Krig, knebling og fylkeskommunale skoler

Den forsøksvis dominante i forholdet mellom Ap og Sp, statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), svinger pisken over justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) etter at hun på Politisk kvarter i morges holdt fast på uttalelsen om at Aps fylkesordfører Thomas Breen i Innlandet «prostituerer seg» i skolenedleggingssaken. – Det å karakterisere andre politikeres valg som prostitusjon, det er ikke greit, sa Støre, få timer etter at Mehl mente Høyre prøvde å «kneble» henne. Støre gikk – i motsetning til Mehl – også ut mot ordbruken til ordfører Kristian Frisvold i Lom (Bygdelista og Høyre, ja, dette er litt forvirrende), som i et kommunestyremøte i går like greit erklærte «krig» mot fylkespolitikere i Høyre, Ap og MDG som vil stemme for de planlagte skolenedleggelsene. – Vi trenger ikke være saklige lenger, vi kan gå etter person. Det betyr at alt er lov (...) Vi skal ha opp all mulig dritt. (om fylkespolitikerne, red. anm.) Får jeg dokumentasjon så bruker jeg det. Sånn er stoda. Det er krig, sa ordføreren. Både Sp lokalt og hans egen bygdeliste har tatt avstand fra Frisvolds uttalelser, som etterpå har presisert at krig betyr «alle lovlige midler».

Internt i Senterpartiet er det uenighet om skolesakens følger i rikspolitikken. «Dette vil måtte få konsekvenser for regjeringssamarbeid. Slik grunnleggende uenighet kan vi ikke ha i regjeringer hvor Sp er partner», sier stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen i Senterpartiet, men partifelle Marit Arnstad «synes Lundteigen bommer».

Senere i dag holder motstandere av VGS-nedleggelsene i Lom, Dombås, Flisa og Sønsterud felles demonstrasjon i Hamar, der det ifølge lokale medier er ventet flere tusen deltagere – blant dem busslaster med elever og foresatte.

14 dager igjen

*** Flere enn 15 millioner amerikanere har allerede stemt i presidentvalget, der mange delstater har lange stemmeperioder før 5. november. Bare i Georgia, en av vippestatene i valget, har flere enn 1,5 millioner avgitt stemme i løpet av uken valglokaler har vært åpne så langt. Amerikanere fikk for alvor fot for tidligstemming (med både poststemmer og oppmøte) etter å ha prøvd det i pandemiåret 2020. På grunn av unntakstilstanden den gang går det ikke an å tolke valgoppslutning ut av andelen tidligstemmer i år. (Det er også en fallgruve å se på andelene tidligvelgere som presumptivt er demokrater eller republikanere – det sier lite eller ingenting om den endelige fordelingen).

*** Kamala Harris ser ut til å bruke  på å minne om hvorfor Donald Trumps personlige egenskaper gjør ham uegnet som president og hvilken trussel han utgjør mot demokratiet. Tidligere har det vært en bevisst strategi å snakke mer om velgernes lommebok i frykt for at demokrati-messingen blir for vidløftig (eller virker mot sin hensikt), men nå er tanken å overbevise de siste velgere på gjerdet om at Trump har blitt enda mer ustabil og ekstrem i tiden som har gått etter 2021.

*** Da Filter Nyheters reportasjeteam i går kveld, snakket han både om inflasjon og «invasjon». 

*** New York Times har  av personkoblingene mellom Trump og beryktede «Project 2025», som han forsøker å distansere seg fra.

Putin måtte svare om Ukraina

Det tre dager lange toppmøtet som starter i den russiske byen Kazan i dag, er landets største diplomatiske samling siden fullskalainvasjonen av Ukraina og skal vise for verden at Russland ikke er isolert som følge av sin angrepskrig. Statslederne i både Kina, India og Tyrkia deltar i møtet, som formelt arrangeres av den såkalte Brics-gruppen (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika). Også FNs generalsekretær António Guterres er i Kazan, til Kyivs ergrelse.

På dagsordenen står blant annet et forslag om å etablere et alternativt betalingssystem til det såkalte SWIFT-nettverket for internasjonale pengeoverføringer, som russiske banker ble utestengt fra i 2022. I møte med journalister fra deltakerlandene ble Putin imidlertid bombardert med spørsmål om utsiktene for en våpenhvile i Ukraina, skriver . Den russiske presidentens svar var i korte trekk at Moskva ikke vil gi fra seg de fire regionene i Øst-Ukraina som de sier nå er en del av Russland, og at det er et krav at Russlands langsiktige sikkerhetsinteresser i Europa blir tatt hensyn til.

NYE SKREKKSCENER FRA GAZA: Mangel på mat, vann og medisiner, ikke nok helsepersonell til å behandle sårede og syke mennesker, og en allestedsnærværende stank av døde mennesker som ligger under sammenraste bygninger eller langs veiene. Slik beskriver Philippe Lazzarini, generalkommissær for FNs hjelpeorganisasjon for palestinere, konsekvensene av de siste tre ukenes mer eller mindre uavbrutte israelske bombinger i nord-Gaza. 400 000 mennesker bor i områdene som er underlagt evakueringsordre, og det slipper knapt inn nødhjelp. Lazzarini ber nå Israel om en våpenhvile, om ikke annet i et par timer, for å redde sivile liv, melder .