Nylig ble det klart at britenes statsminister Boris Johnson allerede onsdag denne uka reiser fra London til Brussel for å møte EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen ansikt til ansikt.

Målet er å finne ut hvordan i alle dager Storbritannia og EU kan komme til enighet om en handelsavtale som trer i kraft når den såkalte overgangsperioden er forbi og førstnevnte forlater det europeiske samarbeidet 31. desember.

For å være på den sikre siden hadde partene egentlig deadline i midten av oktober – nå er de på overtid med solid margin. Torsdag denne uka møtes lederne for de 27 EU-landene til toppmøte. Da burde de egentlig hatt en ratifiseringsklar avtale på bordet.

Men foreløpig er Downing Street-representantene og EU-toppene uenige om tre viktige momenter i en potensiell avtale: Europeiske fiskeres tilgang på britiske farvann, felles vilkår som kan sikre lik konkurranse i næringslivet (og dermed britisk innpass i EUs indre marked) og hvem som skal overse at reglene faktisk overholdes.

Hva vil egentlig skje dersom Storbritannia forlater det europeiske samarbeidet uten en handelsavtale ved nyttår? Disse fem punktene gir grunn til bekymring:

1) Økonomisk tilbakeslag for både Storbritannia og EU

Uten en handelsavtale vil flere tiår med fri flyt av varer, tjenester, mennesker og kapital mellom Storbritannia og viktige EU-land som Frankrike, Tyskland og Nederland stoppe opp temmelig brått den 31. desember.

Flere analyser har konkludert med at dette med relativt stor sikkerhet vil gi et økonomisk tilbakeslag for både Storbritannia og EU sett under ett.

For eksempel har det britiske Office for Budget Responsibilty (OBR) spådd en nedgang i det allerede hardt koronapressede britiske nasjonalproduktet med to prosent, mens Det internasjonale pengefondet (IMF) kalkulerer med i EU på 0,5 prosent.

Før helga viste en rapport fra London School of Economics at sju av ti britiske bedrifter av en «no deal»-brexit, samtidig som bare 60 prosent «til en viss grad» regner seg som forberedt på det som kanskje vil komme på toppen av en utfordrende koronasituasjon.

2) Høyere priser, lavere etterspørsel og forsinkelser

Dersom den tilnærmet friksjonsløse handelen mellom Storbritannia og EU ikke skal ivaretas gjennom et nytt, omforent avtaleverk, vil regler etablert av Verdens handelsorganisasjon bli gjeldende.

I praksis vil dette bety økte tollsatser på en lang rekke varer, høyere priser, lavere etterspørsel og potensielle forsinkelser, fortrinnsvis ved grenseovergangen Dover-Calais.

Den britiske bilindustrien kan bli svært hardt rammet med et produksjonsfall på nær 25 prosent og en samlet prislapp innen 2025, ifølge bransjen selv.

Ikke bare vil nye og mer byråkratiske prosesser på grensa vanskeliggjøre den relativt konstante flyten av deler til bruk i produksjonen, men biler laget i Storbritannia vil også få en importtoll til EU på 10 prosent (for enkelte landbruksvarer ).

Det vil nødvendigvis føre til dyre biler og lavere etterspørsel på kontinentet. I 2019 ble mer enn 80 prosent av de cirka 1,3 millioner bilene produsert i Storbritannia eksportert – 55 prosent av dem gikk til land i EU-området.

3) Utflagging for finansbransjen og tap for tjenestesektoren

Tjenestesektoren utgjør nær 80 prosent av den britiske økonomien og vil være spesielt utsatt dersom det ikke lenger blir mulig å jobbe for kunder i ulike EU-land uten å etablere fysiske kontorer på det europeiske fastlandet.

Dette kan potensielt ramme britisk konsulentbransje og for eksempel arkitektkontorer hardt. Fra nyttår vil også britisk finansbransje være avhengig av tillatelse for å tilby tjenester i EU-land.

Utflaggingen – og bare siden folkeavstemningen i 2016 har de største finansinstitusjonene oppbemannet sine EU-kontorer med nær 3000 stillinger, de fleste i Dublin, Luxemburg og Frankfurt.

4) Frykter råtten sjømat og sammenstøt mellom fiskere

EU-landene er svært interessert i å beholde tilgangen til britenes havområder – spesielt spansk og fransk fiskeindustri nyter i dag godt av dette. Samtidig blir nær 80 prosent av det britene selv fisker eksportert til utlandet, der 75 går til EUs indre marked.

Dersom avtaleverk rundt fiskeri forsvinner over natta, vil det naturlig nok få store konsekvenser for både briter og europeere. Når fiskere fra Spania og Frankrike blir nektet å fiske i velkjente, men britiske farvann – og motsatt – frykter myndighetene i Storbritannia .

I tillegg er eksport og import av fersk sjømat særlig utsatt dersom nye tollbarrierer fører til forsinkelser og omstendelige prosesser på den britiske grensa.

5) Utfordrende situasjon på grensa mellom Nord-Irland og Irland

Den såkalte overgangsavtalen mellom EU og Storbritannia kommer med et forsøk på å unngå en «hard» grense mellom EU-landet Irland og britiske Nord-Irland. En strengt kontrollert grense her vil utgjøre en fare for freden i området.

På grunn av dette – og fordi varer som sendes fra resten av Storbritannia til Nord-Irland lett kan havne i Irland og dermed resten av EU – innebærer overgangsavtalen at varene må fortolles allerede på vei over Irskesjøen.

Selv om det ikke blir noen ny handelsavtale mellom Storbritannia og EU, slår overgangsavtalen fast at Nord-Irland også i fortsettelsen skal følge noen av EUs tollregler. Men britene har de siste ukene forsøkt å utfordre dette i et eget lovforslag om interne markeder – målet har vært at varer og tjenester i det minste må flyte fritt mellom England, Skottland, Wales og Nord-Irland.

EU har imidlertid oppfattet dette som et brudd på folkeretten. Tirsdag ettermiddag ble det kjent at de mest kontroversielle delene er blitt

Dette betyr at partene endelig har kommet til enighet om , noe som også tolkes som et godt tegn for videre forhandlinger om en handelsavtale.

Det kan de trenge.