Loading
Denne artikkelen ble først publisert 9. april 2018, i kjølvannet av en debatt om hvorvidt kvinner i Forsvarets «spisse ende» svekker kampkraften. Saken oppsummert: Fire kvinnelige kampsoldater snakker om de fysiske kravene Andel kvinnelige ansatte går ned i infanteriet Forsvaret: «Kjønn ikke likegyldig når du skal utføre oppdrag» Ny forskning om kroppslige forskjeller 30 år etter at Stortinget formelt tillot norske kvinner å være stridende soldater, strever Forsvaret ennå med å finne ut hva det skal bety. Toppledelsen vil i 2018 aldri si noe annet enn at flere kvinner i uniform er et gode. Men det er langt fra festtalene til geværlagene.
Saken oppsummert:
30 år etter at Stortinget formelt tillot norske kvinner å være stridende soldater, strever Forsvaret ennå med å finne ut hva det skal bety. Toppledelsen vil i 2018 aldri si noe annet enn at flere kvinner i uniform er et gode. Men det er langt fra festtalene til geværlagene.
Nedover i rekkene er frustrasjonen stor over at Forsvaret år etter år velger ut soldater til Hæren på bakgrunn av ulike fysiske krav til kvinner og menn, selv om arbeidet er like tungt for alle.
«Det er ganske innlysende at kampevnen synker om man rekrutterer kvinner inn i stridende avdelinger, på bekostning av veltrente menn. Noen jenter er sprekere enn de fleste av gutta. Men de fleste av jentene er det ikke».
Uttalelsen kom fra Harald Høiback, oberstløytnant i luftforsvaret, filosof og underviser ved Forsvarets Høyskole, i en artikkel i forskning.no før jul i fjor. Det skapte rabalder. Forsvarstopper, inkludert minister Frank Bakke-Jensen selv, rykket ut og avviste premisset. Høiback ble stående ganske alene i debatten, men sa at han fikk tilbakemelding fra folk ute i avdelingene som var enige, men ikke turte eller orket å støtte han i offentligheten.
Hadde han litt rett, slik en av de kvinnelige soldatene vi har intervjuet, sier?
Skeptikerne – som mener at kvinner lettere får posisjoner, og misliker at de velges ut gjennom fysiske krav som er enklere enn for menn – blir ofte anklaget for å argumentere på bakgrunn av følelser, romantisering av maskulin soldatkultur eller manglende kunnskap. Forkjempere for kvinner i stridende avdelinger beskyldes for ideologiske skylapper og manglende vilje til å se på krigens realiteter.
Har forsvarsledelsen berøringsangst for forskjeller mellom mannlige og kvinnelige rekrutter?
Det mente i hvert fall en kilde i Forsvarets Spesialjegerkommando som uttalte seg til Forsvarets forskningsinstutt i fjor:
«Alt skal være så jævlig politisk korrekt. De [Forsvaret] klarer ikke å ta diskusjonen, for det er så mye som det ikke er lov å si».
Underveis i arbeidet med denne artikkelen har også Filter Nyheter flere ganger blitt oppfordret av forsvarsledelsen om å være bevisst i vinklingen vår – slik at den ikke gir et negativt bilde av kvinner i Forsvaret.
Vi har prøvd å finne ut hva som er virkeligheten «på bakken» i Hærens kampavdelinger — den delen av Forsvaret hvor soldaters fysiske kapasitet er en viktig del av kampkraften. Hva vet man om kjønnsforskjeller blant soldater, og hvor mange kvinner er det egentlig snakk om i 2018?
Høiback har argumentert med at kvinners fysisk svakere utgangspunkt vil gjøre at kampevnen svekkes hvis Forsvaret «». Hvor mye som er «veldig mange» er ikke spesifisert.
20 prosent kvinner i Forsvaret er et tall som ofte nevnes som et mål, men det tilhører den rødgrønne regjeringen, og gjelder ikke lenger. Solberg-regjeringen ønsker ikke å ha et konkret måltall. Det er Forsvarets behov som skal være styrende for hvem som kalles inn til førstegangstjeneste.
