Miljøbevegelsen tapte mot staten

Onsdag ettermiddag ble det klart at Natur og Ungdom og Naturvernforbundet tapte søksmålet mot Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet om det planlagte sjødeponiet for gruveavfall i Førdefjorden. Oslo tingrett skriver i dommen at forvaltningen var tilstrekkelig klar over miljøkonsekvensene da tillatelsen til deponi ble gitt og at EØS-rettslige krav ble fulgt. Miljøorganisasjonene ble samtidig idømt å betale saksomkostninger på 1,4 millioner kroner til staten.

– Vi er både sinte og skuffede. Denne dommen er en krise for naturens rettsvern i Norge. Staten har tillatt bruk av Førdefjorden som avfallsplass for gruveindustrien, og tingretten har støttet det, uttalte leder i Naturvernforbundet Truls Gulowsen da dommen falt. Stortingsrepresentant Sofie Marhaug fra Rødt sa onsdag at dommen viser at loven må endres: – Det har blitt gitt for mange dispensasjoner og gjort for mange tolkninger i denne saken, noe miljøorganisasjonene har vist med bevisene de har ført i retten. Det er behov for et oppdatert lovverk som kan sikre naturen mot denne typen inngrep, uttalte hun .

Nesten fire timer før dommen falt (og dermed ble offentlig informasjon), steg kursen til Nordic Mining brått. Det får flere til å reagere. På X, tidligere Twitter, skrev førsteamanuensis Espen Sirnes ved Handelshøgskolen UiT i Tromsø: – Slik ser altså innsidehandel ut. Nordic Mining-sjef Ivar Fossum mener på sin side at kursoppgangen skyldtes håpefulle aksjonærer.

Gruveselskapet Nordic Mining søkte tilbake i 2008 om tillatelse til å hente ut mineralene rutil og granat fra Engebøfjellet i Sunnfjord og til å få deponere 80 prosent av avfallet i Førdefjorden i Vestland fylke. Innbyggerne i bygda Vevring har sammen med miljøbevegelsen protestert kraftig mot planene. Havforskningsinstituttet har advart om at et sjødeponi kan ødelegge for torskeyngel og annet liv i fjorden.

Bommer konsekvent i én retning

Det er vanskelig å spå om fremtiden. Bare spør Statnett.  Så seint som i september spådde selskapet at den norske strømforbruket ville ende på 137 TWh i 2023 – en kraftig nedjustering fra tidligere prognoser. Ved nyttår var det klart det var en bom på 2,5 TWh.

Statnett forklarer bommen med forsinket elektrifisering av sokkelen og oppstart av ny industrivirksomhet. «Selv om et stort antall prosjekter i andre næringer har fått nettilknytning, ser det ut til å ta noe tid før det øvrige industri- og næringsforbruket tar seg opp», sier konserndirektør for kraftsystem og marked, Gunnar Løvås.

Likevel er det påfallende at Statnett konsekvent bommer i én retning: De overdriver det framtidige forbruket. Og de er heller ikke alene. Det kan du lese mer om ukas utgave av Filter KALDDUSJ, vår faste spalte om kraftsituasjonen i Norge og Europa. .

Ikke overbevist av Støres løfte

Tirsdag 9. januar stemte et flertall i Stortinget for regjeringens forslag om å åpne for mineralvirksomhet på norsk sokkel. Det omstridte forslaget har møtt sterk kritikk fra miljøorganisasjoner og forskere som mener beslutningen er forhastet og at man risikerer å rasere sårbare økosystem på havbunnen og ellers i havet. Men til Filter Nyheter går statsminister Jonas Gahr Støre langt i love at regjeringen skal trekke i nødbremsen dersom kartlegginger viser at det ikke vil være bærekraftig å hente ut dyphavsmineralene: – Vi skal ikke åpne for aktivitet som setter livet i havet i fare, forsikrer han. 

– Da må norske myndigheter i så fall kommunisere det langt tydeligere. Det andre land hører er at Norge nå åpner for dette og at de da kan gjøre det samme. Dere åpner Pandoras eske her, repliserer franske Anne-Sophie Roux som sammen med andre miljøaktivister samlet seg utenfor Stortinget tirsdag. Heller ikke Greenpeace-leder Frode Pleym er overbevist av Støres lovnader: – Vi vet fra olje- og gassvirksomheten at når det åpnes for leting fører det alltid til produksjon, påpeker han og kaller vedtaket «uansvarlig og skammelig». Les alt om Støres forsikringer og aktivistenes reaksjoner i .

Israel anklaget for folkemord – høring i FN-domstol i gang

I dag startet høringene i Den internasjonale domstolen (International Court of Justice – ICJ) i Haag om Israels krig i Gaza. Sør-Afrika har klaget Israel inn for FN-domstolen med anklage om at landet begår folkemord mot den palestinske befolkningen. Sør-Afrika ber domstolen ta akutt affære under folkemordskonvensjonen – en konvensjon landet mener fortsetter å bli brutt ustraffet – for å «beskytte mot ytterligere alvorlig og ureparerbar skade mot det palestinske folks rettigheter». Det skriver . Siden Israel gikk til krig mot Hamas i kjølvannet av Hamas’ grufulle terrorangrep mot landet 7. oktober har over 23 000 palestinere i Gaza blitt drept, ifølge de Hamas-ledede helsemyndighetene der. Rundt 70 prosent av de drepte skal være kvinner og barn. FNs byrå for palestinske flyktninger anslår at 1,9 millioner palestinere på Gazastripen, det vil si 85 prosent av befolkningen, er fordrevet fra sine hjem.

Sør-Afrika hevder Israels handlinger og unnlatelser på Gaza er «folkemorderiske i karakter» fordi de, ifølge landet, er ment å ødelegge en betydelig del av den palestinske folkegruppen som nasjon, rase og etnisitet. Israel kaller anklagene grunnløse og fastholder at de angriper i selvforsvar for å ødelegge Hamas, ikke det palestinske folk. Israels støttespiller USA sier det ikke kan komme noe godt ut av den sør-afrikanske klagen.

Folkemordskonvensjonen fra 1948 vektlegger at handlingene må være begått med intensjon om å ødelegge hele eller deler av en folkegruppe,. FN-domstolens avgjørelser er bindende og kan ikke påklages, men dersom Israel faktisk skulle bli dømt, er det i teorien mulig for landet å ignorere dommen, ettersom domstolen ikke kan håndheve sine avgjørelser. Domstolen er FNs øverste juridiske organ og skal passe på at land følger internasjonale lover og regler.