunisere til folk. De får ikke se helheten, at det skal brukes til å vri forbruket fra miljøfiendtlige løsninger til klimavennlig forbruk, og at de får pengene tilbake, mener Vardø-ordføreren.
«Klimabelønning» vil si at miljøavgiftene som tas inn deles ut igjen til folk - og alle som bor i en distriktskommune får dobbelt så mye per person (2568 kroner) som folk som bor i byområder (1284 kroner). Samtlige innbyggere i Nord-Norge får dobbel belønning. En familie på fire får dermed drøye ti tusen kroner, uansett alder på barna.
Om folk steilet over drivstoff-økning, så var det lite sammenliknet med reaksjonene på flyseteavgiften: 600 kroner per sete for utenlandsturer, 300 kroner for typiske by-til-by innenlandsturer, og 150 kroner for kortbanenettet.
Ørjan Jensen påpeker at vi betaler skatter og avgifter på «alt her i landet», det er det som finansierer velferden. Han sammenlikner det med momsøkningen på hotellovernatting på 8 prosent. For hver hotellovernatting i Norge betaler en mellom 100 og 200 kroner i avgift.
– Det er ingen som bryr seg om det! Legger du en hundrelapp på en flyreise, så er det ramaskrik. Det er noe absolutt alle bryr seg om, for det er så lett å identifisere seg med flyreiser. Det er nesten som vi skulle økt prisen på en halvliter med hundre kroner. Det er rart med den bensin- og flyseteavgifta. Folk går i vranglås umiddelbart, selv om det er det samme!
Finnmark er propellfly-fylket fremfor noen. I en pressemelding hevdet Widerøe at «i beste fall» blir elektrifiseringen av propellfly på kortbanenettet skjøvet frem i tid. Nevnte Nordlys-kommentator Angell Jensen slo fast at MDGs politikk er «en dødsdom» over kortbanenettet.
– Hva tenker du om det?
– MDG har i mange år gått inn for en mye sterkere satsing på elfly. Med avgiftene vi har gått inn for, må vi finne andre løsninger for at Widerøe skal kunne betjene kortbanenettet og være et levedyktig selskap.
– Mer subsidier?
– Det er mye dyrere for meg å fly fra Vardø til Alta, jeg får knapt en flybillett under fem tusen kroner, enn å fly fra Oslo til Bangkok eller Malaga. Hovedproblemet er ikke 150-kroningen i avgift på kortbanenettet, hovedproblemet i distriktene er flyprisen til Widerøe. Så der kan man iverksette helt andre tiltak for å ta vare på kortbanenettet.
– Jaha... Hvordan skal du gjøre det, da?
– Jeg er ingen flyøkonom, så vi er nødt til å finne løsninger sammen med Widerøe. For vi ønsker jo et godt kortbanenett.
– Hva hvis Widerøe går konkurs av politikken i mellomtiden?
– Vi er nødt til å ha ett eller flere fungerende selskap på kortbanenettet. Det er en uaktuell problemstilling, det kan vi aldri la skje, at vi ikke har rutene vi trenger.
Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet sier det blir vanskeligere å leve i distriktene med slike avgiftshopp. At distriktene vil avfolkes. Jensen avviser effekten fullstendig.
– Når det gjelder fossilt drivstoff og avgifter, så har Senterpartiet fullstendig misforstått. De er jo helt i bakleksa!
Han serverer følgende regnestykke: Det koster ei krone mila å kjøre elbil, og ti kroner mila å kjøre bensin. Om Senterpartiet så hadde halvert bensinprisen fra 18 til 9 kroner literen, seks kroner mila, så hadde det fortsatt vært seks ganger så dyrt som å kjøre elbil.
– Det er et populistisk argument som Vedum bruker fordi folk tror på det. Senterpartiet har fullstendig misforstått hva som skal til for at jeg i Vardø skal ha like rammevilkår som dem i Oslo. Det er å sørge for at alle kan kjøre elbil.
Han håper at politikerne en dag kommer dit at de står på Stortinget og sier «vi må endre adferden vår».
– For det er det vi må. Når Vedum sier at «vi trenger lavere dieselavgift», så skjønner jo alle at det ikke er god klimapolitikk. Han er jo bare ute etter å tekkes velgerne. Vi skal ha billigere bensin, mens verden går til helvete. Det er jo egentlig helt forferdelig. Jeg håper jeg aldri blir en slik politiker.
Så snart hurtigladere for elbil, som er lovet i alle opposisjonspartienes programmer, er plassert ut langs riks- og fylkesveiene i landet, får Widerøe langt mer å henge fingrene i enn flyseteavgift, tror Vardøs grønne mann. Når folk i distriktene får elbiler, så vil det koste dem ei krone mila å kjøre bil.
Jensen mener det er klart at når folk kan velge mellom å betale en tusenlapp for å fly Vardø-Kirkenes, noe han beregner til knappe to timer inkludert transport til flyplass og innsjekk, eller å bruke en time ekstra for å kjøre de 25 milene for 25 kroner, så vil folk velge det siste for å spare en tusenlapp.