Likevel: I regjeringens forslag til Langtidsplanen for Forsvaret 2017-2020, «Kampkraft og bærekraft», står det at det er «en prioritert målsetning» å få flere kvinner i førstegangstjenesten og som ansatte, og at «det skal arbeides aktivt med å rekruttere flere kvinner til det nye spesialistkorpset og til operative stillinger». Regjeringen har i en egen handlingsplan gitt Forsvarsdepartementet i oppdrag å styrke rekrutteringen og å øke andel kvinner i internasjonale operasjoner, spesielt i operative stillinger og avdelinger.
Som første land i Nato innførte Norge allmenn verneplikt i 2015, noe som omtales som et «paradigmeskifte» i forsvarssammenheng. Utviklingen er politisk drevet fram – det er ikke Forsvaret som har bedt om dette.
Samtidig har alle med et snev av interesse for Forsvaret hørt eller lest topp-offiserenes mantra i mediene om kjønnsnøytral verneplikt gir Forsvaret mulighet til å plukke «fra øverste hylle fra hele befolkningen», og at dette er noe Forsvaret behøver. Noen ganger sies det at kvinner kan bidra positivt siden de tenker annerledes enn menn, og dermed kan bidra med nye perspektiver og måter å løse oppdrag på (formodentlig til det bedre).
I fjor var én av fire i førstegangstjeneste i Forsvaret kvinner, mot én av fem i 2016. Slik sett har Forsvaret allerede nådd den rødgrønne regjeringens tjueprosentmål for 2020. Blant ansatte var 11,6 prosent kvinner i fjor.
Disse tallene sier imidlertid lite om tilstanden i Forsvaret «spisse ende».
Filter Nyheter har i stedet bedt Forsvaret om å få tallene brutt ned på avdelingsnivå for Hærens kampavdelinger. Disse opplysningene har ikke tidligere blitt offentliggjort.
Én ting var tydelig i tallmaterialet vi til slutt fikk: Kampavdelingene «oversvømmes» ikke av kvinner. I enkelte avdelinger går andelen kvinnelige ansatte til og med ned.
Samlet sett dreier den betente debatten seg per i dag om et syttitalls militært ansatte fordelt på tre bataljoner og rundt 100 vernepliktige kvinner - mot 700 av menn i begge kategorier, godt over 1400 totalt.
Josefine Harila Larsson (20) er en av totalt to kvinnelige geværmenn i Stormeskadron 4 i Panserbataljonen. Dette er fotsoldater som sitter bak i en stormpanservogn, et tank-lignende kjøretøy med kanon for å ødelegge andre tilsvarende panservogner, samt mitraljøse for å drepe fiendens fotsoldater. Geværlaget kan få i oppgave å gå ut for å ta fienden fra flankene, eller for å gå i nærkamp med infanteri rett ved vogna. Fotsoldatene trenger en blanding av utholdenhet og eksplosivitet.
Larsson er ikke enig med Høiback i at hun og hennes kvinnelige medsoldat svekker troppens slagkraft, og hun føler ikke at hun er kvotert inn.
— Hvis du ser på stillingene, så var vi jentene som kom på fot bedre enn de andre. Så det er jo bare «fair», på en måte. Det er gutter i staben og på vogn og slikt. Det er ikke gått etter kjønn.
Likevel sier hun også at hun «skjønner hva han mener».
- TRYKK PÅ PILA FOR Å LESE LENGRE INTERVJU MED JOSEFINE: -
Du kan ikke bli tuppet ut av førstegangstjeneste i infanteriet om du hopper for kort. Men den fysiske formen som testes på sesjon har stor betydning for hvilken avdeling du havner i, i tillegg til ulike medisinske og mentale krav, samt krav til ferdigheter og sertifikater som knyttes opp mot soldatens funksjon (for eksempel om det er en sjåfør i en støtteavdeling eller en skarpskytter i et oppklaringslag).
