Regjeringen ved statsminister Erna Solberg (H) varslet under en pressekonferanse tirsdag ettermiddag at de inngripende tiltakene mot smittespredning i det norske samfunnet videreføres til 12. april.

Samtidig publiserte Folkehelseinstituttet (FHI) en oppdatert risikovurdering. Basert på ulike smittevernstrategier, kommer notatet med prediksjoner for hvordan epidemien kan utvikle seg.

• Du kan lese hele notatet her.

Selv om ingen beslutning foreløpig er tatt, synes det tydelig at FHI heller i retning en «brems»-strategi. Dette kan innebære at epidemien varer i cirka ett år, men at en tilstrekkelig del av befolkningen i løpet av denne perioden utvikler immunitet.

Dette er hovedpunktene fra risikovurderingen:

To strategier: «Brems» eller «undertrykk»

I den ferske risikovurderingen anbefaler Folkehelseinstituttet at myndighetene venter i én til tre uker med å bestemme seg for enten en «brems»- eller «undertrykk»-strategi (der flere av tiltakene i epidemiens innledende faser blir omtalt som temmelig like - se lenger ned).

• «Brems»-strategien innebærer å sette inn tiltak for å bremse epidemiens spredning og holde den på et lavt nivå – uten en høy topp. Smitteraten holdes på cirka 1,3, noe som vil si at én smittet person i gjennomsnitt smitter 1,3 andre. FHI mener at dette kan være tilstrekkelig for at sykehusene skal klare å opprettholde kapasiteten. «Som en konsekvens av epidemiens gang gjennomgår mange mennesker infeksjonen, de fleste uten problemer, og det bygges immunitet i befolkningen», skriver FHI.
• «Undertrykk»-strategien innebærer at det settes inn tiltak for å kvele epidemien så fort som mulig og holde viruset under kontroll med en smitterate på 0,9 eller lavere. Målet med denne strategien er å utsette epidemien fram til minst 50 prosent av befolkningen er vaksinert – noe FHI anslår vil være tidligst i 2021 – eller fram til en effektiv behandling blir tilgjengelig.

I praksis er det en glidende overgang mellom strategiene «brems» og «undertrykk», skriver FHI i notatet.

Hvordan skal myndigheten velge?

Ifølge Folkehelseinstituttet må to forhold veies mot hverandre:

Sykdomsbyrden og tiltaksbyrden – altså de negative ringvirkningene som inngripende tiltak innebærer for individer og virksomheter, også når det gjelder liv og helse.

Brems-strategien gir moderat sykdomsbyrde og tiltaksbyrde. Mens undertrykk-strategien fører til liten sykdomsbyrde, men stor tiltaksbyrde («slipp»-strategien beskriver i realiteten et scenario der ingen tiltak innføres):

Før myndighetene velger, bør de skaffe seg «et bedre beslutningsgrunnlag» – og spesielt kunnskap om den faktiske effekten av tiltakene som ble innført 12. mars, heter det i risikovurderingen.

Hvordan vil epidemien utvikle seg?

Basert på de ulike strategiene, presenterer Folkehelseinstituttet ulike scenarier for hvordan epidemien kan utvikle seg i det norske samfunnet.

«Slipp»-scenariet blir ansett som uaktuelt, selv om epidemien etter relativt kort tid på tre-fire måneder vil «brenne ut fordi så stor andel av befolkningen er blitt immune», skriver FHI.

Immunisering av deler av befolkningen vil imidlertid skje uansett hvilken strategi som velges, heter det i risikovurderingen:

• I et brems-scenario vil epidemien vare i cirka ett år, anslår FHI. Sykehusene vil klare å holde tritt, selv om rundt 733 000 blir syke, 22-30 000 havner på sykehus og 5500-7600 blir innlagt på intensivavdeling. Mange mennesker vil gjennomgå infeksjonen, de fleste uten problemer, understreker FHI. På sikt bygges tilstrekkelig immunitet i befolkningen.

