Fani T. Willis hadde bare vært sjef for påtalemakten i Fulton County i Georgia i USA i tre dager da det ble kjent at president Donald J. Trump hadde forsøkt å presse delstatens valgstyreleder Brad Raffensperger til å «finne» nær 12 000 Trump-stemmer (altså det han manglet for å vinne vippestaten). Det kommer fram i en sak om bakgrunnen for den ferske Trump-tiltalen i . På tross av en underbemannet stab og stort etterslep av saker etter pandemien skal Willis aldri ha vært i tvil om at saken måtte prioriteres: «Når det kommer anklager om hva som helst som kan hemme samfunnets tro på rettferdige valg, eller det bare utvises en oppførsel som kan mistenkes, da føler jeg ikke at jeg har andre muligheter», sa hun i 2021, etter å ha satt igang etterforskningen som denne uka munnet ut i en tiltale mot Trump og 18 av hans medsammensvorne i forsøkene på å omgjøre presidentvalgresultatet. 41 av tiltalepunktene er alvorlige forbrytelser (felonies). Underveis har etterforskningskontoret levd med hyppige trusler mot sikkerheten, mange av dem rasistisk i sin natur, slik at enkelte av stabsmedlemmene måtte utstyres med skuddsikker vest.

Å fange og lagre karbon – om enn aldri så mye basert på teknologi på utprøvingsstadiet – kunne vært et alternativ til den kontroversielle elektrifiseringen av Equinors gassnedkjølingsanlegg på Melkøya i Finnmark. Men da beslutningen ble tatt, skjedde det uten at Gassnova var konsultert. Det til tross for at det statlige foretaket eksisterer nettopp for å gi regjeringen råd om karbonfangst, skriver i dag. 

«Vi har hatt absolutt ingen rolle i den utredningen. Det er et oppdrag som er gitt Oljedirektoratet, uten at vi har vært involvert hverken direkte eller indirekte», sier administrerende direktør Morten Henriksen i Gassnova til avisa.

Istedet valgte direktoratet å stole på Equinors analyser som viste at karbonfangst ville bli for dyrt. Det understreker hvordan utredningen var et «makkverk», sier energipolitisk talsperson Sofie Marhaug i Rødt.

Den høyreradikale aktivisten Anneli Rønning ble i 14.30-tida tirsdag ettermiddag anholdt av politiet på et arrangement på Arendalsuka, før hun ble besluttet bortvist fra sentrum i to døgn. Episoden skjedde i forbindelse med at Antirasistisk senter tirsdag ettermiddag lanserte en rapport om ytre høyre på Grand Hotel i Arendal. Arrangementet tiltrakk seg flere personer med bakgrunn fra høyreekstreme eller høyreradikale miljøer. Blant dem var en mann tidligere kjent fra både Den nordiske motstandsbevegelsen og partiet Alliansen, aktivister i den muslimfiendtlige gruppen SIAN, og ekteparet Ronny og Anneli Rønning i «Alternativ Media» – som begge har engasjert seg for Alliansen – partiet til høyreekstremisten Hans Jørgen Lysglimt Johansen.

SNAKKET OM Å BYTTE LAND MOT NATO-MEDLEMSSKAP: Det falt ikke i god jord i Kyiv at Jens Stoltenbergs stabssjef i Nato, Stian Jenssen, i en offentlig panelsamtale på Arendalsuka i går nevnte avståelse av ukrainsk territorium til Russland i «bytte» mot Nato-medlemsskap som en mulig slutt på krigen. I dag gikk Jenssen ut i VG for å moderere uttalelsen: – Min uttalelse om dette var en del av en større diskusjon om mulige fremtidige scenarier i Ukraina, og jeg burde ikke sagt det på den måten. Det ble feil, sier Jenssen nå. Kommentaren om å oppgi territorier – i dag referert i internasjonale medier – kom i en debatt om Ukrainas fremtid i Nato med professor Janne Matlary Haaland, NUPI-forsker Karsten Friis og Kate Hanssen Bundt fra Den norske Atlanterhavskomiteen. «Uttalelser om at Ukraina kan bli medlem av Nato i bytte med å oppgi noen av Ukrainas territorier, er totalt uakseptable», skrev en talsperson for det ukrainske utenriksdepartementet på sin Facebook-side etterpå, . Selv om en kommentar i Arendal ikke nødvendigvis er et planlagt Nato-utspill, kan det tolkes som om Nato «begynner å tenke i de baner» når en embetsmann fra forsvarsalliansen lufter slike ideer, sier seniorforsker Jakub M. Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) til .

Tidligere ukrainske krigsfanger hvordan de har vært utsatt for for systematisk tortur i en russisk fangeleir i Taganrog i Rostov. Den daglige behandlingen skal ha omfattet gjentatte slag, også mot nyrer og i brystet, og elektriske sjokk i forbindelse med inspeksjoner og avhør. Vaktene skal dessuten ha stadig kommet med trusler mot fangene, som skal ha vært konstant underernært, blitt nektet nødvendig medisinsk behandling for skader – enkelte skal ha omkommet – og endt med å avgi falske tilståelser som senere er brukt mot dem i rettssaker. Nyhetskanalen har ikke kunnet verifisere påstanende uavhengig, men detaljer er delt med menneskerettighetsgrupper som sier de stemmer overens med det andre tidligere innsatte har fortalt.