Forsvaret har beholdt differensierte krav mellom kjønn. Årsaken er at like fysiske krav til kvinner og menn ville ført til at altfor mange kvinner hadde falt fra på sesjon. Hadde forsvaret satt kvinners krav som gjeldende for alle ville de være ekstremt lett for en mann, «hvem som helst» av menn ville klare kravet.
Slik er minimumskravene for en kampsoldat i dag:
Misnøyen med hvordan Forsvarsledelsen behandler kjønnsproblematikken viste seg tydelig da Forsvaret Forskningsinstitutt (FFI) i mars presenterte ny kunnskap om hvordan menn og kvinners kropp reagerer ulikt på harde feltøvelser.
Flere krigsskolekadetter i salen var opptatt av hvorvidt forskningen kunne være realistisk nok, med tester i rene kvinne- og mannslag, når kvinner og menn i praksis jobber i blandede lag i Hæren.
Harald Høibacks hovedbekymring har vært hvorvidt kvinnene inntar roller i geværlagene og vognlagene i så stor grad at det går utover lagets hurtighet og styrke.
Filter Nyheter har forsøkt å få innsyn i hvilke type stillinger kvinnene i kampavdelinger har. Vi fikk ikke lov til å hente informasjon fra bataljonene direkte, kun fra systemet hærstaben selv har for å lage rapporter på personell - noe som ga langt mindre detaljerte svar. Vi har fått tall for sekkebetegnelsen «militært ansatt», som innebærer stabsstillinger med stor andel kontorarbeid i det daglige, til geværsoldater på et fotlag (med lite behov for hev- senk-pult). Stillinger i bataljonsstaben, altså kontorstillingene lengst fra gulvet, fikk vi skilt ut.
Betyr det at Panserbataljonen har kvinnelige fotlagførere og vognkommandører i alle tropper? Nei. Ut fra det de vernepliktige vi har snakket med forteller, er det lite som tyder på at det har vært noen form for «invasjon» av kvinnelig befal og vernepliktige i klassiske geværmann-stillinger de siste årene.
Sammenliknet med for ti år siden har det kommet en del flere kvinner blant soldatene, og det er langt flere grenaderer generelt, men blant befalet er situasjonen i stor grad den samme. En og annen sjelden fugl finnes blant fotlagførere og vognkommandører, men det er nesten ingen.
Utfordringen med å ha lettere krav for kvinnene er at tjenesten er like hard for begge kjønn når de er inne. Det hjelper ikke en geværsoldat i infanteriet at moderne krigføring også har inntatt internett.
Idrettsfysiolog og fagoffiser for militær idrett og trening i Brigade Nord, Thomas Valnes, sier Hæren har et dilemma mellom seleksjonskrav og arbeidskrav:
— Vi definerer krigens krav som uendret. Vi har fått mer teknologi, ja, men det er ikke slik at den fysiske belastningen er samlet redusert. Den er heller økt, siden vekten av materiellet har økt. Det betyr også at det beste for vår del er å få inn personell til tjeneste med et høyest mulig fysisk utgangspunkt, generelt sett, sånn vi i Hæren ikke trenger å bruke veldig mye tid på å trene dem opp fysisk gjennom førstegangstjenesteåret. Den er bare 12 måneder, og det er ganske kort tid hvis du ser på det fysiologisk. Økt trening øker også risikoen for belastningsskader. Det er et dilemma, sier Valnes.
Med innføringen av allmenn verneplikt fikk Hæren behov for mer kunnskap om risiko for belastningsskader for kvinner.
En del forskning viser at kvinner har høyere risiko for belastningsskader som tretthetsbrudd. Kvinner påvirkes i større grad enn menn av å få i seg for lite mat. Når energibruken er større enn energiinntaket, er kvinner mer utsatt for brudd, fordi knokkelkvaliteten påvirkes veldig raskt sammenliknet med menn. Det er store variasjoner, men for kvinner er det særlig i lårbein og hoftebein, men også i leggknokler. Også menn får disse skadene, men kvinner har større risiko.
De kvinnelige vernepliktige i kampavdelingene som Filter Nyheter har snakket med er veldig klare på at det fysiske er en veldig stor del av jobben deres.
