Loading
DOKUMENTLEKKASJE AVSLØRER RUSSISKE PLANER: Hemmelige dokumenter som har blitt lekket til en rekke medier skal vise Russlands planer for å annektere Belarus, allerede innen 2030. Det interne strategidokumentet, skrevet høsten 2021, er laget for Putins presidentadministrasjon og beskriver i detalj hvordan Russland kan ta full kontroll over nabolandet både på kort (2022), middels (2025) og lang sikt (2030). Ifølge Yahoo News gjelder dette både med politiske, økonomiske og militære midler, samt felles energiløsninger, studentutvekslinger til Russland, en «harmonisering» av de belarusiske lovene med de russiske og koordinerte forsvarsstrategier og utenrikspolitikk. Forsvarsmessig skisserer dokumentene at Russlands militære tilstedeværelse i Belarus skal utvides til blant annet å inneholde et felles kommandosystem og russiske våpenlagre, noe som er en stor bekymring for Nato-landene som grenser til Belarus. Strategidokumentet identifiserer også hvilke risikofaktorer Russland står overfor ved implementeringen. Ifølge Michael Carpenter , den amerikanske ambassadøren for OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa), har Russland de samme planene overfor Belarus som de har hatt om Ukraina. I praksis vil disse planene, dersom de noensinne blir gjennomført, fjerne alt som er igjen av uavhengighet i Belarus. Ideen om en slik «unionstat» mellom Russland og Belarus ble først introdusert på midten av 90-tallet. I 2021 signerte Putin og Belarus’ president Aleksandr Lukasjenko en samarbeidsavtale på 28 ulike felt knyttet til økonomiske og regulatoriske spørsmål, i tillegg til en felles militærdoktrine. NYHETSFATTIG ORDGYTERI FRA PUTIN: Vladimir Putin s rikets tilstand-tale i Moskva i dag varte i en time og 45 minutter, men inneholdt bare få konkrete nyheter ut over at Russland trekker seg fra den såkalte nye startavtalen. Det er den siste gjenværende
DOKUMENTLEKKASJE AVSLØRER RUSSISKE PLANER: Hemmelige dokumenter som har blitt lekket til en rekke medier skal vise Russlands planer for å ta over Belarus, allerede innen 2030. Det interne strategidokumentet, skrevet høsten 2021, er laget for Putins presidentadministrasjon og beskriver i detalj hvordan Russland kan ta full kontroll over nabolandet både på kort (2022), middels (2025) og lang sikt (2030). Ifølge Yahoo News gjelder dette både med politiske, økonomiske og militære midler, samt felles energiløsninger, studentutvekslinger til Russland, en «harmonisering» av de belarusiske lovene med de russiske og koordinerte forsvarsstrategier og utenrikspolitikk.
Forsvarsmessig skisserer dokumentene at Russlands militære tilstedeværelse i Belarus skal utvides til blant annet å inneholde et felles kommandosystem og russiske våpenlagre, noe som er en stor bekymring for Nato-landene som grenser til Belarus. Strategidokumentet identifiserer også hvilke risikofaktorer Russland står overfor ved implementeringen.
Ifølge Michael Carpenter, den amerikanske ambassadøren for OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa), har Russland de samme planene overfor Belarus som de har hatt om Ukraina. I praksis vil disse planene, dersom de noensinne blir gjennomført, fjerne alt som er igjen av uavhengighet i Belarus.
Ideen om en slik «unionstat» mellom Russland og Belarus ble først introdusert på midten av 90-tallet. I 2021 signerte Putin og Belarus’ president Aleksandr Lukasjenko en samarbeidsavtale på 28 ulike felt knyttet til økonomiske og regulatoriske spørsmål, i tillegg til en felles militærdoktrine.
NYHETSFATTIG ORDGYTERI FRA PUTIN: Vladimir Putins rikets tilstand-tale i Moskva i dag varte i en time og 45 minutter, men inneholdt bare få konkrete nyheter ut over at Russland trekker seg fra den såkalte nye startavtalen. Det er den siste gjenværende overenskomsten landet har med USA om å begrense spredningen av kjernefysiske våpen (USA meldte allerede i januar erklærte at Russland ikke lenger overholdt sine forpliktelser i avtaleteksten). Putin kunngjorde også at nye strategiske systemer var satt i kampklar modus og advarte om at Moskva kan gjenoppta testingen av kjernefysiske våpen.
Ellers er, virkelighetsoppfattelsen den samme i de indre gemakker i Kreml: Krigen i Ukraina er Vestens skyld og de økonomiske utfordringene det russiske samfunnet måtte stå overfor er der for å overkommes. Putin fant også tid til et kort «stikk» til LHBT-bevegelsen han mener korrumperer vestlige samfunn. Senere i dag er det ventet at Joe Biden holder en tale i Warzawa.
– OPPSLUKT AV PROPAGANDA: Filter Nyheter har møtt den ukrainske flyktningen «Irina» (36) på et flyktningmottak på Østlandet. Selv bodde Irina i Odesa, men beskriver hvordan familien hennes på den russiskkontrollerte Krym-halvøya er «oppslukt av propagandaen som blir vist på tv». Enkelte av slektningene hennes tror ikke på at Russland har skutt mot sivile mål og de mener det er dem som flykter fra krigen som er hjernevasket: – Noen av dem forsøker hele tiden å overbevise meg om at det som skjer er til Ukrainas eget beste. At vi må «reddes» fra de «nasjonalistiske» myndighetene. Men vi hadde det veldig fint. Det var ingenting å redde oss fra, forteller hun. Også «Olena», som har bodd i Norge i flere år, har flere bekjente som er sterkt preget av Kremls propaganda, og hun sier hun derfor har gitt opp å prate med dem.
Hvordan har det blitt slik? For å forstå situasjonen, må man tilbake til 24. februar da Russlands invasjon av Ukraina i realiteten var i gang: Tusenvis av maskerte, russiske soldater i umerkede uniformer ble synlige i gatene. De stormet parlamentet og regjeringsbygget i Simferopol på Krym, arrangerte en rigget folkeavstemning og innførte de påfølgende årene en aggressiv «russifiseringspolitikk» på halvøya i Svartehavet. – Man kan se Krym som en slags «prøvekanin» for hvordan Russland senere skulle sperre tilgangen til fri informasjon i Russland selv, sier forsker Tobias Sæther ved Stabsskolen.
SLÅR ALARM OM SYKEHUSBEMANNING: Ortopedisk overlege på Akershus universitetssykehus (Ahus) i en tid med flere og eldre pasienter. Erik Engebretsen sier legene jobber opptil 19 timers vakter alene med opptil dobbelt så mange pasienter som det er senger til, og bekymrer seg for kollegenes psykiske og fysiske helse. Verneombud Sverre Mjønes forteller om leger som gråter på jobb, har vondt i magen på vei hjem og håper på omgangssyke for å slippe vakter. Sykehusets avdelingsdirektør Inge Skråmm sier dagens bemanning er forsvarlig, men ikke ønskelig, og at målet er at den skal dobles nattestid.
Samtidig sparer Ahus’ nabosykehus i vest, Ullevål, det reimer og tøy kan holde for spare til den kontroversielle utbyggingen på Gaustad. Venstre går i dag inn for at Stortinget skal og utrede bevaring av Ullevål og alternativer til det planlagte storsykehuset. «Hvis helseministeren mener at hun kan ikke gripe inn fordi Stortinget har bestemt det, ja da får Stortinget gi henne de fullmaktene som er nødvendig for å gripe inn», sier partiets stortingsrepresentant Alfred Bjørlo til VG.
