«Har aldri betvilt Holocaust»

I går skrev Filter Nyheter om en video der Svein Østvik (62) sier at den kjente høyreekstremisten Hans Jørgen Lysglimt Johansen fra partiet Alliansen hadde rett om Holocaust. Han mente også at «det er så mye historieforfalskning» og at han derfor «ikke kjøper Holocaust sånn som det er».

Østvik svarte ikke Filter Nyheter etter flere henvendelser før publisering, men svarer i en tekstmelding torsdag morgen at han «gir Lysglimt litt positivitet» som en festlig anledning rett etter en «internasjonalt frihets-event»: «Mine godord har med at det er bra at noen virkelig tør å være kritisk mot historiske episoder og tør pirke litt i slike historisk vedtatte sannheter! Flere viktige historiske begivenheter er det tildels sterke indikasjoner på at er feil beskrevet, slik at det ikke er noe spesielt med samtalen med Lysglimt!» skriver Østvik, som videre understreker at han aldri har betvilt Holocaust og fortsatt ikke gjør det. (Lysglimt Johansen ble i november i fjor tiltalt for hatytringer mot blant andre jøder framsatt fra 2017 til 2021, hans bånd til nynazisme har vært veldokumentert i om lag tre år og han har uttalt at han «er dritt lei av at jødene skal pushe fram dette falske holocaust-narrativet»). Les svaret her.

Ny mobiliseringslov fratar soldater dimmedato

Det ukrainske parlamentet har torsdag godkjent en ny mobiliseringslov. Lovforslaget går ut på at det ikke lenger vil være mulig for soldater med lang tjenestetid å dimittere. Dermed settes det ingen dato for når de ukrainske soldatene som har tjenestegjort i krigen kan vende hjem.

Forslaget blir sett på som avgjørende fordi den ukrainske hæren mangler folk. Men loven har også skapt sterke reaksjoner blant tjenestemenn i hæren. For mange var en sluttdato en motivasjon for å fortsette å kjempe. – Når man har en sluttdato vil man ha en helt annen holdning, sier Oleksandr (46), som jobber som artillerist ved Donetsk-regionen, ifølge The Guardian. En annen soldat beskriver hvordan mange av soldatene som har vært i krigen lenge er slitne. – Familier vokser fra hverandre fordi mannen og kona ikke har sett hverandre på seks måneder eller ett år, sier han.

Klokka tikker for regjeringens verkebyll

EU truer med sanksjoner dersom Norge ikke innfører EUs fjerde energimarkedspakke innen 13. august. I et brev Klassekampen har fått innsyn i, klager EUs energikommissær, Kadri Simson, over at EU og EØS-landenes energipolitikk står for langt unna hverandre. Norge er blant landene hun mener henger etter med å implementere EUs direktiver. «I fravær av framdrift som vist ovenfor, vil Kommisjonen vurdere alle nødvendige skritt som kan måtte tas for å bevare integriteten til vårt felles indre marked», skriver hun.

Energimarkedspakka har i lengre tid vært en verkebyll for regjeringen. I februar i fjor avviste parlamentarisk leder i Senterpartiet, Marit Arnstad, at den var aktuell for Norge. Like etter fikk hun støtte av partileder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum, som slo fast at en regjering med Sp ikke kom til å akseptere lovpakken. Hvor Arbeiderpartiet står, er uklart. Det kan du klikke her og lese mer om i Filter KALDDUSJ, vår faste spalte om energi og energipolitikk. 

Jukset seg til mastergrad, ifølge Nord universitet

Torsdag formiddag erfarer TV2 og NRK at Nemnda for studentsaker ved Nord universitet enstemmig har vedtatt at sittende helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) jukset i sitt arbeid med masteroppgaven som hun leverte ved universitetet i 2021. Som konsekvens blir Kjerkol fratatt mastergraden i helseledelse, men blir ifølge NRK ikke utestengt fra universitetet. Kjerkol har så langt ikke villet kommentere nyheten.

Etter et felles dugnadsarbeid av medier og privatpersoner på Reddit, er det til nå funnet 125 passasjer i Kjerkols masteroppgave som er identiske eller svært like avsnitt i tidligere masteroppgaver, doktorgrader og rapporter, uten at disse er oppgitt som kilder. Kjerkol har i de nær fire månedene som er gått fra den første avsløringen 20. januar, nektet å svare på om hun har kopiert tekst fra andre, og har hyret tidligere (sist også ulovlig oppnevnte) leder av Felles klagenemnd for klagesaker, Marianne Klausen, som sin advokat i saken. I et brev til Nord universitet har advokaten på vegne av Kjerkol bestridt at universitetet i det hele tatt har rettslig grunnlag for å behandle fuskesaken. Søndag meldte TV2 at plagiatkontrollen ved Nord universitet avdekket 19 prosent tekstlikhet i Kjerkols oppgave ved levering, en oppgave som fikk karakteren A etter at Kjerkol forsvarte den muntlig 21. september 2021 – på det tidspunktet som tiltredende statsråd i Støres regjering.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har i skrivende stund ikke uttalt seg om hvordan han vil reagere på avgjørelsen, men har tidligere sagt at han vil avvente utfallet av fuskesaksbehandlingen. Onsdag formiddag uttalte imidlertid Støre til NRK at «dette er et forhold mellom universitetet og studenten (...) Ingvild Kjerkol er en veldig dyktig helseminister, hardtarbeidende, hun gjør jobben sin der». 19. januar gikk Sandra Borch (Sp) av som forsknings- og høyere utdanningsminister etter at det ble funnet tekstlikhet i hennes masteroppgave fra 2014. Den gang Støre at avsløringen av omfattende plagiat i hennes masteroppgave ikke var «forenlig med tilliten som er nødvendig for å være forsknings- og høyere utdanningsminister». Kjerkol er en av de mektigste politikerne i Arbeiderpartiet som leder for landets største fylkesparti i Trøndelag. Som helseminister er hun sjef for over 3000 forskere som er underlagt strenge regler for plagiat – les .