Loading
SISTE FRA POLITIVOLDSAKEN: I går skrev Dagbladet at Marius Stormo (28), som så kompisen få juling av politiet ved en bensinstasjon i Kongsberg i oktober, mistet studieplassen på barnehagestudiet da han selv ble siktet for vold mot politiet. Selv hevder Stormo at bevisene som kunne ha renvasket ham fra disse anklagene var del av videoen som ble slettet av en politibetjent på stedet. I politirapporten står det at Stormo slo til en politibetjent, noe Stormo selv nekter for. En video fra stedet viser at Stormo gikk inn i situasjonen mellom kompisen Kevin Simensen (26) og den nå tiltalte politimannen, der han dytter til politimannen som faller overende. Stormo hevder imidlertid at også han ble slått av en politibetjent med batong, før han ble påsatt håndjern. Politimannen som slettet videoen fra Stormos mobil fikk et forelegg på 12 000 kroner for slettingen, noe han har vedtatt. Politimannen skal i etterkant ha forklart til kollegaene sine at han slettet videoen «i kampens hete», og at årsaken var at han ville hindre at den gikk viralt på sosiale medier av hensyn til Simensen, ifølge Dagbladet. Politimannen hevdet overfor Spesialenheten at han visste om overvåkingskameraene ved bensinstasjonen. Politidirektør Benedicte Bjørnland, assisterende politidirektør Håkon Skulstad og politimester Ole B. Sæverud i Sør-Øst politidistrikt tar nå initiativ til at det skal forskes på hvordan politiet forvalter sitt maktmonopol. UKRAINA MED FORSLAG OM ANGREP I RUSSLAND: Ifølge graderte amerikanske etterretningsdokumenter, lekket i den såkalte Discord-lekkasjen, skal Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i sin interne kommunikasjon med topphjelpere og militærledere ha foreslått angrep på russisk jord. Det skriver Washington Post . Planene skal ha gått ut på å okkupere russiske landsbyer for å få innflytelse over Moskva, bombing av en rørledning som frakter russisk olje til Ungarn og leting etter langdistansemissiler for å treffe mål innenfor Russlands grenser.USAs president Joe Biden har sagt USA verken har «oppfordret til eller muliggjort» angrep utenfor Ukrainas grenser. Biden har avvist Ukrainas forespørsler om langdistanse ATACMS, men presidenten avviser at det ikke er på grunn av de avlyttede samtalene til Zelenskyj. Zelenskyj har lovet at våpen fra USA aldri skal bli brukt på russisk jord. ROCK + JOURNALISTIKK ER SANT! Er det lov å si at det har begynt å SVINGE av kampanjetilbudene våre? Nå kan du kjøpe pass til forsommerfestivalen Loaded på Kontraskjæret i Oslo (8.-9. juni, normal pris 1800,-) og få med årsabonnement på Filter Nyheter (normal pris 900,-) og årsabonnement på fotballtidsskriftet Josimar (normal pris 699,-) for en SAMLET SUM PÅ BARE 1800! Klikk her for å bestille! TERRORCHATTEN FØR PRIDE-ANGREPET: I helga publiserte VG flere detaljer fra en chat-samtale før Oslo-skytingen 25. juni i fjor. Politiet mener Arfan Bhatti (45) er hjernen bak angrepet, noe den terrorsiktede selv nekter for. I chatten utgir en agent
SISTE FRA POLITIVOLDSAKEN: I går skrev Dagbladet at Marius Stormo (28), som så kompisen få juling av politiet ved en bensinstasjon i Kongsberg i oktober, mistet studieplassen på barnehagestudiet da han selv ble siktet for vold mot politiet.
Selv hevder Stormo at bevisene som kunne ha renvasket ham fra disse anklagene var del av videoen som ble slettet av en politibetjent på stedet. I politirapporten står det at Stormo slo til en politibetjent, noe Stormo selv nekter for. En video fra stedet viser at Stormo gikk inn i situasjonen mellom kompisen Kevin Simensen (26) og den nå tiltalte politimannen, der han dytter til politimannen som faller overende. Stormo hevder imidlertid at også han ble slått av en politibetjent med batong, før han ble påsatt håndjern.
