Loading
Søndag ettermiddag ble britenes statsminister Boris Johnson og EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen enige om at de ikke er så uenige at de ikke kan komme til enighet om en avtale etter at den såkalte overgangsperioden er forbi og Storbritannia står alene fra 31. desember.
Nyheten ga positive utslag i valutamarkedene mandag morgen – kanskje går det ikke mot en økonomisk krasjlanding likevel, der britisk bilindustri kneler i møte med toll og avgifter, eller der franske fiskere mister tilgang til britiske farvann og dermed hele livsgrunnlaget.
Selv om partene etter sigende er enige om mye, ligger det fortsatt store, uløste floker på forhandlingsbordet der EUs sjefforhandler Michel Barnier og britenes David Frost i dagene som kommer må praktisere et nennsomt diplomatisk fingerarbeid for å komme i mål.
Det begynner selvsagt å haste, også fordi EU-landene og Storbritannia er avhengig av noe tid for å ratifisere en eventuell avtale. I mellomtiden har førstnevnte kommet med forslag til beredskapsplaner, der målet er å unngå kaos og krise på spesielt tre viktige områder dersom en avtale ikke blir inngått:
I sitt skriftlige forslag til krisetiltak poengterer EU-kommisjonen at utfallet i forhandlingene mellom EU og Storbritannia fortsatt er usikkert – «til tross for at slutten av overgangsperioden er svært nær».
Dersom partene ikke blir enige før 1. januar 2021, vil forholdet mellom dem blir regulert av internasjonale rammeverk som begge har sluttet seg til og anerkjenner – for eksempel toll- og avgiftsregler fra Verdens handelsorganisasjon (WTO).
Men på flere områder finnes det ikke slike omforente regler å falle tilbake på. Det gjelder for det første luftfarten. Politikere i Brussel frykter ikke bare stans i all flytrafikk til og fra Storbritannia, men også store problemer internt i EU.
Noe av årsaken er at godkjenninger og sertifiseringer utstedt av Det europeiske byrået for flysikkerhet (EASA) til britiske selskaper kommer til å bli ugyldige over natta, noe som også vil påvirke europeiske fly med komponenter fra Storbritannia.
I kriseforslaget blir det derfor åpnet for at disse tillatelsene skal fortsatt skal være gyldige for EU-registrerte fly. Samtidig skal britiske fly få lov til å bevege seg i europeisk luftrom, lande og ta med seg passasjerer og varer i en begrenset periode på inntil seks måneder, gitt at EU-fly får lov til det samme i Storbritannia.
EU-kommisjonen legger sterk vekt på at de foreslåtte tiltakene er ment å være mellomløsninger for å hindre akutte krisesituasjoner: «De må være midlertidige i sin natur, så de ikke erstatter langsiktige avtaler», heter det i fremlegget.
Men på noen områder blir det helt prekært med tiltak – for eksempel langs veien, der manglende tillatelser kan resultere i «alvorlige forstyrrelser» i både vare- og passasjertransporten mellom Storbritannia og EU, noe som «potensielt kan true offentlig orden», heter det i EU-fremlegget.
EU vil tillate både britisk vare- og passasjertransport langs veien i en begrenset periode på seks måneder, igjen betinget av at europeerne får lov til det samme i Storbritannia (men også at tekniske standarder følger EU-regler).
EU-kommisjonen vil i tillegg sørge for at togtrafikken under den engelske kanal mellom Storbritannia og Frankrike fortsetter – blant annet blir det foreslått at sertifiseringer og tillatelser gitt av en felles britisk-fransk kommisjon, som regulerer togtrafikken under kanalen, forlenges i to måneder mens partene (forhåpentligvis) blir enige om en ny og varig løsning.
Det overordnede målet med de foreslåtte krisetiltakene er å beskytte EU-landenes interesser – de skal på ingen måte gi Storbritannia fordeler på lik linje med et vanlig EU-medlemskap, blir det understreket i fremlegget – men samtidig er det meste avhengig av at britene går med på reglene.
Fiskeri og tilgangen til britiske og europeiske farvann har vært en hodepine gjennom hele forhandlingsperioden. Britene fisker mye i EU-farvann og eksporterer fisk tilbake det europeiske fastlandet – og motsatt.
Dette fisket er regulert av kvoter, med det resultat at EU-båter i noen tilfeller henter ut mer av visse fiskesorter i britiske farvann enn britene selv. Johnson-regjeringen ønsker en løsning der kvotene reforhandles årlig.
Men EU-kommisjonen foreslår nå at fisket forløper akkurat som før og i hvert fall ut desember 2021, så fremt partene ikke klarer å bli enige om noe annet i mellomtida. At alt brått skal opphøre når kalenderen viser 1. januar, blir fremstilt som et scenario med store konsekvenser – ikke bare for ulike fiskebestander, men også europeiske kystsamfunn.
Det er imidlertid svært usikkert hvordan britene vil forholde seg til EU-kommisjonens kriseforslag. Downing Street varslet før helga at de ville vurdere det nøye, mens innbitte brexit-tilhengere som Nigel Farage lot seg irritere av passasjen om fiskeri: – Nok en stor fornærmelse, .