– Derfor må vi sette oss ned med flyselskapene å tenke: Hva er fremtida?
– Du samarbeider med Senterpartiet lokalt. Hvordan går det?
– Det går fint. Vi snakker ikke så mye om nasjonal politikk. Angrepene på vår distriktsprofil er nasjonal agenda. Jeg mener det ikke er korrekt.
En annen debatt som går nasjonalt, er hvilke partier på «rødgrønn side» som vil samarbeide i regjering hvis de vinner valget i 2021. Skal MDG i regjering, eller inngå som støtteparti fra Stortinget, vil de måtte fire på og skrinlegge en rekke av de radikale forslagene i budsjettet.
– Dere har laget dere en enorm fallhøyde?
– Ja, det er jeg enig i. Men vi kan ikke alltid snekre politikken vår etter hva som kan få flertall. Jeg mener det er viktig at politikerne står for noe, for det de mener er riktig, om det så koster oss noen velgere, sier Jensen.
Ordføreren sier at hans inngang til MDG, var fiskeripolitikken - ikke først og fremst miljø- og klimaengasjement. Partiet ønsker å overføre mer av kvotene fra havflåta (trålere) til kystfiskeflåta (sjarkene). Det er det to hovedgrunner til: Det ene er miljø, det andre er arbeidsplasser. Som revisor hadde han sjarkfiskere som kunder.
– Hadde det ikke vært for fisken som svømmer rundt Vardø, så hadde det ikke bodd en kjeft her, sier Jensen.
– Sjarken er mye mer miljøvennlig enn tråleren. De har mindre klimagassutslipp per kilo fanget fisk, og sjarken skader ikke havbunnen og økologien i havet. Når det er fritt for fisk i ett område flytter den seg, og fisker i et annet område. Tråleren er helt omvendt. De fisker mye mer småfisk, spyler det over bord, og tar ikke vare på like mye av fisken som kystflåten gjør, sier han.
Så til arbeidsplassene:
– Fisken kystflåta fanger har mye høyere kvalitet, leveres hver dag inn til fiskebruket, tas mye bedre vare på ombord, slik at når den kommer på kaia og blir levert, så kan den selges til en høyere pris.
Hvorfor skal byfolk og bønder bry seg om det? På grunn av nasjonalregnskapet, mener Jensen.
– Totaliteten i dette er at kystflåten gir et mye større bidrag til nasjonen Norge enn trålfisken gjør, som leveres til frysehotell eller direkte til Kina for videreforedling, og kommer tilbake hit og havner i frysedisken.
Nord-Norge har hatt en befolkningsnedgang de siste årene som beskrives som . Fødselstallene er lavere i nord enn i sør. Jensen mener skylden for dette må fordeles broderlig ut på alle partiene, på begge sider av midtstreken, som har regjert de siste tiårene.
– Så kan du si at «det er vel ikke nøye om de bor i Nord-Norge eller Sør-Norge, det er vel ett fett hvor folk bor». Poenget mitt er at om 30 år, når oljenæringa begynner å gå nedover, så skal vi fortsatt leve av noe her i landet.
Slik vardøværingen ser det, så vil verdiene her i fremtida, når oljen er avviklet, skapes «der den alltid har blitt skapt»: Langs kysten. At potensialet ligger i fisk, oppdrett, vindkraft, mineralnæringer og alt vi historisk har levd av i Norge.
Vindkraft og mineralnæring, ja. Det er et mildt sagt sensitivt tema i miljøbevegelsen - og partiet Jensen tilhører. MDG var gjennom en opprivende debatt på landsmøtet denne våren, der de til slutt landet et skjørt kompromiss som ikke totalt avviste vindkraft på land.
Regjeringens beslutning om å tillate gruveselskapet Nussir å dumpe løsmasser fra kobberutvinning i den nasjonale laksefjorden Repparfjorden i Kvalsund i Finnmark, skapte store bølger i miljøbevegelsen.
– Du er ikke så redd for vindindustri og gruvedrift?
– For å ta vind først. Hvis du tar deg en kjøretur i Nord-Norge, så ser du at det er tusenvis på tusenvis av kilometer med vei. I dag legges vindmøller på fjelltopper med uberørt natur.
– Det er jo fordi det er der det blåser.
– Da skal du prøve å ta deg en tur mellom Vardø og Vadsø. Det er så vidt du klarer å holde deg på veien! Det er poenget: Det blåser jo i hele Nord-Norge. Jeg skjønner ikke vitsen med å måtte legge det på alle mulige fjelltopper, bare fordi det er der kraftselskapene vil legge de. Det blåser bare bitte litt mer på fjelltoppene. Vi ønsker å legge vindmøllene der det allerede er inngrep, og det er masse slike områder.
Jensen presiserer at han ikke støtter gruvedumping i Repparfjorden. Den siste måneden har det vært et eldorado der av sild og spekkhogger, og en hel haug med turistselskap i aktivitet.
