Nye kjempepandaer til USA

De to kjempepandaene Xin Bao (snart 4) og Yun Chuan (snart 5) har tatt et chartret fly over Stillehavet fra den kinesiske Sichuan-provinsen til byen San Diego på Californias kyst, melder kinesiske statsmedier, ifølge. Der skal de lånes ut til den anerkjente dyrehagen San Diego Zoo som et tegn på «vennskap mellom det kinesiske og amerikanske folk», slik president Xi Jinping signaliserte, før avtalen om lånet ble ferdigstilt i februar. Dyrehagen har hatt pandaer før, men den forrige låneavtalen med Kina ble ikke fornyet da den utløp i 2019. Det finnes færre enn 2000 pandaer igjen i det fri, og San Diego Zoo har siden 1994 samarbeidet med Kinas bevarings- og forskningssenter om forskning på hvordan arten formerer seg og kan bestå.

Det er første gang på to tiår at Kina låner ut nye pandaer til USA. Det såkalte «panda-diplomatiet» så sitt lys i 1972 og siden da har antall utlånte pandaer blitt sett på som en slags lakmustest på hvor godt Kina synes det går på relasjonsfronten. Etter at dyrehagen Smithsonian National Zoo i Washington, D.C. måtte returnere sine tre pandaer til Kina i november i fjor, var det bare dyrehagen i Atlanta som kunne skilte med pandaer i hele USA.

Ponzi på norsk

Finansskandalen i Sandnes, der en nå avdød advokat i et renommert firma har mottatt penger fra långivere eller investorer som er brukt til å levere avkastning på tidligere innskudd, er i sin natur lik ponzi-svindelen. Det mener Bård Ivar Koppang i advokatfirmaet Selmer, som på vegne av 45 kreditorer krever rundt 330 millioner kroner av boet til Per Asle Ousdal. – Dette bare vokser og vokser. Folk får avkastning, de får tilbakebetalt og de reinvesterer. Dette fungerer, og folk har tiltro til at dette er noe man kan ha tillit til, og da fortsetter det, sier han til . 

En såkalt ponzisvindel går ut på å lokke investorer med høy avkastning – i Ousdals tilfelle inntil 15 prosent – og satse på at stadig nye innskudd er tilstrekkelig til å betale tilbake med gevinst til de som bestemmer seg for å realisere. Det mest omfattende eksempelet er, , amerikaneren Bernie Madoff, som lurte til seg 69 milliarder dollar og i 2009 ble dømt til 150 år i fengsel.

I Sandnes-saken skal det ha kommet krav om over 600 millioner kroner totalt, en sum som gjør saken til en av de mest alvorlige potensielle bedragerisakene i Norge og langt mer enn verdiene som foreløpig ser ut til å ligge i boet, ifølge bobestyrer Flemming Karlsen. Saken etterforskes av Økokrim.

Tastefeil fra banken ga arvingene ti ganger beløpet

En ansatt ved Sparebank 1 Sørøst-Norge klarte ved en feil å taste en null for mye da arven skulle overføres. Slik endte arvingene, som egentlig skulle ha utbetalt litt over 27.000 kroner, med hele 275.430 kroner på kontoen. Banken prøvde å kreve pengene tilbake, men nå har Finansklagenemnda avslo klagen og har konkludert med at den feilaktige utbetalingen skal stå på bankens regning, skriver 

Undersøker om det å være sofavelger er genetisk

«Det er langt uden for skiven», svarer en dansk ekspert i helserett når nyhetskanalen  presenterer ham for en av de mange studiene som nå foregår i forskningsprosjektet iPsych på Universitetet i Aarhus i Danmark.

De skal nemlig bruke blodprøver fra babyer for å blant annet sjekke om det å være en sofavelger er genetisk bestemt. Studien ser på om genene avgjør om du blir en sofavelger eller en som velger å stemme, og om de samme genene avgjør om du har en psykiatrisk lidelse, hvordan du skårer på intelligens og nivået på utdannelse. Men lektor i helserett ved Universitetet i Aalborg, Kent Kristensen, sier at dette er utenfor hva forskningsprosjektet ble godkjent for — nemlig hva årsaken til psykiske lidelser er. – Om folk stemmer ved valg kan ikke forklare årsaken til psykisk sykdom, sier han.

Skjebnenatt

Om noen timer, nærmere bestemt klokka 03 i natt norsk tid, møtes Joe Biden og Donald Trump til den første – og  – av to dueller i valgkampen. Samtidig er det bare å forberede seg på at den svært alvorlige samtalen om framtida til USAs demokrati i morgen tidlig har druknet i medieoppslag om munnhuggeri og om hvorvidt Biden var mer eller mindre aldersmessig utfordret.

Ett av mange spenningsmomenter er hvordan Biden, moderatorene i CNN og Trump selv takler de mest dramatiske hendelsene i Trumps nære fortid: forsøket på å omstøte valgresultatet i 2020, hans forsvar for gjerningspersonene bak det høyreekstreme angrepet på kongressbygningen året etter og den ferske straffedommen mot ham knyttet til 2016-valgkampen.

Debatten er den første i nyere historie der begge kandidater har vært president allerede, og definitivt den første der en av kandidatene er både straffedømt og tiltalt i en rekke ulike saker med relevans for politikken. De siste meningsmålingene fra vippestatene indikerer at Trump fortsatt har overtaket i valgkampen. Debatten kan du blant annet se på CNN.com.