— Jeg er egentlig litt enig med Høiback. I avdelinger som Storm (avdeling med kampsoldater på stormpanservogn) trenger du ikke så mye hjernekapasitet. Du skal ut av vogna, «ta grop» (drepe fienden i deres stilling, red. anm.), og gå inn igjen. Du må være litt gal, tror jeg, sier Anna Stålesen.
Hun var skytter på stormpanservogn i Stormeskadron 3 i 2015. Da var hun eneste jente i troppen.
Hun mener det er jenter som er fysisk gode nok til å være fotsoldater, men er opptatt av at det ikke kan fires på kravene for å få kvinner med i kampavdelinger. Hun synes også det er rart at kvinnenes kroppshevinger tester en helt annen muskelgruppe enn den for menn. Hun poengterer at i en kampavdeling kommer man seg ikke utenom det fysiske uansett om man er på vogn eller til fots.
- TRYKK PÅ PILA FOR Å LESE LENGRE INTERVJU MED ANNA: -
Hovedargumentet for hvorfor kvinner i kampavdelinger vil svekke kampkraften, er at kvinner biologisk har rundt 25 prosent svakere fysisk utgangspunkt enn menn.
Ane Mathiesen (19) gjør førstegangstjenesten som speider på et fotlag (infanteri) i panserbataljonens oppklaringsavdeling. Hun går fremst i laget med kart og kompass, og har ansvar for å lede vei gjennom terrenget på jakt etter å oppdage fienden. Etter et drøyt halvår har hun fått kjenne på å fryse, være redd, sliten og sulten. Mesteparten av tjenesten er fysisk mer eller mindre krevende. De er som regel ute hele tiden. Å marsjere langt med tung sekk og truger på vinteren skårer høyt på lista over hvilken del av tjenesten som er tyngst. Men også det å øve på krig, å kravle langs bakken i mose og lyng og skyte er tungt i lengden. Hun anser den fysiske styrken som veldig viktig, men er usikker på om det er viktigst.
— Det du har i hodet, og den mentaliteten og psyken du har, vil jeg si er nesten like viktig som det fysiske. Så lenge du presser deg til det, så kan du klare det meste. Det er et punkt hvor du er så sliten at det bare er det du har i hodet som bestemmer om du klarer det eller ikke. Vi har vel alle vært der, på beretløpet og slikt. Om det er en på to meter eller meg på én seksti, så betyr ikke det at han har bedre psyke enn meg av den grunn, selv om han kanskje er sterkere, sier Mathiesen.
Hun føler at det er i akkurat disse situasjonene at hun - som eneste jente på laget - hevder seg blant guttene også fysisk. Rollen som speider krever at hun klarer å være våken i hodet selv om hun er sliten.
Selv tror hun ikke at hun påvirker lagets stridsevne i kraft av å være kvinne, verken i positiv eller negativ retning, heller ikke om halve laget bestod av kvinner.
- TRYKK PÅ PILA FOR Å LESE LENGRE INTERVJU MED ANE:-
Ledelsen i Hæren mener fysikk ikke betyr alt for soldaters stridsevne, heller ikke i kampavdelinger.
— Så lenge du tilfredsstiller minimumskravene til funksjonene du skal besette, så er det ikke sånn at menn vil være mer operative enn kvinner. Det blir for enkelt å isolere alt å si at gutter alltid er best, for gutter er ikke best på alle områder, sier idrettsfysiolog Valnes.
Forsvaret har foreløpig ikke egen forskning på hvordan kvinners stridsevne er sammenliknet menns etter lang tid under krevende forhold der alle er slitne, men han er ikke ukjent med Mathiesens vurdering av når hun selv presterer best sammenliknet med resten av laget.
— Det er veldig forskjell på kroppen i uthvilt tilstand og i sliten tilstand. Det virker som kvinner virker bedre i veldig sliten tilstand, sier Valnes.
