Israel river landsbyer og oppretter «buffersone» i Sør-Libanon – 600 000 libanesere får ikke vende tilbake

Israels forsvarsminister, Israel Katz, sier i en uttalse gjengitt av at landet planlegger å opprette en buffersone i det sørlige Libanon helt opp til Litani-elven når konflikten med Hizbollah er over. Israelske styrker skal ifølge Katz kontrollere området, fjerne den såkalte Radwan-styrken og destruere våpenlagre.

Planen innebærer også at over 600 000 evakuerte libanesere ikke får vende tilbake sør for elven før sikkerheten i det nordlige Israel er garantert. Katz opplyser videre at landsbyer nær grensen kan bli jevnet med jorden, etter en modell brukt i områder som Rafah og Beit Hanoun, for å hindre framtidige angrep.

Uttalelsen kommer etter økt spenning og gjentatte sammenstøt mellom partene i grenseområdene, og signaliserer en mulig varig endring i kontrollen over deler av Sør-Libanon.

** Det er verken meldt om oljelekkasje eller personskader etter det iranske angrepet på en fullastet oljetanker utenfor Dubai, men angrepet øker likevel spenningen i regionen og driver oljeprisene opp.

** Amerikanske og israelske bombeangrep i Irans Isfahan-provins har rammet «militære mål», ifølge lokale sikkerhetstjenester. Omfanget av skader og eventuelle tap er foreløpig uklart. Regionen er et viktig knutepunkt for Irans forsvarsindustri og huser flere store militærbaser og atomfasiliteter, inkludert Natanz.

** Italia har nektet amerikanske militærfly å bruke Sigonella-basen på Sicilia for å fly videre til Midtøsten, etter at USA ikke søkte om nødvendig tillatelse. Beslutningen følger av traktatkrav og har skapt debatt i italiensk politikk om landets involvering i konflikten i Iran.

** Donald Trump angriper flere allierte, blant annet Storbritannia og Frankrike, etter at de har nektet å støtte krigen mot Iran. Han advarer allierte om at USA ikke lenger vil hjelpe dem med å sikre oljetilgangen gjennom Hormuzstredet, og truer Frankrike – som nektet amerikanske militærfly å fly over sitt luftrom – med at «USA vil huske dette.»

Høyesterett dømmer Hans Jørgen Lysglimt Johansen til fengsel

Høyesterett har avgjort at dommen mot Hans Jørgen Lysglimt Johansen for medvirkning til å publisere diskriminerende og hatefulle ytringer er korrekt. Johansen er leder av det høyreradikale partiet Alliansen, som siden 2016 har stilt til valg en rekke ganger i Norge, men skal overfor Høyesterett ha hevdet at han har lagt sin politiske virksomhet bak seg.

Sammen med Johansens dom i Borgarting lagmannsrett for å ha fremsatt ytterligere tre hatefulle ytringer, begått et grovt trygdebedrageri og avgitt uriktig forklaring til offentlig myndighet, dømmes han til fengsel i 11 måneder. På grunn av lang saksbehandlingstid gjør Høyesterett imidlertid seks måneder av straffen betinget.

Lysglimt Johansen har nektet straffskyld og mener ytringene – deriblant en video der daværende leder for Det mosaiske trossamfunn, Ervin Kohn, ble sammenstilt med en rotte, og en video med feilaktige påstander om hvor mange voldtekter i Norge som begås av somaliere, må sees i lys av at han er politiker. Høyesterett slår imidlertid fast at også politikere har plikt til å avstå fra ytringer som fremmer intoleranse og hat mot etniske grupper.

I høyesterettsdommen viser retten til at det er bevist at Johansen brukte lukkede chatteforum til å oppfordre «Allianseungdommen», en uformell sammenslutning av ungdom og unge voksne som støtter partiets budskap, til å lage politisk materiale med innhold av den typen som ble publisert.

Det var Filter Nyheter som i 2021. Selv ville ikke Lysglimt Johansen den gang ta noe av ansvaret for innholdet i chattene. – Jeg har ikke noe kontroll på disse fenomenene her, hevdet han. På spørsmål om han vil utdype påstanden om at han har lagt sitt politiske arbeid bak seg, svarer Lysglimt Johansen i dag «ingen kommentar» på sms til Filter Nyheter.

Mangel på drivstoff i flere asiatiske land

Flere asiatiske land kjemper for å sikre seg energiforsyninger som følge av krigen mot Iran. Mangel på drivstoff har ført til bytteavtaler mellom land, der blant annet Indonesia og India forhandler med Japan om leveranser av gass og olje. Det .

Samtidig har Kina innført eksportforbud på raffinert drivstoff, noe som forsterker mangelen i regionen. Land som Sør-Korea og Sri Lanka vender seg mot Russland for alternative leveranser etter midlertidige lettelser i sanksjonene.

Flere land merker allerede konsekvensene: Filippinene har erklært energikrise, mens Sri Lanka har innført rasjonering og kortere arbeidsuke. Eksperter advarer om en stadig mer intens kamp om drivstoff dersom krisen vedvarer.

** En lekket rapport viser at den ungarske regjeringen angivelig grep inn på vegne av Moskva for å få Gulbakhor Ismailova, søsteren til den russiske oligarken Alisher Usmanov, fjernet fra EUs sanksjonsliste. Lydopptak skal vise at Russlands utenriksminister Sergej Lavrov ba Ungarns utenriksminister Peter Szijjarto om å oppfylle et tidligere løfte, noe Szijjarto bekrefter at han ville gjøre.

** En ny undersøkelse fra NHO viser at 84 prosent av norske bedrifter opplever negative konsekvenser av krigen i Midtøsten. NHO-sjef Ole Erik Almlid advarer mot kortsiktig «hopp og sprett»-politikk og oppfordrer politikerne til å fokusere på langsiktige, stabile rammevilkår for norsk næringsliv.

** Prisveksten i eurosonen økte til 2,5 prosent i mars, opp fra 1,9 prosent måneden før. Det er den største økningen siden oktober 2022. Prisveksten skyldes den kraftige økningen i energiprisene etter krigen i Midtøsten.