Regjeringen vil flytte grensa

Som ventet går regjeringen inn for å utvide grensa for selvbestemt abort fra 12 til 18 ukers svangerskap. Det er i tråd med praksis, siden nesten ingen får avslag på søknad om å avslutte svangerskapet før 18 uker er gått, understreket helseminister Jan Christian Vestre (Ap) på en pressekonferanse i dag, ifølge . Regjeringspartner Senterpartiet tar dissens blant annet på den utvidede grensa.

Regjeringen vil også sidestille fostertallsreduksjon med abort, slik at kvinner som er gravide med flere fostre kan redusere antallet helt til uke 18, så lenge det er medisinsk forsvarlig. Det blir også endringer i nemndene. Samtidig vil Vestre videreføre og lovfeste at helsepersonell har adgang til å reservere seg.

Nærmer vi oss et vippepunkt?

Flere vitenskapelige studier tyder på at den såkalte omveltningssirkulasjonen i det nordlige Atlanterhavet kan kollapse tidligere enn antatt. Det skyldes issmelting på Grønland og endringer i saltinnholdet i havet, og er et vippepunkt i klimaendringene som kan få store konsekvenser blant annet i Norge. Paradoksalt nok kan den gjøre klimaet kjøligere i vår del av verden, altså motsatt effekt av klimaendringene som forårsaker kollapsen i utgangspunktet. Usikkerheten rundt studiene er imidlertid stor. Les mer om dette i , vår faste spalte om klima og miljø, som sendes ut på mail til våre abonnenter hver fredag. 

Streiker for bedre lønn

De starter med 27 500 kroner i måneden i fastlønn, og først etter to år går de opp et trinn og tjener 28 000. De har bare én frihelg i måneden og når de skal ha lunsjpause må de sitte på en krakk i et trangt avlukke, rett ved dokøen. Det er situasjonen for de kabinansatte i SAS Norge, ifølge deres foreningsleder  og Fagforbundet-boss . I dag ble det kjent at 120 av dem går ut i streik, og ytterligere 550 i en stor opptrapping onsdag, noe som trolig vil vil sette alle SAS-fly i Norge på bakken og potensielt føre til store konsekvenser for det kriserammede selskapet. SAS er fortsatt under konkursbeskyttelse og holder på med en stor restrukturering.

Harris lover fortsatt Ukraina-støtte og sterkere Nato-samarbeid

Kamala Harris fremstilte seg som en pragmatisk og realpolitisk orientert politiker, i kontrast til Donald Trump som en useriøs og selvisk diktator-etterplaprer, da hun i natt takket for tilliten fra Det demokratiske partiets landsmøte. Hun gikk  enn hun tidligere har gjort som presidentkandidat.

Harris nevnte blant annet et styrket forhold til Nato-allierte og videreføring av støtten til Ukraina som sine prioriteringer. «Som president kommer jeg aldri til å vike i forsvar av USAs sikkerhet og idealer, for i den pågående kampen mellom demokrati og tyranni vet jeg hvor jeg og De forente stater hører hjemme», sa hun. Harris lovte også å få en slutt på Gaza-krigen og sa at tiden for en våpenhvile var inne, samtidig som hun understreket sin klippefaste støtte til forsvaret av Israel. Abortrettigheter og lavere skatter for middelklassen var andre talking points i en tale som åpenbart var skrevet for å nå de velgermassene i USA som fortsatt sitter på gjerdet. Kamala Harris tok seg tid til å minne om motstanderens forsøk på å undergrave valgresultatet i 2020 og advarte mot hva Trump kan finne på i et USA der Høyesterett har slått fast at den sittende presidenten er immun mot straffeforfølgelse. Se hele Kamala Harris’ 42 minutter lange tale til landsmøtet i Chicago . Det er 73 dager igjen til valget.

Tiltalt for deltakelse i terror-organisasjon

Det ble i dag klart at de to terrorsiktede søstrene fra Bærum er tiltalt for straffelovens paragraf 136 a, for å ha deltatt i terrororganisasjonen ISIS.

Den øvre strafferammen er på seks år. – Vi mener at tiltalebeslutningene er alvorlige. Særlig på grunn av den lange tidsperioden og de type handlinger som er del av tiltalene, sier statsadvokat Marit Formo til Søstrene reiste til Syria i 2013 for å slutte seg til ISIS, da de var henholdsvis 16 og 19 år. Påtalemyndighetene mener søstrene var med å bidra til å bygge opp og opprettholde terrororganisasjonen ISIS ved å reise til Syria, gifte seg med fremmedkrigere, stifte familie og gjøre husarbeid. Hilde Firman Fjellså i advokatfirmaet Lippestad forsvarer den yngste søsteren. Hun sier at søstrene ikke erkjenner straffeskyld og fastholder at de reiste ned for å hjelpe sivilbefolkningen. – Denne saken handler om hun og søsteren kan regnes som deltaker i terrororganisasjon gjennom å være ektefelle og husmor, og om det var dette de hadde sett for seg da de dro, sier Fjellså til Filter Nyheter.

Geir Lippestad, som forsvarer den eldste søsteren, sier at det samme gjelder for hans klient. – Kvinner i Syria hadde ingen makt i eget liv og det stod mellom å være fanget i ekteskap eller fanget i et fengselslignende kvinnehus. Vi vet godt at disse kvinnehusene var også forferdelige steder å være, sier han. De to kvinnene som nå er tiltalt, ble kjent gjennom Åsne Seierstads bok «To søstre» som kom ut i på Kagge Forlag i 2016. I ettertid har søstrene vært svært kritiske til boken. De føler seg utlevert og har aldri ønsket å bli kjent, skrev  i 2020. Åsne Seierstad skal dekke rettssaken, som begynner den 10. september, i podkastformat gjennom produksjonsselskapet Svarttrost, får Filter Nyheter opplyst.