Libanons statsminister mener Israel med hensikt bombet et byrådsmøte

Libanons statsminister mener Israel med hensikt bombet et byrådsmøte i Nabatieh, der borgermesteren er blant de fem drepte, . Den lokale guvernøren sier myndighetene hadde krisemøte i bygningen da angrepet skjedde, mens Israel framstiller luftangrepet som et vellykket anslag mot Hizbollah. Israel har også utført angrep i sørlige forsteder til Beirut, angivelig mot et underjordisk våpenlager. Angrepet, det første i området på fem dager, kom dagen etter at libanesiske myndigheter så ut til å ha fått forsikringer fra USA om at Israel skulle slutte å ramme Beirut.

Stort intervju: – I verste fall borgerkrig

I sin nye bok «The Violent Take It By Force: The Christian Movement That Is Threatening Our Democracy», beskriver religionsviter Matthew D. Taylor hvordan en mektig gruppe evangelikale ledere egget opp kristne amerikanere til å delta i 6. januar-opptøyene. Det gjorde bevegelsen New Apostolic Reformation (NAR) ved å overbevise om at demoner hadde inntatt kongressbygningen og at kristne hadde evnene til å drive dem ut gjennom åndelig krigføring. NAR er også opphavet til profetien om at Donald Trump er en moderne Kyros – en kvasi-messiansk figur som Gud angivelig ønsker at skal sitte i presidentstolen. Ifølge Taylor har dette skapt en farlig, anti-demokratisk strømning blant evangelikale kristne i USA: «Når du knytter dette håpet om en Messias til en politisk figur, blir det avgjørende spørsmålet hva som skjer dersom denne personen ikke vinner.»

Nå frykter han at de religiøse lederne vil drive troende til vold dersom Trump taper valget i november. Les hele intervjuet i vår .

19 dager igjen

Det amerikanske systemet for å finansiere valgkampanjene til Harris, Trump og andre på valg nå i november er på mange måter veldig amerikansk: Ikke lett å forstå, og enorme. I disse dager rapporterer Trump-kampanjen ulike bidrag inn til den amerikanske valgkampkommmisjonen, og det er snakk om store summer. Ifølge  viser rapportene blant annet at fire milliardærer har gitt til sammen 350 millioner dollar (omtrent 3,8 milliarder kroner) til Trump. Tesla og X-eier Elon Musk har gitt 75 millioner dollar, tilsvarende drøye 800 millioner norske kroner, gjennom Musks super-PAC, America PAC. De tre andre milliardærene er Timothy Mellon (bankarving), Miriam Adelson (enke etter milliardær Sheldon Adelson) og Dick Uihlein (bryggeriarving). De tre siste er velkjente filantroper og politiske givere i USA.

Ellers:

- Harris tar i dag et steg ut av komfortsonen og blir intervjuet av Fox News. Intervjuet på «Special Report With Bret Baier» er spilt inn på forhånd, men skal vises uredigert, skriver Baier på X.
- Apropos komfortsone. Trump var heller ikke på hjemmebane da han ble  av John Micklethwait, sjefredaktør for Bloomberg News, på Economic Club of Chicago. Her forsvarte Trump egne forslag til skattekutt (de vil føre til vekst i økonomien som vil overgå kostnadene) og tollsatser (dette vil ikke gi høyere priser til forbrukerne, siden de høye satsene vil føre til at utenlandske selskap produserer i USA).
- Trump nevnte i helga at demokratene  kuer og vinduer, tidligere president Barack Obama skal holde valgmøte i Detroit på vegne av Harris og en viser hvordan Trump mer og mer kommer med trusler mot politiske motstandere han anser som «fienden».

Departementet tapte selvplagiat-saken

Høyesterett har frikjent studenten som fikk eksamen annullert og ble utestengt fra Høgskolen i Innlandet fordi hun hadde kopiert to avsnitt fra en tidligere, ikke bestått eksamen. Høyesterett skriver at det studenten gjorde objektivt sett er i strid med forskriften. Men formålet med regelen var å hindre dobbel uttelling for samme innhold, og siden studentens gjenbruk kom fra en tekst hun hadde strøket på, gjelder ikke begrunnelsen.  Studenten tapte først saken mot Kunnskapsdepartementet i Oslo tingrett, men ble frikjent av Borgarting lagmannsrett. Etter at saken startet har det kommet ny universitets- og høyskolelov, og det studenten gjorde ville ikke vært regnet som fusk etter dagens regler.

Selvplagiatsaken ledet i januar i år til at nett-detektiver oppdaget tekstyveriene i masteroppgaven til kunnskapsminister Sandra Borch, som gikk av umiddelbart. «Etter dommen i Høyesterett fremstår departementets anke enda mer uforståelig», skriver professor Johan Giertsen.