Trekker seg fra regjeringen

Israels tidligere forsvarsminister Benny Gantz trekker det moderate partiet Nasjonal enhet ut av Benjamin Netanyahus kriseregjering. Med det trer også Gantz selv, som én av tre medlemmer, ut av Netanyahus krigskabinett. Gantz mener den israelske statsministeren prioriterer egen politisk framtid foran strategiske avgjørelser som kan få frigitt de siste israelske gislene og få en ende på krigen i Gaza. – Netanyahu hindrer oss fra å ta skrittene mot en sann seier, sa Gantz i en tv-sendt tale søndag, og oppfordret statsministeren til å sette en dato for nyvalg, skriver The Guardian.

Sentristen Gantz er en av Netanyahus’ argeste politiske rivaler, men gikk etter Hamas’ terrorangrep 7. oktober i fjor inn i statsministerens kriseregjering, ifølge ham selv for å samle landet. Siden da har hans kritikk av Netanyahus krigføring blitt stadig mer høylytt og kulminerte forrige måned med et ultimatum om å legge fram konkrete planer for Gaza etter krigens slutt, med frist på lørdag. Nasjonal enhets uttreden rokker ikke ved Netanyahus øvrige koalisjon som har flertall i parlamentet, men vil trolig gjøre ham mer avhengig av regjeringsmedlemmene på ytre høyre. Israels nasjonale sikkerhetsminister, høyreekstreme Itamar Ben-Gvir, skal allerede ha bedt om å få fylle Gantz’ krigskabinett-sete når det nå blir ledig.

Ytre høyre vokser – men mindre enn fryktet

• Frankrikes president Emmanuel Macron oppløser nasjonalforsamlingen og skriver ut nyvalg 30. juni (med andre runde 7. juli) etter at høyreradikale Marine Le Pens Nasjonal Samling fikk mer en dobbelt så stor oppslutning (31,5 prosent) som Macrons parti Renaissance i EU-valget. Analytikere beskriver Macrons sjokkerende grep som ren gambling – på at franske velgere i et nasjonalt valg vil mobilisere for å stanse ytre høyre. – Dette vil bli det parlamentsvalget med størst konsekvenser for Frankrike og franskmenn i hele Den femte republikks historie (siden 1958, red. anm.), uttalte finansminister Bruno Le Maire i dag.
• Ytre høyre-partier vant også valget i Østerrike (FPÖ) og kom på andreplass i Tyskland (AfD), Nederland (PVV) og Romania, men gjør det betydelig dårligere enn målingene kunne tyde på i flere land, og det skjer ingen fundamental omveltning i EU. Sentrum-høyre er fortsatt utvilsomt størst, Europakommisjonens president Ursula von der Leyen har relativt mye å gå på i forhandlingene om gjenvalg, og partisammenslutningene lengst til høyre vil ikke nødvendigvis samarbeide. (Se oversikten her)
• I Tyskland suppleres det gode resultatet til AfD i EU-valget (15,9 %) av enorm framgang for partiet i lokalvalg i Øst-Tyskland (avholdt samtidig med EU-valget), der AfD er størst med sifre på 25-28 prosent.
• Sverigedemokratene, som satset hardt på innvandringsmotstand i valgkampen, går tilbake i oppslutning for første gang i partiets valghistorie og blir til og med slått av Miljöpartiet. SD rundet av kvelden med at flere kjente politikere – på den offisielle valgvaken – skrålte med på rasistlåta «Ausländer raus». (Syngingen til SDs riksdagsrepresentant David Lång ble fanget opp av en reporter fra , før politikeren fullbyrdet skandalen ved å prøve å ta lydopptakeren fra journalisten).
• I Finland ligger innvandrerfiendtlige Sannfinnene an til å bli halvert, til sju prosent.
• Anne Applebaum tvitrer: «Ytre høyre gikk mest fram i land der ytre høyre aldri har hatt makten. I land som allerede er skadet av populisme – Polen, Ungarn og Hellas – gjorde sentrum-høyre det bedre».

Lekkede dokumenter avslører sannheten om Wagner-styrken

Av de nesten 20 000 Wagner-soldatene som ofret livet for at Russland i fjor skulle drive ukrainske styrker ut av den rykende ruinhaugen som bar navnet Bakhmut, var mer enn 17 000 tidligere straffanger rekruttert fra russiske fengsler. Det viser interne Wagner-dokumenter som den uavhengige russiske avisa Mediazona har sett, og som omtales av den russiske BBC-utgaven og VG. Opplysningene står i kontrast til påstandene til den nå avdøde Wagner-sjefen Jevgenij Prigozjin om at bare rundt halvparten av soldatene var tidligere fanger. Dokumentene avslører også at de største tapstallene – som Prigozjin i mai i fjor klandret det russiske forsvarsdepartementets sendrektige forsyning av ammunisjon for – kom på et langt tidligere tidspunkt, i januar.

Det var etter at Bakhmut var erobret at Prigozjin vendte leiesoldatstyrken nordover og reiste i retning Moskva i et kuppforsøk som ble avverget av Kreml i siste time. I august omkom Wagner-bossen da et fly han oppholdt seg i, på en eller annen måte kom brått i kontakt med bakken.