Afghanere flykter – 600 000 risikerer Talibans forfølgelse

3. oktober beordret pakistanske myndigheter alle uten lovlig opphold om å forlate Pakistan innen 28 dager. Hovedsakelig var beskjeden rettet mot afghanere. Omtrent fire millioner afghanere bor i Pakistan, om lag halvparten av dem uten lovlig opphold. Flere av afghanerne har bodd i Pakistan i flere tiår, og har ingenting å vende tilbake til i hjemlandet. Cirka 600 000 av dem flyktet fra Afghanistan etter at Taliban kom til makta august 2021. Sistnevnte frykter å bli straffeforfulgt ved å vende tilbake, samtidig som kvinner mister muligheten til å fortsette med utdanningen. En stor andel av disse afghanerne ble oppfordret til å flykte til Pakistan mens de søkte om opphold i vestlige land, deriblant USA, Storbritannia, Canada og Tyskland, fordi de tidligere har hjulpet utenlandske myndigheter eller hjelpeorganisasjoner. Nå lever de et liv i limbo uten lovlig opphold i Pakistan og uten godkjent innreisetillatelse til nevnte land.

De pakistanske myndighetenes deportasjonspolitikk, der de truer med fengsling og deportasjon til alle som ikke følger ordren, har fått kraftig kritikk av en rekke menneskerettsorganisasjoner, deriblant FN og Amnesty. Foreningene trekker fram hvordan en retur til Taliban-styrte Afghanistan vil utgjøre en spesielt stor risiko for kvinner. Ifølge Human Rights Watch har politikken skapt mer politivold og trakassering mot afghanere i Pakistan, inkludert vilkårlig varetektsfengsling. Også Talibanmyndighetene ber Pakistan snu og kaller ordren «uakseptabel». Hjelpeorganisasjoner i Afghanistan har advart om at dersom mange sårbare afghanere vender tilbake, så vil de ikke ha ressurser til å hjelpe dem. Så langt oppgir pakistanske myndigheter at 170 000 mennesker har forlatt landet innen torsdag, mer enn et døgn etter den formelle fristen 1. november. Pakistanske myndigheter begrunnet ordren med at det har vært 24 selvmordsbomber langs den pakistanske grensa så langt i år, noe de hevder personer fra det afghanske militæret står bak.

Nå handler alt om tilliten

Som ventet har ikke Økokrim åpnet etterforskning mot Sindre Finnes eller Erna Solberg. «Det er ikke funnet rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold», konkluderte Økokrim-sjef Pål K. Lønseth i formiddag. Økokrims sju uker lange undersøkelser ligner riktignok veldig på en etterforskning, der alle Finnes’ transaksjoner er gjennomgått med tanke på ulovlig innsidehandel og der noen handler er «undersøkt svært grundig». Den klare konklusjonen er at det ikke er noe konkret som tilsier at Finnes har fått innsideinformasjon fra Solberg eller andre, eller at han har hatt avkastning som tilsier at han har handlet ut fra innsideinfo. «Gitt omfanget av Finnes' transaksjoner er det ikke holdepunkter for at han samlet har truffet påfallende godt med sine investeringer hva gjelder "timing" (...) Etter Økokrims oppfatning er det intet påfallende ved de gevinster Sindre Finnes har hatt», heter det i det ti sider lange beslutningsnotatet. Les vår gjennomgang av begrunnelsen her!

Dermed er nå alt fokus på Erna Solberg og hennes tillitskrise etter avsløringene om at hun var inhabil i en lang rekke saker som statsminister som følge av aksjene i fellesøkonomien, noe som ikke er berørt av Økokrims undersøkelse. «Vi er ikke et kontrollorgan», understreket Lønseth på pressekonferansen i dag.

På en pressekonferanse i dag klokka 14 sa Solberg at hun var lettet over nyheten fra Økokrim og at det var «en viktig milepæl». Basert på uttalelsene virker det ikke som hun har det travelt med å gå av som partileder. Blant annet sa Solberg at hun var «innstilt på å rydde opp», og at det viktigste for henne var at hun var «et pluss og ikke et minus» for partiet. Høyre-lederen vektla også hvor viktig det er med erfaring i politikken, og påpekte litt spøkefullt at nestlederne ikke var like kjente som henne. En artikkel i Dagens Næringsliv fra i dag, som spekulerte i Ine Eriksen Søreides mulige partileder-kandidatur, ville hun ikke kommentere. På spørsmål om hva som kom til å skje dersom Solberg ble statsminister igjen og der Sindre Finnes skulle flytte inn i statsministerboligen, svarte hun: «Det må i hvert fall bety at Sindre ikke kan handle aksjer og at det må sikres at det kontrolleres at han ikke gjør det».

Under pressekonferansen kom Solberg også med stikk til media og gikk langt i å antyde at det store presset mot henne delvis skyldtes partipolitiske preferanser. På spørsmål om hennes vurderinger av egen habilitet og konsekvensene av det, svarte Solberg at «det er viktig i denne saken at man husker at hva man trekker som konklusjoner nå vil bli gjeldende i alle andre saker for alle partier, uansett om man er enig med de partiene eller ikke enig med de partiene».

Knusende dom mot krypto-bransjens «good guy»

Fallet er enormt: For bare et år siden var Sam Bankman-Fried USAs yngste self-made mangemilliardær og kryptobransjens sympatiske ansikt – pådriver for en fornuftig regulering av ny finansteknologi, stor-donor til humanitære formål og begge de politiske partiene, samt Hollywood-stjernenes favoritt-nerd med sitt sjarmerende bustete hår og ustrøkne t-skjorter. Så lekket et internt regnskapsdokument som viste at hans gründerselskap FTX, på det tidspunktet verdens nest største handelsplass for kryptovalutaer som bitcoin og ethereum, hadde et enormt hull i regnskapsbøkene.

Noen frenetiske uker senere var selskapet konkurs og sjefen satt i fengsel. Og i natt, etter en månedslang rettssak ble 31-åringen dømt på samtlige tiltalepunkter med en samlet strafferamme på 110 år og det aktor omtaler som en av de største finansielle bedrageriene i amerikansk historie (straffeutmålingen skjer i mars neste år).

Dommen kom på ingen måte som noen overraskelse: Tre av Bankman-Frieds nærmeste ledere i selskapet, og hans samboere i luksusvillaen på Bahamas han drev businessen fra, har alle avgitt knusende vitnemål om det som skjedde der: Storstilt tapping av penger fra investorer og kunders konti, brukt til såvel ekstravagant forbruk som høyrisikoinvesteringer og muliggjort gjennom hemmelige «bakdører» i kildekoden som Bankman-Fried selv beordret satt inn. Hans forsvar, bygget på at konkursen var forårsaket av en monumental regnskapsføringstabbe og at han aldri hadde som intensjon å stjele penger, hadde nok aldri noen sjanse, og da juryen hadde hørt nok tok det bare fire timer å komme fram til avgjørelsen. Likevel er det mat for en ankesak i restriksjoner hans forsvarerteam ble pålagt av dommeren, skriver The New York Times – blant annet har de ikke fått lov til å føre bevis for hvordan FTX’ advokater førte tilsyn med gründerens styre og stell.