FFI har nylig presentert forskning, som snart skal publiseres, der ett av hovedfunnene er at kvinners kropp restituerer seg raskere enn menns etter harde påkjenninger i felt (veldig tung øvelse), fordi de mister mindre muskelmasse enn menn. Siden kvinner har bedre evner til å forbrenne fett enn menn, og har større fettprosent i kroppen enn menn, har de bedre evne til å spare karbohydratlagrene i muskelmassen. De to siste tingene er helt essensielle for hjerne og nerveceller. Disse kan ikke forbrenne fett. Hjerneceller kan utelukkende forbrenne glukose, og hvis ikke kroppen har glukose, altså karbohydrater, så begynner den å ta av muskelmassen for å omdanne den til karbohydrater.
— Det virker logisk at man (kvinner) har bedre kognitiv evne etter noen døgn der man har vært utsatt for veldig store påkjenninger. Så er det å måle dette i en prestasjon. Det hadde vært veldig interessant å undersøkt i et forskningsprosjekt, sier Valnes.
Han tror et vognlag med utslitte menn ville fått store problemer med å hevde seg i konkurranse mot et vognlag med utslitte kvinner.
Regjeringens begrunnelse for rekruttering av kvinner i militæret, inkludert til toppstillinger i Nato og FN, er at kvinner har rett til å delta i beslutninger som angår deres fremtid, og at «man vet at kvinners deltakelse bidrar til en bredere forankret og mer varig fred. I internasjonale operasjoner tilfører kvinner nødvendig kompetanse og mangfold som styrker evnen til å løse oppdrag».
Hva er det som er så spesielt med kvinnene som gjør at de i kraft av sitt kjønn sørger for lengre fred og større evne til å løse militære oppdrag?
Regjeringens begrunnelse springer blant annet ut av spesialstyrkenes erfaringer på utenlandsoppdrag. De så at kjønn var av stor betydning for oppdrag som husransaking, etterretning, kroppsvisitering og avhør i kjønnssegregerte samfunn, og spesiell rekognosering i befolkede områder. Spesialstyrkene fikk for eksempel ikke kroppsvisitert kvinner uten å havne i unåde hos lokalbefolkningen. En kvinne kroppsvisitert av en mann ville måtte flytte ut av bygda fordi hun da er «skitten». Det er ikke akkurat slik man vinner «hearts and minds», som en kilde i FSK uttrykte det i en FFI-rapport.
Slike operasjoner har blitt mer og mer aktuelle de siste årene, ifølge personell i spesialstyrkene. Behovet meldte seg spesielt da norske styrker skulle utdanne en egen kvinnelig politienhet i Afghanistan. Spesialstyrkene trengte kamptrente kvinnelige soldater med gode skyteferdigheter til å gjøre denne jobben, men hadde ingen å ta av. Spesialstyrkene måtte leie inn kvinnelig personell fra politiet og Forsvaret ellers, som de ikke kjente fra før, som ikke kjente deres avdeling, og som ikke hadde den treningen FSK ønsket.
Martine Berg Melfald tjenestegjorde som skytter på våpenet kalt 12-7 (etter kaliberet) i Hærens ingeniørbataljon i 2015, i det første kullet vernepliktige kvinner. Ingeniørene i denne avdelingen sitter ikke ved en datamaskin på kontor, men jobber med å legge ut broer over elver som panservogner og andre kjøretøy må passere ute terrenget, og de sprenger store ting. Derfor har ingeniørbataljonen samme krav til soldatene som kampavdelingene. Avdelingen holder til i en leir sammen med infanteribataljonen, et stykke unna resten av brigaden.
Melfald merket at befalet der var usikre på hvordan de skulle oppføre seg rundt de kvinnelige soldatene.
Flere av kvinnene Filter Nyheter har snakket med beskriver forholdet og kommunikasjonen mellom befalet og kvinnelige soldater som stivere enn det mellom befal og mannlige soldater. Melfald mener det gjør at befalet blir dårligere kjent med de kvinnelige soldatene, og dermed dårligere i stand til å oppdage deres egenskaper. Hun mener det påvirket hvor mye hun fikk brukt egenskapene som gjorde at hun hadde blitt selektert til en såpass krevende avdeling. Alle soldatene i troppen var ressurssterke og flinke. Men de fysisk sterke fikk kanskje høre det oftere, og ble «premiert» med andre og flere oppgaver.