Politimannen som slettet videoen fra Stormos mobil fikk et forelegg på 12 000 kroner for slettingen, noe han har vedtatt. Politimannen skal i etterkant ha forklart til kollegaene sine at han slettet videoen «i kampens hete», og at årsaken var at han ville hindre at den gikk viralt på sosiale medier av hensyn til Simensen, ifølge Dagbladet. Politimannen hevdet overfor Spesialenheten at han visste om overvåkingskameraene ved bensinstasjonen.
Politidirektør Benedicte Bjørnland, assisterende politidirektør Håkon Skulstad og politimester Ole B. Sæverud i Sør-Øst politidistrikt tar nå initiativ til at det skal forskes på hvordan politiet forvalter sitt maktmonopol.
UKRAINA MED FORSLAG OM ANGREP I RUSSLAND: Ifølge graderte amerikanske etterretningsdokumenter, lekket i den såkalte Discord-lekkasjen, skal Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i sin interne kommunikasjon med topphjelpere og militærledere ha foreslått angrep på russisk jord. Det skriver Washington Post. Planene skal ha gått ut på å okkupere russiske landsbyer for å få innflytelse over Moskva, bombing av en rørledning som frakter russisk olje til Ungarn og leting etter langdistansemissiler for å treffe mål innenfor Russlands grenser.USAs president Joe Biden har sagt USA verken har «oppfordret til eller muliggjort» angrep utenfor Ukrainas grenser. Biden har avvist Ukrainas forespørsler om langdistanse ATACMS, men presidenten avviser at det ikke er på grunn av de avlyttede samtalene til Zelenskyj. Zelenskyj har lovet at våpen fra USA aldri skal bli brukt på russisk jord.
TERRORCHATTEN FØR PRIDE-ANGREPET: I helga publiserte flere detaljer fra en chat-samtale før Oslo-skytingen 25. juni i fjor. Politiet mener Arfan Bhatti (45) er hjernen bak angrepet, noe den terrorsiktede selv nekter for. I chatten utgir en agent fra Etterretningstjenesten seg for å være IS-leder i en chat-samtale med det politiet mener var Bhatti. I chatten skal Bhatti ha skrevet at gjerningspersonen Zaniar Matapour (43) ville drepe så mange som mulig, at de vurderte andre mål, at planleggingen av terroren tok «noe tid» og at planen var å ikke bli arrestert. Bhattis advokat John Christian Elden sier at politiet har nektet ham innsyn i chat-loggene, og at Bhatti selv aldri har bekreftet å ha tatt del i meldingssamtalen.
Søndag ble Rosenkrantz’ gate, der terrorangrepet fant sted i fjor, . Gaten blir nå stengt for biltrafikk.
UAVGJORT I TYRKIA: Høy oppslutning om tredjekandidaten Sinan Ogan (5,3 prosent) gjør at ingen av de to reelle presidentkandidatene i Tyrkia oppnådde rent flertall i søndagens valg. Dermed blir det ny valgrunde for sittende president Recep Tayyip Erdogan, som måtte nøye seg med litt over 49 prosent oppslutning til tross for sitt autoritære grep på statsapparat og medier, og opposisjonsleder Kemal Kilicdaroglu, som heller ikke har noen grunn til å juble over et resultat på under 46 prosent. Nå gjelder det for dem å vinne de scært høyreorienterte Ogan-velgere, i praksis å være «mest mogeleg for å sende dei fleire millionar flyktningane tilbake til Syria – sjølv om dei ikkje har ein heim der», som Tyrkia-kjenner .
I parlamentsvalget, som også gikk av stabelen i går, ligger Erdogans parti (AKP) an til rundt 35 prosent oppslutning etter at 96 prosent av stemmene er telt opp. Det er partiets svakeste valgresultat siden 2002, da det kom inn første gang. Sammen med sine tre koalisjonspartnere vil AKP likevel ha flertall.