Tiltakene som reduserer kontakten mellom innbyggerne må være ganske omfattende og «vare i flere måneder», noe som kan få negative ringvirkninger. «Utfordringen fremover blir derfor å iverksette de rette tiltakene til riktig tidspunkt, dimensjonere dem rett og la dem ha riktig varighet», skriver FHI.

• I et undertrykk-scenario settes det inn vedvarende, omfattende tiltak. Disse må opprettholdes til cirka 50 prosent av befolkningen er blitt vaksinert – eller en annen behandling blir tilgjengelig. Det kan ta «to år eller mer», mener Folkehelseinstituttet.

Disse tiltakene må gjennomføres svært konsekvent, skriver FHI, som understreker at det blir vanskelig å vite hvilke av dem som egentlig virker, da tiltakene vil bli innført i pakker. «Det vil hele tiden være frykt for oppblussing av epidemien», heter det i risikovurderingen.

Og: «Det bygges ikke opp noen befolkningsimmunitet. Landet vil stadig være sårbart for en epidemi».

Derfor anbefaler FHI å vente med valget

Hovedårsaken til at Folkehelseinstituttet ber myndighetene om å vente med å velge strategi, er i hovedsak at effekten av tiltakene som ble innført 12. mars da vil være tydeligere.

FHIs modell for å estimere epidemiens forløp kan mates med «virkelige data», og slik bli mer nyttig, heter det i risikovurderingen. Samtidig kan det bli klarere hvilke tiltak som virkelig trengs – for eksempel om stengingen av skoler og barnehager er nødvendig – samt om begge smittevern-strategiene faktisk er gjennomførbare.

Likevel synes Folkehelseinstituttet å helle mot brems-strategien. «Ved brems får vi en epidemi som kanskje går over etter et år, og da har befolkningen en viss flokkimmunitet; ved undertrykk varer situasjonen til befolkningen er blitt vaksinert», skriver FHI.

De ulike tiltakene i de to strategiene blir beskrevet i følgende modell:

Støtt Filters journalistikk

Rett på sak: Filter Nyheter lanserer månedlig magasin (ja, på papir!) som takk til de som støtter oss langsiktig. Klikk her og støtt oss!

• De økonomiske følgene av korona-krisen er denne uken i ferd med å bli en krise også for uavhengige medier, og vi i Filter Nyheter er i denne sammenhengen særlig utsatt – akkurat i det den presise journalistikken vi er kjent for er viktigere enn noen gang.
• Som du sikkert vet, ønsker ikke Filter å ekskludere lesere gjennom dyre abonnementer. (I går bestemte vi oss til og med for å la andre medier publisere artiklene våre på sine flater). Vi har ingen form for pressestøtte fra staten å lene oss på, og vi er heldigvis ikke finansiert av «rike onkler» med en politisk agenda.
• Heldigvis har vi et lag av de beste i bransjen som nå jobber alle våkne timer av døgnet for å satse –mer– på grundig journalistikk i stedet for å permittere ansatte eller klage over omstendighetene.
• Den gode nyheten er at vi lenge før korona-utbruddet var i ferd med å planlegge et månedlig magasin (ja, på papir!) som takk til de som støtter oss langsiktig, der vi skal samle et utvalg av nettartiklene våre sammen med noen overraskelser. Dette har vi framskyndet slik at den første utgaven snart er klar til de som bidrar.
• Om du bestemmer deg nå, bidrar du til at både selve magasinet blir bedre og at redaksjonen får større ressurser i en periode der uavhengige medier er viktigere enn noensinne.

Klikk her og støtt oss!

Stjel artiklene våre

• Filter Nyheter vil gjerne at du, helt gratis, republiserer våre artikler og tegninger/grafikker. Grundig, faktaorientert journalistikk har aldri vært viktigere.
• Alt du trenger å gjøre er å sende e-post til  der du informerer om hvor innholdet skal publiseres. Vi svarer deg så fort som mulig.