Loading
Donald Trump insisterer på at det var «a tremendous success».
Men fakta er at presidentens politiske mostandere, i tråd med hva meningsmålingene spådde, gjør et godt valg og vinner tilbake kontrollen over Representantenes hus. Det til tross for en sterk økonomi og at Trumps parti de siste to årene har endret grensene til flere valgkretser i avgjørende stater i Midtvesten for å isolere områder der demokratene står sterkt.
Det overordnede bildet er at Det republikanske partiet beholder sin sterke oppslutning i grisgrendte strøk, mens demokratene, som tradisjonelt har mest støtte blant høyt utdannede velgere i storbyer, vinner mange velgere i forstadsstrøk som tidligere har stemt republikansk, skriver nyhetsbyrået Associated Press (AP).
Det er nettopp i disse strøkene at mange av de hardeste kampene om seter til Representantenes hus har stått.
Republikanerne viser seg å være stadig mer avhengig av eldre, hvite og lavt utdannede menn, mens demokratene i enda større grad enn tidligere har oppslutning fra kvinner, unge velgere, etniske minoriteter og folk med høyere utdannelse (college-grad eller mer).
Bare fire av ti kvinner stemmer nå på republikanerne, viser APs landsomfattende valgdagsundersøkelse, der hele 113 000 som avga stemme har deltatt. Blant kvinner med høyere utdannelse er det bare 35 prosent som stemmer republikansk.
Ifølge nyhetsbyrået Reuters' valgdagsmåling stemte 55 prosent av alle kvinnelige velgere på demokratiske kandidater til Huset, mot 49 prosent for fire år siden.
Blant de urbant bosatte velgerne har demokratene nå dobbelt så stor oppslutning som republikanerne.
Ser man på alder stemmer 33 prosent av velgere mellom 18 og 24 år på republikanerne, som får større oppslutning jo lenger opp i aldersklassene man kommer.
Brutt ned på etnisitet er det bare 8 prosent av de svarte som stemmer republikansk, bare 6 prosent av svarte kvinner velger kandidater fra partiet. Trumps parti har bare støtte fra 32 prosent av dem med latinamerikansk bakgrunn og 28 prosent av dem med asiatisk.
Valgresultatet gjør at USA får en delt kongress. Republikanerne kontrollerer fortsatt Senatet, der det stort sett bare var demokratiske representanter på valg i år og få muligheter til å vinne nye.
Gjennom sitt flertall i Huset får demokratene imidlertid anledning til å blokkere agendaen til Det hvite hus – og sette igang flere etterforskninger av Trump de kommende to årene.
Trumps valgkampanje har fokusert kraftig på ulovlige immigranter, blant annet ved å hausse opp frykten for at USA skal «invaderes» av fattige innvandrere fra Latin-Amerika som bringer med seg uante nivåer av kriminalitet. Den siste kampanjevideoen til Trump var så blatant rasistisk at .
Valgdagsmålingene viser imidlertid at innvandringssaken kanskje ikke er så viktig for den jevne amerikaner som man kunne tro.
I CNNs valgdagsmåling oppgir hele 41 prosent at helsepolitikk er den viktigste utfordringen for USA akkurat nå, mot bare 23 prosent som mener det er innvandring. Økonomi var viktigste sak for 21 prosent, mens 11 prosent oppgir våpenkontroll, ifølge .
Også i AP-målingen oppgir flere helsepolitikk enn innvandring som den viktigste saken.
3 av 4 som oppgir at helse var viktigst, har stemt demokratisk, mens en like stor andel av dem som er opptatt av innvandring har stemt republikansk.
Trumps polariserende stil har også vist seg å være avgjørende for mange. 39 prosent i CNN-undersøkelsen oppgir at de tok seg bryet med å stemme nettopp fordi de ønsket å markere motstand til presidenten, mens 26 prosent gjorde det for å støtte ham.
56 prosent oppgir til CNN at de mener landets utvikling utvikler seg i feil retning, like mange er negative til Trumps presidentskap.
Det til tross for at et stort flertall mener både landet og deres personlige økonomi er bedre eller like god som for ett år siden.
Valgdeltakelsen var ellers usedvanlig god til å være et såkalt mellomvalg, der presidenten ikke er på valg. Ifølge New York Times kan så mange som 114 millioner stemmer ha blitt avlagt, mot 83 millioner for fire år siden.
