Bollestad anklager egne nestledere for kupp

I forkant av at ansatte i stortingsgruppa til Kristelig folkeparti i sommer varslet om Olaug Bollestads lederstil, anklaget Krf-lederen sine egne nestledere for å stå bak et kuppforsøk. Det melder og .

På et dramatisk sentralstyremøte 6. august skal den sykmeldte lederen ha dukket overraskende opp og fortalt at hun opplevde seg presset av Ida Lindtveit Røse og Dag-Inge Ulstein til å gå av. Også generalsekretær Ingunn Ulfsten – som nå håndterer varselet – skal ha vært med på presset. De tre skal ha foreslått at landsstyret behandlet Bollestads avgang dagen etter sentralstyremøtet, før hun kunngjorde den på en pressekonferanse – men at hun avsto fra å gi enkeltintervjuer der hun forklarte årsaken. Bollestad har bare hatt ledervervet i partiet i tre år og skulle ifølge planen erstattes av Ulstein. Overfor sentralstyret skal Bollestad ha gitt uttrykk for at hun ikke aksepterte planen.

Bare noen dager senere kom varselet i brevs form til Ulfsten. Flere kilder i partiet oppfatter at varselet blir brukt i en maktkamp i partiet for å «puffe» Bollestad ut, skriver TV 2. Etter varselet ble Bollestads sykmelding forlenget. 

Ifølge NRK skal varslingsssaken handle om «en utrygg partileder som lett mistror oppførsel, og grunnløst føler seg kritisert, motarbeidet, eller uten grunn sår tvil om at ansatte vil henne det beste».

Færre ukrainere til Norge

I hele fjor tok Norge imot 46 prosent av alle ukrainske flyktninger som kom til Norden. Fra februar til juni i år var tallet nede på 31 prosent, ifølge tall fra Eurostat som gjengir. Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) tar nedgangen til inntekt for at innstramningene som ble innført i desember, har fungert. Da ble det blant annet kuttet i barnetrygden til ukrainske flyktninger og adgangen til å gjennomføre besøk til hjemlandet (i samme tidsrom ble også Sveriges støtte til Ukraina-flyktninger noe bedret). Siden en del kommuner fortsatt sliter med å bosette og sysselsette flyktninger mener både Høyre og Frp at ytterligere innstramninger er nødvendig.

Advarer mot Harris' pris-plan

At Kamala Harris’ vyer om å bekjempe inflasjonen ved å forby urimelig prisstigning på matvarer – price gouging, som de kaller det i USA – møter , kommer ikke som noen overraskelse. Det er kanskje verre for presidentkandidaten at mange uavhengige økonomer advarer mot en slik strategi så lenge det ikke foreligger en klar monopolsituasjon som utnyttes av tilbydere. – Det kan være veldig vanskelig å innføre en form for priskontroll som ikke kan utnyttes – hvordan gjør du det, og hva er det rette nivået? spør Michael Sinkinson ved Northwestern University, som har bakgrunn som økonomirådgiver for Joe Biden.

Flere økonomer peker ifølge på at stigende priser er et viktig signal til produsenter om å øke output, og at kunstig lave priser kan føre til mangel. Det er like fullt et faktum at amerikanske matbutikker etter pandemien har vedvarende høyere marginer enn forhandlere som driver med andre varekategorier, skriver avisa.

Donald Trump, som selv har kritisert matvareprisene ved flere anledninger (særlig prisen på bacon, av en eller annen grunn), mener motstanderens plan er ensbetydende med kommunisme og understreket i går poenget ved å poste et AI-generert bilde av Kamala Harris foran et digert, rødt flagg med hammer og sigd.

Derfor får svenskene rentekutt

Norske låntakere sendte muligens et misunnelig blikk over kjølen i dag, da den svenske riksbanken satte ned styringsrenta fra 3,75 til 3,5 prosent. Riksbanken skriver i sin pengepolitiske rapport at renten kan bli satt ned ytterligere to eller tre ganger i år, noe som er fortere enn det som ble anslått i juni, melder . Norges Banks styringsrente ligger til sammenlikning på 4,5 prosent, og det er ingenting som tyder på at den kan bli satt ned før vi skriver 2025.

De bakenforliggende årsakene til forskjellen på norsk og svensk rentebane er imidlertid egnet til å dempe en eventuell misunnelse. I Sverige har man i større grad lyktes med å dempe prisveksten – blant annet ved å avtale lønnsoppgjør for flere år framover, der gjennomsnitts-svensken ikke får noen reallønnsvekst. Det er ingen vekst i svensk økonomi, der aktiviteten ligger på samme nivå som i 2022. Og ikke minst: I Sverige er arbeidsledigheten på 8 prosent (!), skriver NRKs økonomikommentator Cecilie Langum Backer i en .

Ulykkesfører i luksusrally på norske veier fikk likevel ikke kjøreforbud

Medlemmet av luksusbilklubben fra Bahrain som i sommer har råkjørt på norske turistveier og i forrige uke totalsmadret en Ferrari på riksvei 7 i Gol i Hallingdal, fikk ikke noe forbud mot å kjøre videre på norske veier. Det i motsetning til hva som opprinnelig ble meldt i etterkant av ulykken, .

Misforståelsen stammer fra politiloggen, opplyser politiet i forbindelse med at sjåføren, som er i 20-åra, er ilagt et forelegg på 12 000 kroner for uaktsom kjøring. Verken han eller passasjeren ble skadet, selv om bilen ble fullstendig ødelagt da han mistet kontrollen over den i en forbikjøring.

Den såkalte Supercars Tribe med en rekke Midtøsten-registrerte McLaren, Ferrari og Lamborghini-kjøretøy. Det skal ha vært kongelige med i følget, som opplyste at de skulle kjøre rundt i Norge og Europa med endestasjon i Sveits.

Også et annet moro-rally med endte med ulykke i sommer, da en sportsbil tilhørende det såkalte Eurorally var involvert i en kollisjon og kjørte ut på Hardangervidda. Politiet mistenker .