— De fysisk sterkeste soldatene var også de som fikk være med på å legge strategi fremover, som handler om egenskaper i hodet. Vi jentene hadde ikke sjanse til å prestere like godt fysisk som dem. Jeg følte jeg satt på evner som jeg ikke fikk bruke, sier hun.
Derfor mener Melfald at det ikke holder at Hæren, eller Forsvaret for den del, skal «plukke fra øverste hylle blant hele befolkningen», og så tro at dette gjør at en får de riktige hodene på rett plass.
Hun mener Hæren også i kampavdelingene bør ha en plan for hvordan de bedre skal få utnyttet andre ressurser enn de fysiske, spesielt i lys av allmenn verneplikt.
Å mene det er det samme som å banne i kirka hos forsvarsledelsen. Den har lagt ned utallige ressurser på holdningsarbeid om at det ikke er forskjell på kjønnene, at «en soldat er en soldat».
- TRYKK PÅ PILA FOR Å LESE MER AV INTERVJUET MED MARTINE: -
På spørsmål om hvordan kvinner påvirker stridsevnen, nevner kvinnene som Filter Nyheter har snakket med at de «tenker annerledes», har andre verdier og synspunkter på ting, og at de er bedre på å vise omsorg, for eksempel i form av motiverende tilbakemeldinger til lagkameratene. Samtidig understreker de at de læres opp til å handle og tenke likt når de kommer inn, og at det er sterkt fokus på at det ikke skal være noen forskjeller.
Orlogskaptein Per-Thomas Bøe ledet prosjektet for å sikre at Forsvaret var forberedt på innføring av allmenn verneplikt. Han sier Forsvaret og Hæren ikke kan lage nye stillinger med lettere krav til fysikk på grunn av allmenn verneplikt.
— Kampavdelingene våre må kunne utføre visse oppgaver – ferdig. Så er det som i alle andre jobber, det er masse kompetanse som de ikke får brukt i kampavdelingsrollene. Det er tusen andre veier de kan ta etter det. Men når de har tatt valget om at de skal dit fordi det er kult og operativt og gøy, ja, da er det hva du går inn i. Så er det 80 prosent av din kompetanse du kanskje ikke får brukt, sier Bøe til Filter Nyheter.
Han avviser at Forsvaret ikke har noen plan for hvordan de skal utnytte kvinner best.
Talsmannen viser til Hærens kravkatalog (som definerer medisinske, kognitive og fysiske krav til ulike stillinger) og utdanningsløpet soldatene skal gjennom i løpet av tolv måneder.
— At vi ikke har en plan fordi noen er kvinner og noen er menn, det er helt sjanseløst å si. Vi sier tvert imot at vi har en plan, og det er at det er likegyldig om du er kvinne eller mann. I seleksjon. Men det er ikke likegyldig når du kommer inn og skal utføre oppdrag. Kampavdelingen kan være god, eller så kan den være veldig god. Det er her skills (andre egenskaper enn fysiske, red. anm.) kommer inn, sier Bøe.
Han sier at det er i skarpe oppdrag at mangfold og personlige egenskaper blir viktig.
— Grunnen til at spesialkommandoen ønsket seg en (kvinnelig) jegertropp er at de er kvinner. Hvorfor? Fordi de blant annet vil bidra til økt tilgang til etterretningsinformasjon under operasjoner i for eksempel muslimske land. Det er ikke et likestillingsprosjekt, det er for å utnytte mangfoldet å få en operativ fordel. Det samme gjelder i kampavdelinger.
— Det er derfor de må tåle å være litt forskjellige underveis, da løser vi mer oppdrag. Vi trener dem ikke for at de skal være i førstegangstjenesten. Vi trener de for at de skal brukes i krig eller konflikter. Og dét bør vi sikkert bli flinkere å fortelle dem, sier Bøe.
