Intern rapport kritiserer Bergstøs oljefond-ultimatum

I dag publiserte SVs evalueringsutvalg rapporten etter fjorårets svake stortingsvalg, og der trekker de blant annet fram SV-leder Kirsti Bergstøs oljefond-ultimatum som et av problemene. Ultimatumet kom i et intervju med VG der Bergstø sa at en «forutsetning for at SV skal forhandle om en eventuell regjeringsplattform eller statsbudsjett med Arbeiderpartiet i høst er at Oljefondet trekker alle investeringer som støtter opp om Israels krigsforbrytelser, okkupasjon og folkemord».

Utvalget skriver at «utad og internt framsto ultimatumet som et forsøk på å få medieoppmerksomhet i en valgkamp der vi slet med å komme på i en mediehverdag, der det var lite snakk om politikk, mye snakk om taktikk og vi hadde en nedadgående tendens på meningsmålingene».

Men:

«Evalueringsutvalget vurderer det dithen at til tross for at ultimatumet traff godt hos enkelte målgrupper, ga oss medieoppmerksomhet og sikret noen viktige stemmer til SV denne valgkampen, så viste ettervirkningene av ultimatumet at denne typen strategiske grep verken ga oss de gjennomslagene, det etterlatte inntrykket eller de alliansepartnerne vi som parti ønsket».

​​– Kritikken og forbedringspunktene som kommer fram i rapporten er tydelige. Dette tar vi med oss i arbeidet videre, sier Bergstø i en pressemelding ifølge NRK.

Videre lister utvalget i den avsluttende helhetsvurderingen opp flere andre faktorer de mener førte til SVs dårlige valg (partiet fikk 5,6 prosent av stemmene, ned 2 prosentpoeng fra 2021):

- Sprikende program - Forsinket strategiprosess med for svak operasjonalisering og forankring - Få gode SV-saker - Dårlig samhandling i det sentrale partiapparatet - Reaktivt mediearbeid

Du kan lese hele rapporten her.

«Vi er ikke til salgs», sier grønlandsk fagforeningsleder

«Vi er ikke til salgs og vil ikke bli annektert», sier den grønlandske fagforeningslederen Jess Berthelsen i et intervju med The Guardian. Berthelsen representerer tusenvis av arbeidere, og han sier at folk på Grønland ikke kjenner seg igjen i Trumps påstander om at russiske og kinesiske skip sirkulerer grønlandske farvann. Den tidligere danske statsministeren, Helle Thorning-Schmidt, sier til Sky News at hun mener Danmark «mobbes av en større nasjon».

I det nevnte New York Times-intervjuet fra i går, ble Trump spurt om han vil prioritere Nato eller Grønland. Han svarte at «det kan bli et spørsmål» og hevdet at Nato er ubrukelig uten USA. Han beskriver også eierskap til Grønland som «veldig viktig». Italias statsminister Giorgia Meloni er den første statslederen som kommenterer uttalelsen. «Jeg tror fortsatt ikke på hypotesen om at USA skulle iverksette en militær aksjon for å ta kontroll over Grønland – en mulighet jeg helt klart ikke ville støtte», sier hun. Meloni advarer samtidig om at et slikt angrep vil få alvorlige konsekvenser for Nato – noe hun mener ikke er i noens interesse.

Ifølge en spørreundersøkelse fra i fjor vil et overveldende antall grønlendere (85 prosent) forbli i det danske riksfellesskapet, mens bare seks prosent ønsker å bli del av USA. Én av Grønlands USA-vennlige opposisjonspolitikere, Kuno Fencker fra partiet Naleraq, sier i et intervju i dag at han mener Grønland bør møte USA til samtaler uten Danmark.

I et debattinlegg i Filter Nyheter om USAs trusler mot Danmark, tar orlogskaptein Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen til orde for at Norge må forberede seg på å stenge USAs militærbaser i Norge, avslutte sikkerhetspolitisk samarbeid og stanse innkjøp av materiell fra «eit USA på veg inn i semifascismens svarte dragsug». «Me kan velja feigskap. Me kan velja ettergjevnad. Me kan velja å gå rundt. Eller me kan velja å vera prinsippfaste, tydelege og sterke, og slutta rekkjene bak vårt broderfolk når trykket aukar», skriver Strømmen.

** Russland har avfyrt sitt nye, hypersoniske og atomvåpen-kapable missil i et angrep på Ukraina. Det bekreftes av ukrainske myndigheter, som opplyser at det såkalte Oresjnik-missilet slo ned i den vestlige delen av landet, nær grensa til EU. Keir Starmer, Emmanuel Macron og Friedrich Merz er samstemte om at bruken av missilet er uakseptabelt og en eskalering av krigen. The Guardian/Sky News

** Et kvalifisert flertall av EUs medlemsland har stemt for frihandel med Latin-Amerika. Den såkalte Mercosur‑avtalen baner vei for en enorm handelsblokk og har særlig opprørt europeiske bønder. Både Frankrike, Polen, Østerrike, Ungarn og Irland stemte mot, og Frankrike varsler fortsatt kamp mot avtalen i Europaparlamentet. Euronews

** I et intervju på Fox News sier Trump at han er villig til å dele Nobels fredspris med fjorårets vinner Maria Corina Machado, etter at hun lanserte forslaget tidligere denne uka. Trump beskriver det som «en ære», og de to skal møtes i Washington D.C. neste uke. Washington Post / New York Times 

** Irans øverste leder, ayatollah Ali Khamenei, kaller regime-demonstrantene «vandaler» og «sabotører», samtidig som han varsler at myndighetene vil slå enda hardere ned på den voksende protestbevegelsen. Han skylder på USA for å ha initiert uroen som startet som følge av misnøye med økonomiske utfordringer. The Guardian

** Inflasjonen i Norge var i desember på 3,2 prosent, høyere enn forventet. Mat, transport og energi trekker prisveksten opp. Den såkalte kjerneinflasjonen er imidlertid ikke høyere enn at renteplanene til Norges Bank trolig ligger fast, mener økonom. E24

** Det var ikke vilt Sverigedemokratenes riksdagsrepresentant Katja Nyberg var nær å kjøre på da hun i romjulen ble mistenkt for fyllekjøring og narkotikabruk, slik hun selv har forklart – det var «et mindre dyr, en rotte eller noe», avklarer politiadvokat Anders Jakobsson. Nyberg, som sitter i Riksdagens justiskomité, skal ikke ha hatt utslag på en alkotest, men en hurtigtest skal ha tydet på bruk av narkotika. Selv avviser hun å ha gjort noe galt.

(Rettelse 11.01: I første publisering sto det ved en injurie at Nyberg er sosialdemokrat.)