Loading
Folkehelseinstituttet (FHI) vil fremover presentere ukentlige prognoser for hvordan epidemien kan utvikle seg i det norske samfunnet. Den første kom 24. mars, og er basert på en matematisk simulering som mates med det man vet om koronaviruset til nå, og generell epidemiologisk kunnskap.
Prognosene, eller de «kvalifiserte spådommene» folkelig sagt, tar for seg både antall smittede, antall innlagt på sykehus, og antall som trenger intensiv-behandling.
Det er laget tre ulike prognoser, som hver gjenspeiler tre ulike strategier for å takle pandemien: «Brems», «undertrykk» og til slutt «slipp», der sistnevnte omtales som uaktuell fordi den innebærer at ingen grep tas for å hindre spredning (les mer lengre ned).
De første anslagene i prognosen er satt til lørdag 28. mars. Tall fra sykehusene viser at Folkehelseinstituttet har feilberegnet hvor mange syke som trenger intensiv behandling.
Antall intensivpasienter er 60 prosent høyere enn FHI forutså forrige uke for «brems»-strategien, og 76 prosent høyere enn prognosen for «undertrykk»-strategien, og ligger høyere enn det høyeste anslaget i usikkerhets-marginene for begge strategiene.
Hvis utviklingen for antall intensiv-innlagte koronapasienter fortsetter på linje med de to siste dagene, vil realiteten stemme bedre overens med fagekspertenes prognose for «slipp» - altså ingen tiltak:
Helseforetakene leverte en oppdatert oversikt over intensivkapasiteten i Norge i mars. Den viser at helsevesenet totalt har 289 etablerte intensivplasser, med planer om å utvide til 742 grunnet pandemien. I en ekstremsituasjon kan kapasiteten strekkes til 925 plasser.
Under er grafen zoomet ut til å inkludere etablerte intensivsenger i grafen. Da ser man at trendlinjen i antall intensivpasienter (virkeligheten) vil nærme seg nåværende intensivsengekapasitet rundt 19. april hvis utviklingen fortsetter (OBS: Dette er ikke helsevesenets makskapasitet, men den etablerte kapasiteten per 19. mars). Det er langt fra gitt at utviklingen vil fortsette utviklingen slik, mer om det senere.
En annen tolkning ut fra dette bildet er at tiltakene 12. mars så langt ikke ser ut til å få effekt på antall intensivpasienter før vi nærmer oss 11. april (siden trendlinjen, med dagens utvikling, havner under «ingen tiltak»-prognosen på det tidspunktet):
FHI understreker at det er store usikkerheter med prognosen, nettopp fordi det er mye som fortsatt er usikkert om selve viruset og sykdomsforløpet det skaper, samt at det er mye man ikke vet om spredningen i Norge. For hver uke som går, vil prognosen oppdateres med bedre og sikrere kunnskap.
Modellen FHI har laget tar hensyn til befolkningsstrukturen i hver kommune, samt informasjon om hvordan folk beveger seg mellom kommunene (data fra mobiltelefoner). Modellen inneholder imidlertid ikke data om aldersfordeling eller det generelle sykdomsbildet i befolkningen. FHI skriver at modellen er laget med «tilfeldig miksing mellom mennesker». Det kan være en av grunnene til at folkehelsa undervurderer hvor mange som blir alvorlig og kritisk syke.
I tittel-bildet øverst har Filter Nyheter derfor fremhevet det høyeste tallet i FHIs prognoser.
I opererer Folkehelseinstituttet med en «brems»– eller «undertrykk»-strategi, der flere av tiltakene i epidemiens innledende faser blir omtalt som temmelig like. Den tredje «strategien» FHI lister opp er «slipp», og beskriver et scenario der ingen tiltak gjøres. Det er som nevnt ingen strategi for FHI eller norske helsemyndigheter. I alle tilfeller legger FHI til grunn at hver smittet person i snitt smittet 2,4 nye personer fram til 12. mars, da regjeringen innførte sterke distanseringstiltak.
I praksis er det en glidende overgang mellom strategiene «brems» og «undertrykk», skriver FHI i notatet.
Folkehelseinstituttet har også beregnet utviklingen i antall smittede samt antall sykehus-innleggelser tre uker fram i tid. Dette er personer som trenger daglig tilsyn av helsepersonell på sykehus, men de er ikke så dårlige at de ligger i respirator med konstant overvåkning.
Her treffer prognosen langt bedre på Folkehelsas «brems»-strategi. Anslaget er innenfor usikkerhetsmarginen for «brems», men ikke for «undertrykk-strategien».
Fem dager frem, den 5. april, er forskjellen mellom de to strategiene tydeligere. Etter et lite fall i antall innlagte fra 27. til 28. mars, har antallet innleggelser igjen økt. Fortsetter utviklingen for antall koronasyke som trenger daglig behandling og tilsyn på sykehus på linje med de siste dagers utvikling, vil virkeligheten samsvare med anslagene i FHIs «brems»-prognose.
De vil langt overskyte «undertrykk»-strategien.
Det er kun i estimatene over antall smittede at Folkehelseinstituttets prognoser for «brems»- og «undertrykk»-strategien gjenspeiler den faktiske, registrerte utviklingen. Ved første «rundingsbøye» ligger antall registrert smittede under prognosen for «brems»-strategien, der tiltakene som ble iverksatt 12. mars ansees å ha «god effekt», men likevel et stykke over «undertrykk», som er en situasjon der tiltakene fra 12. mars har «svært god effekt»:
(NB: Per 30.03 inneholder ikke norske helsemyndigheters data om registrerte smittede hvor mange som er friskmeldt. Samtidig er prognosene i grafen over såkalt prevalens – altså bare antallet som er regnet som smittet på det aktuelle tidspunktet. Sammenligningen mellom det registrerte og anslagene vil derfor bli stadig mer upresis fram til FHI får bedre data).
Folkehelseinstituttet vil som nevnt oppdatere sin prognose ukentlig.
Så langt kan det se ut til at folkehelsa har undervurdert hvor mange av de smittede som blir så syke at de må legges inn på sykehus, og særlig hvor mange av de syke som trenger intensiv behandling blant annet med pustehjelp.
Rett på sak: Filter Nyheter lanserer månedlig magasin (ja, på papir!) som takk til de som støtter oss langsiktig. Klikk her og støtt oss!
Klikk her og støtt oss!