— Vi har vært opptatt av å, hva skal jeg si, avkjønne, altså å ikke ha fokus på kjønn, sier Sigurd Svensen, landstillitsvalgt for soldatene.
Han mener det er «en farlig vei å gå» å planlegge for kvinner med bakgrunn i at de har en annen fysikk.
— Jeg tror det er farlig av Forsvaret å gå ut å synliggjøre hvor det er viktig å ha kvinner, og hvor det er viktig å ha menn. Det er rett person på rett stilling man må fokusere på. Det skal gå på kvalifikasjoner, sier Svensen.
FSK har hatt en annen tilnærming enn Hæren, og valgte for to år siden å opprette en ren jentetropp, Jegertroppen, på bakgrunn av at de så at de trengte nettopp kvinner til en viss type arbeid (etterretning i byer, opptrening av kvinnelige politistyrker etc). Den samme FSK-kilden som kritiserte Forsvaret for at alt skal være «så jævlig politisk korrekt», mener at Forsvaret må kunne forskjellsbehandle folk ut fra hva som tjener stridsevnen:
«Så lenge man har som utgangspunkt at alle er like, og alle har like muligheter og alle skal kunne brukes til det samme, så får du ikke utnyttet forskjellene hos folk. (...) Hvis det ikke er lov å si at: «du skal ikke gå først, for du er liten og kvinne, vi skal ha deg bakerst i køen, for vi skal ha deg til å snakke med kvinner vi har tatt under kontroll» – hvis det er diskriminerende og du ikke kan si det, så du må rullere sånn at hun får lov til å gå først inn døra noen ganger, så kan du bare pakke sammen…».
Han forklarte at FSK «forskjellsbehandler» sine mannlige spesialsoldater etter samme logikk, og viste til to soldater i avdelingen, «Truls» og «Pål»:
«Vi bruker ikke dem til det samme. Det må være lov å si at: «Truls, du er 2.10 og 145 kilo. Du går før Pål inn døra». Og «Pål, du veier lite, men du er flink til å skyte. Så Truls bryter vei og du skyter».
Han mente at samme type «politisk korrekthet» slår inn på andre faktorer, som hudfarge. At det ikke er lov å si at det hadde vært nyttig på oppdrag med en svart soldat nettopp på grunn av hudfargen. «Man kan få utnyttet det. Har man litt flaks så kan han språk», sier kilden.
En av fordelene FSK så med adskilt manns- og kvinnetropp var at kvinnene ikke sinket mennenes tempo, og at mennene ikke hemmet kvinnenes utvikling og læring av stridsteknikk.
Valnes sier at Hæren tvert om nå begynner å se på faktiske forskjeller mellom kjønnene, blant annet fra internasjonal forskning i idretten og gjennom forskningsprosjekter med FFI, og om dette bør få konsekvenser for hvordan Forsvaret innretter trening og utdanning.
Noen studier peker i retning av at at kvinner og menn bør ha ulikt oppsett på treningsøkter for å oppnå størst mulig treningseffekt. Hæren vurderer å endre på treningsopplegg ut fra funnene.
— Vi må gjøre en totalvurdering etterhvert som det kommer mer kunnskap fremover, hvorvidt vi skal skille på treningen, praktiske muligheter for dette og så videre, sier Valnes.
Valnes sier Hæren er veldig positiv til ulike forskningsdesign som viser forskjeller, og som gir relevant informasjon om hvordan kroppens respons er, og hvordan Hæren kan gjøre tiltak for å tilpasse seg dette. Den norske Hæren ligger ifølge ham langt fremme sammenliknet med Norges allierte i å undersøke hvordan en best mulig kan utnytte kjønnene i Forsvaret.
— Hvis vi har et bevisst forhold til hva menn generelt er bra på, og hva kvinner generelt er bra på, og jobber etter det, så bruker vi kunnskapen på en god måte, tenker jeg. Det som er essensen i mer kunnskap, er å få utnyttet potensiale i personellet fullt ut, for begge kjønn, sier Valnes.