– Skal man ødelegge den fordi man skal ta ut litt kobber fra ei gruve som man faktisk ikke vet om overlever ti års drift? Det er utrolig stor usikkerhet, så det er klart at det er vi imot. Men vi er for gruver, og vi er for å ta ut nødvendige mineraler!
Forutsetningen er at det tas ut på «en forsvarlig måte». Hvis det da koster 50 øre mer for kiloet, ja så er det det koster.
– Vi kan ikke la naturen ta kostnaden, vi må begynne å ta den selv. Løsninga er ikke «billigst mulig». Løsninga er å gjøre det på helt andre premisser, og på de premissene kommer det til å være veldig stor vekst i Nord-Norge i framtiden, det tror jeg.
Det betyr i praksis at staten må gå inn med penger eller ingen drift, i alle fall om du spør lederen Norsk Industri, . Han sier at industrien gjerne vil selge gruveslam som gjødsel og annet, men at de ikke har fått lønnsomhet i det enda.
Kystfiske-forkjemperen går løs på dagens system for oppdrettsnæringen, som han også mener forurenser uten å betale det det koster.
Han ramser opp konsekvensene: Andre oppdrettere får ikke etablere seg i fjorder med oppdrettsproblemer, det går utover økosystem, deriblant gyteområder for villfisk og dermed kystfiskerne, det går utover turisme. Jensen og MDG vil innføre strengere krav til utslipp, rømming og lus.
– Hadde man innført strengere krav ville det umiddelbart ha ført til mange flere arbeidsplasser i distriktene. Konsekvensen for selskapene er selvsagt at de ville tjent mindre penger, men nå har de superprofitt. Det er ingen grunn til at naturressursene langs kysten som tilhører folket, skal gi noen få eiere superprofitt, mens resten ikke har arbeid og må flytte derifra. Det gir ingen mening.
– Men folk langs kysten lever jo også av annet enn fisk?
– Ja. Poenget er at disse næringene gir jobb til snekkeren, supermarkedet, puben, han som selger kjeledresser, drivstoff. Det er et velkjent - eller, velkjent og velkjent. Det er et faktum at én fisker skaper tre arbeidsplasser på land. Det skaper synergier, en sum som gir behov for lærere, politi, leger, brannvesen. Derfor kan du ikke bare si at «ja ja, men folk lever av noe annet».
– Det er jo det samme argumentet som oljebransjen bruker for å forsvare sin eksistens.
– Ja! Det fungerer på akkurat samme måte. Akkurat som når man etablerer tusen nye, offentlige arbeidsplasser i Oslo. Da må det være flere frisører, flere ansatte i sportsbutikkene, i puben.
Det er ikke bare vestlendingene som har grunn til å føle seg truet av MDGs oljepolitikk. I Finnmark produseres det store mengder gass på Snøhvitfeltet, og regjeringen har delt ut rekordmange og omstridte letelisenser i Barentshavet.
– Hva sier de i Hammerfest da, som jobber på Melkøya og Goliat, om den oljepolitikken deres?
– Tja. Per i dag trenger man jo gass for å drive verden. Men jeg tror også de i oljebransjen vet at dette ikke er noe som fortsetter inn i uendeligheten.
Eks-revisoren tror at hvis Norge bruker sjansen nå, så kan de omstille dem til nye næringer.
– Det er jo ingeniører og fagarbeidere som er utrolig flinke. Jeg tror ikke de har grunn til å frykte fremtiden eller jobben sin eller å ha dårlig samvittighet. Det er staten Norge som skal gjøre de endringene på et overordnet nivå. De får nye jobber umiddelbart, jeg tror ikke det er noe problem. Det er en kunstig problemstilling.
– At argumentet om jobbdød er en stråmann?
– Ja, det er er det. Tenk bare på hvor mange ansatte vi hadde trengt om vi begynner å bygge havvindmøller. Jeg tror ikke du trenger noe mindre industriarbeidere når du skal lage alt elektrisk. De må bare omstilles til nye produkter.
Jensen tror Norge kan bli verdensledende på de samme områdene som vi alltid har hatt kompetanse, hvis vi satser riktig og ikke sover i timen og tenker at oljen skal «berge oss». Det tror han er et virkelig feilspor.
– Det er stor risiko for å tabbe seg ut hvis vi la oss si i tjue år til satser på oljeleting og -løsninger. Så plutselig skjer det et enormt paradigmeskifte, der hele verden omstilt seg bort fra det. Da sitter vi med hundre tusen ansatte i oljenæringa som plutselig blir overflødig, og masse investeringer som er bortkasta. Det ville være den største katastrofen. Da kan Oljefondet fort få bein å gå på.
– Panikkbruk?
– Ja, du kan tenke deg verdien som synker på boligene i områder næringen er stor, alle konkursene det vil medføre... Jeg tror det er en større fare for Norge å starte omstillingen for seint enn å faktisk starte den.
