Færre dør i naturkatastrofer

Et av de beste argumentene til motstandere av radikale klimatiltak er at klimaendringer foreløpig har begrensede konsekvenser. Det er bevist at klimaendringer skjer, og de gjør ekstremvær mer ekstremt, men tall fra Our World in Data og UC Loucain viser at gjennomsnittlige klimarelaterte dødsfall har falt kraftig det siste århundret. Dette har ikke noe å gjøre med at ekstremvær ikke blir mer ekstremt, men at teknologi og infrastruktur er forbedret kraftig, noe som gjør mennesker mindre sårbare.

Klimavitenskapens enfant terrible, Robert Pielke Jr, har også argumentert ganske overbevisende for at økte økonomiske kostnader av klimaendringer henger like mye sammen med økt velstand som de gjør med mer ekstremvær. De absolutte tallene stiger, men flere studier tyder på at de relative kostnadene står ganske stille eller synker.

Argumentet om at klimaendringer foreløpig har begrensede konsekvenser bør likevel nyanseres. For det første er klimarelaterte dødsfall eller kostnader langt fra det eneste problemet med klimaendringer. For det andre forteller et gjennomsnitt lite om ytterpunkter. Les mer om dette i ukas utgave av Filter ELENDIG FREDAG, vårt faste nyhetsbrev om klima og miljø.

Putin ventes 70-80 prosent oppslutning takket være fusk og propaganda

Det såkalte presidentvalget i Russland startet i dag og varer til søndag. Det er ventet at Vladimir Putin (71) ender opp med oppslutning – gjort mulig av fusk, tv-propaganda, fravær av ytringsfrihet og forsamlingsfrihet og null muligheter for reell opposisjon. Den ene krigskritikeren som forsøkte å stille mot Putin før årets valg, Boris Nadezjdin, ble på forhånd diskvalifisert da Kreml påsto at den stadig mer populære opposisjonspolitikeren ikke hadde nok underskrifter.

Allerede før valget har myndighetene i Moskva tatt en rekke grep i forsøket på å tilegne seg stemmer med urettmessige metoder, sier den britiske Russland-eksperten og historikeren Mark Galeotti til : – De prøver å skape forhold som gjør at folk stemmer riktig på forhånd, slik at de reduserer diskrepansen mellom det faktiske resultatet med det de kunngjør. 

Også folk som lever i de okkuperte områdene i Øst-Ukraina, blir tvunget til å stemme på Putin – noe som fordømmes av ukrainske myndigheter. I regionene Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja åpnet valglokalene allerede torsdag, mens de ble åpnet på den annekterte Krym-halvøya i dag. Ifølge foregår disse valgene under svært strenge forhold, der soldater med automatvåpen . I tillegg til valglokaler oppsøker tjenestepersoner ukrainere hjemme under påskudd om at det er «tryggere for dem» å stemme der.

Navalnyjs støttespillere forsøker å mobilisere russere til å demonstrere ved å gå til stemmelokalene , slik at det blir lange køer, og deretter stemme på en måte som uttrykker motstand mot Putin. Enten ved å skrive «Aleksej Navalnyj» på stemmeseddelen eller stemme på en av de tre andre formelle kandidatene. I går kveld avslørte at påtalemyndigheten i Moskva nå truer med fem år i fengsel for alle som drar og stemmer på dette tidspunktet.

Reaksjonære, unge menn prøver å «kuppe» Sp-lag i Oslo

Flere rutinerte lokalpolitikere i Sp mener de er utsatt for et gjennomtenkt kuppforsøk fra et nettverk som ser den etablerte partiorganisasjonen som et verktøy for en skjult politisk agenda. Lokallag i Oslo har opplevd at reaksjonære, unge menn i 20-30-åra melder seg inn i stort antall rett før fristen går ut for å få stemmerett ved årsmøtene, og leverer benkeforslag for å kapre verv og posisjoner. Flere av dem ser ut til å ha mer til felles med ytre høyre-partier i utlandet enn med Oslo Sp. De har bakgrunn fra Foreningen for alle konservative studenter (Faks), en landsomfattende organisasjon som blant annet har avholdt seminarer med en europeisk tenketank ledet av en politiker fra det polske Lov og rettferdighet-partiet (PiS) og en britisk stiftelse som har vært en ideologisk fellesnevner for «nye høyre» i flere europeiske land, ikke minst i Viktor Orbans Ungarn.

– Det finnes en stor gruppering som vi nesten bare ser på årsmøter, og som ellers ikke deltar i den politiske debatten i partiet. Det framstår ganske koordinert, sier leder i Oslo Sp, Bjørg Sandkjær, som på sin side har fått et varsel mot seg fra grupperingen. Filter Nyheter har fulgt konflikten på nært hold i vinter – 

Dommen gjenopptas

– Manshaus tar avstand fra de holdningene han ga uttrykk for under rettssaken og tiden før denne og da han begikk handlingene (…) Når han ikke er psykotisk er han klar på at de forestillingene han hadde om verden og sin plikt til å handle på disse, er en del av hans sykdom. Han håper at han nå vil få den behandlingen han trenger, sier terrordømte Philip Manshaus’ forsvarer Unni Fries under en pressekonferanse fredag.

En enstemmig Gjenopptakelseskommisjon har i dag bestemt at dommen fra juni 2020 skal gjenopptas. Kommisjonen at to nye sakkyndige mener at 26-åringen var psykotisk på gjerningstidspunktet, og at: «den etterfølgende psykiske utviklingen til domfelte i 2023 og konklusjonen i den nye sakkyndige erklæringen fra februar 2024, ga en rimelig mulighet for frifinnelse eller avvisning eller til anvendelse av en mildere strafferegel eller en vesentlig mildere rettsfølge, dersom det hadde vært fremme for den dømmende rett». Manshaus var en periode innlagt ved Dikemark psykiatriske sykehus, men er nå tilbake i Ila fengsel, ifølge .

Borgarting lagmannsrett skal dermed peke ut en ny tingrett til å behandle saken. De to nye sakkyndige, spesialpsykolog Tale Gjertine Bjørgen og psykiater Tor Ketil Larsen, hadde Manshaus trolig en psykisk lidelse helt tilbake til 2017. De understreker også at Manshaus ikke var påvirket av rusmidler da han skjøt sin søster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) og angrep al-Noor-moskeen med «mål om å drepe så mange muslimer som mulig». (Bistandsadvokaten til medlemmene i al-Noor-moskeen, John Christian Elden, er til den nye sakkyndige-vurderingen og mener det er «som å rulle ut løperen for Breiviks gjenåpningsbegjæring»). Blir Manshaus dømt utilregnelig blir han overført til tvungent psykisk helsevern.