«Ideologi, ikke strategi», sier tyskerne om Trumps nye, EU-fiendtlige strategidokument

I europeiske hovedsteder er reaksjonene forholdsvis sterke på Trump-administrasjonens nye nasjonale sikkerhetsstrategi, som ble offentliggjort i forrige uke med utfall mot EU og liberale europeiske verdier som savner sidestykke. I dokumentet heter det blant annet at Europa står i fare for «sivilisasjonsmessig utslettelse» gjennom immigrasjon og lave fødselsrater. Det slår fast at USA vil «dyrke motstand mot Europas nåværende kurs» samtidig som ytre høyre-partier som vil bryte opp EU hylles.

Den tyske regjeringen tilbakeviser kritikken og slår fast at politiske friheter er blant unionens grunnleggende verdier: «Vi ser anklager på dette området som ideologi, ikke strategi», sier Merz-regjeringens talsperson Sebastian Hille, som legger til at myndighetene i Tyskland er uenig i hvordan analysen ser fullstendig bort fra trusselen som representeres ved dagens Russland.

Også utenriksminister Johann Wadephul har avvist deler av den nye amerikanske strategien, men var på en pressekonferanse før helga nøye med å understreke at USA forblir landets viktigste allierte i [Nato]-alliansen. «Denne alliansen er imidlertid innrettet mot å håndtere sikkerhetspolitiske spørsmål (...) Spørsmål om ytringsfrihet eller organiseringen av frie samfunn faller ikke inn under alliansens mandat», sier Wadephul.

Både i EU og i London, der de franske, britiske og tyske statslederne møttes i går, forsøker man likevel å formulere reaksjoner med varsomhet for ikke å utvide en stadig dypere kløft. Etter møtet mellom Keir Starmer, Emmanuel Macron, Friedrich Merz og Volodymyr Zelenskyj i Downing Street 10 i går, handlet det først og fremst om å vise samlet støtte til Ukraina og framgang i arbeidet med å sikre ukrainerne fortsatt finansiering til motstandskampen i 2026 og årene framover.

Trump kritiserer europeiske politikere for å være «svake», «politisk korrekte» og «nedadgående» – gir ingen garanti for videre støtte til Ukraina

Etter de kraftige uttalelsene fra EU har Trump stilt opp i et stort intervju med avisa . Der kaller han Europa for en «nedadgående» samling land styrt av «svake» politikere, og han klandret dem for å være for «politisk korrekte». Han kritiserer dem både for ikke å ha kontroll på innvandringen, og for at de ikke har klart å få slutt på krigen i Ukraina. I intervjuet gir Trump heller ingen garanti for å fortsette å støtte Ukraina, og han sier at Russland «åpenbart» står sterkere i krigen.

Trump sier samtidig at han vil fortsette å støtte europeiske politiske kandidater som støtter hans visjoner for kontinentet, og han hyller Ungarns statsminister Viktor Orban for å ha lyktes med migrasjon fordi han «ikke tillater noen» å komme inn i landet.

Innenriks avviser Trump at økonomien sliter, og han beskriver den som «A-plus-plus-plus». Han sier også at han vil velge ny sentralbanksjef basert på hvem som er villig til å kutte renten umiddelbart og åpner for å utvide militære anti-narkotikaoperasjoner til Mexico og Colombia.

** Nobelinstituttet har utsatt en pressekonferanse med den venezuleanske Nobelpris-vinneren Maria Corina Machado uten å oppgi årsaken. I skrivende stund er det uklart hvor hun befinner seg, men det antas at hun er smuglet ut fra Venezuela med amerikansk hjelp, og at pressekonferansen gjennomføres senere i dag.

** EU-kommisjonen starter etterforskning av Googles bruk av kunstig intelligens. Målet er å finne ut om den amerikanske teknologigiganten bryter EUs konkurranseregler ved å ikke gi publisister tilstrekkelig kompensasjon for bruk av innhold til KI-genererte sammendrag og trening av KI-modeller, eller mulighet til å nekte dette uten samtidig å miste synligheten til Google Søk.

** Litauen har erklært unntakstilstand på grunn av ballonger som kommer flyvende fra Belarus og representerer en sikkerhetsrisiko for luftfarten. Landet anklager naboen i øst for å bruke ballongene til å smugle sigaretter. Erklæringen gir blant annet militæret større operasjonell frihet, sier innenriksminister Vladislavas Kondratavičius.

** Klimautslippene fra norske plattformer kan være større enn det oljeselskapene melder på grunn av såkalt fakling, som innebærer at plattformen kvitter seg med overflødig gass ved å brenne den. Selskapene sliter med å måle denne typen utslipp presist, og usikkerheten ved tallene de melder inn er stor. Dette kan bety at selskapene har betalt flere millioner for lite i avgifter, ifølge .