Loading
Regjeringene i Danmark og Sverige prøver å avverge at islamister internasjonalt utnytter provokasjoner fra muslimfiendtlige aktivister i de skandinaviske landene til å mobilisere ekstremister til angrep.
Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen ledet i morges et tverrpolitisk møte for å sondere hvilken støtte regjeringen der kan få til «juridiske verktøy» som kan hindre skjending av koranen ved andre lands ambassader. Timingen og offentligheten rundt møtet skyldes at koranbrenninger i Sverige og Danmark senere i dag er tema under en samling i «Organisasjonen for islamsk samarbeid» (OIC), som har 57 medlemsland og påberoper seg å forvalte muslimers interesser – samtidig som høyreradikale danske aktivister i dag har varslet hele sju koranbrenninger i København, blant annet ved Saudi-Arabias ambassade.
– Regjeringen har valgt å forsøke å løse problemet før det vokser oss over hodet. (...) Vi signaliserer både i Danmark og ute i verden at vi arbeider med det. Det bidrar forhåpentligvis til at problemene vi står i ikke eskalerer, sier Rasmussen til danske medier. Rasmussen avviser at han har latt seg presse av muslimske land til tiltak som kan gå ut over ytringsfriheten i Danmark.
– Også i Sverige har vi startet et arbeid med å analysere rettstilstanden, inkludert forsamlingsloven, for å vurdere tiltak for å styrke vår nasjonale sikkerhet, uttalte Sveriges statsminister Ulf Kristersson i går. Sveriges ambassade i Irak ble tidligere i juli stormet og satt i brann som reaksjon på svenske koranbrenninger.
Krisen har pågått siden den danske rasisten Rasmus Paludan tidligere i år dro til Sverige for å lage støy i forhandlingene med Tyrkia om svensk NATO-medlemskap.
Her hjemme satte aktivister fra muslimfiendtlige SIAN fyr på koranen så sent som lørdag, under en markering foran Stortinget. I Norge er det i utgangspunktet tillatt å brenne bøker som del av demonstrasjoner, men tidligere i år brukte politimyndighetene framtidig terrorfare som begrunnelse for å nekte koranbrenning ved Tyrkias ambassade i Oslo.
TAPER PÅ HJEMMEBANE: Ikke engang i hjemstaten Florida ser valgkampen særlig lovende ut for Trump-utfordrer Ron DeSantis, . Flere meningsmålinger viser at han halser bak Trump lokalt med opp mot tjue prosentpoeng, og DeSantis – guvernør i delstaten – skaper ikke lenger noen stor entusiasme blant toneangivende republikanere i Florida. «De eneste gangene folk egentlig applauderte var da han ble introdusert og da han var ferdig. Imellom hørte man klirring fra tallerkener og folk som pratet med hverandre», forteller en av de (uvanlig få) oppmøtte på en republikansk bankett i Miami i juli som tradisjonelt er en viktig arena for pengeinnsamling.
DeSantis – som prøver å angripe Trump fra høyre parallelt med å framstå som en mer seriøs kandidat – har i stedet fått overskrifter for tabbe-uttalelser og manglende karisma, og har i sommer byttet ut nesten halve valgkampstaben i et forsøk på strategiendring. Nasjonalt har Donald Trump på meningsmålingene (vi snakker mer enn 30 prosentpoeng), samtidig som eks-presidenten altså er tiltalt i to store straffesaker og venter på en antatt tiltalte i en tredje – enda mer alvorlig – sak.
DEMONSTRERTE MED RUSSISKE FLAGG: Militærkuppet i Niger i forrige uke er det sjuende i vest- og sentral-Afrika bare de siste tre årene (området har pådratt seg det uheldige økenavnet «kuppbeltet») og bidrar til økt bekymring om sikkerheten i en del av verden der russiske leiesoldater har vist seg mer enn villig til å hjelpe til med å demme opp for trusselen fra islamistiske opprørere – så lenge vestlige militærstyrker sendes hjem. Fortsatt er det soldater fra den tidligere kolonimakten Frankrike i Niger, men Jevgenij Prigozjin (som fortsatt er aktiv i Wagner-gruppa, på tross av sitt eget, mislykkede kuppforsøk tidligere i sommer) har gjort det klart at hans menn er . Tilhengere av militærjuntaen bak kuppet demonstrerte i går med russiske flagg i hovedstaden Niamey.
Såvel Frankrike som FN og Den afrikanske union har fordømt kuppet, og den regionale blokken ECOWAS har innført reiseforbud og fryst bankkonti tilknyttet juntaen, og krever at den demokratisk valgte presidenten i Niger – Mohamed Bazoum – gjeninsettes. Han skal være i juntaens fangenskap, men fikk i dag , som har påtatt seg å finne en fredelig løsning på krisen.
