Loading
Det viktigste i dag
Tamima-drapet
Tamima-drapet
Klimaendringene
Kraft-dilemma
Storpolitikk per SMS
Gaza-krigen
Ellers i Norge og verden
300–400 mennesker var til stede, utendørs i regnet, da Tamima Nibras Juhar (34) ble gravlagt på den muslimske delen av Alfaset gravlund i Oslo i dag. Seremonien besto av taler og muslimske ritualer der både kristne og muslimske ledere deltok. Beskrivelser av en person som ble «revet bort på en grufull, brutal og meningsløs måte», en hendelse som «ikke skal skje» og utgjør «et angrep på hele vårt fellesskap», gikk igjen i talene. «Tryggheten blant oss er ikke rettferdig fordelt», sa Birte Nordal, generalsekretær for Tros- og livssynssamfunn (STL). Talerne tegnet et bilde av Juhar som en livsglad person og ekte gledesspreder med et liv foran seg og mange drømmer. Finansminister Jens Stoltenberg, arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna og Oslos ordfører Anne Lindboe var blant politikerne som deltok. Brenna, som overlevde Utøya-terroren, sa i sin tale at «jeg vet hvordan det er å bli møtt med hat og vite at noen vil drepe deg for det du tror på». Butta Defi, leder for Oromisk Muslimsk Samfunn, sa at «vi kan ikke bare fordømme ekstremisme når liv går tapt. Vi må også erkjenne hvordan debattklimaet kan bidra til at slike holdninger får grobunn».
Søndag arrangeres et gult rosetog for å hedre Juhar, som starter ved Youngstorget i Oslo sentrum. Den er arrangert av Antirasistisk senter, venner og familie, i tillegg til at hundre organisasjoner og aktører har sluttet seg til markeringen. Statsminister Jonas Gahr Støre skal holde tale.
På en måte er vi heldige, for mye tyder på at Norge vil slippe unna de mest dramatiske konsekvensene av klimaendringene. Ekstremværet vi får, kan vi som regel håndtere med bedre infrastruktur. Men det finnes et vippepunkt som kan endre alt: En svekkelse – eller i verste fall kollaps – av den atlantiske omveltningssirkulasjonen (AMOC). Scenarioet minner mer om en Roland Emmerich-film enn en klimamodell, og ifølge en fersk studie er det blitt mer sannsynlig.
Norge står i et paradoks: Vi har kraftoverskudd, men mangler ny produksjon for å møte framtidens behov. Samtidig bremser utbyggingen kraftig – i første kvartal av 2025 ble det kun satt i drift 0,102 TWh, omtrent like lite som i bunnåret 2024. Mens industri og næringsliv etterlyser mer kraft raskere, møter alle former for produksjon massiv motstand – enten det gjelder vind, vann, sol eller kjernekraft.
Konsekvensene kan bli dramatiske. Uten ny produksjon risikerer vi at nye aktører, som store datasentre, presser ut den kraftkrevende industrien vi allerede har. Men veien videre er full av dilemmaer: Skal vi myke opp motstanden mot vind og sol? Er vi villige til å betale for dyr havvind eller satse på kjernekraft? Eller må vi begrense eksporten gjennom kablene til utlandet?
En statsminister har formodentlig mangfoldige to-do-lister hver eneste dag, men blant Jonas Gahr Støres arbeidsoppgaver i går kan få ha vært like særegne som å skrive tekstmeldinger til Lindsay Graham om rollefordelingen mellom Norges regjering, Norges Bank og dennes etikkråd. Det måtte til, , etter at den høyt profilerte og stadig mer Trump-tro amerikanske senatoren tidligere denne uka gikk fullstendig av skaftet fordi Oljefondet har svartelistet Caterpillar. Den amerikanske maskinprodusenten er leverandør av bulldosere som Israels militærstyrker bruker for å jevne palestinske hjem med jorden.
På sosiale medier meldte Graham blant annet at svartelistingen er «hinsides fornærmende», en «bullshit-beslutning» som «ikke forblir ubesvart», at de ansvarlige må minnes om at det er «et privilegium, ikke en rettighet» å både gjøre forretninger med og å besøke USA, og ymtet om såvel tollsatser som visumnekt.
Støre måtte dermed forklare at det ikke er regjeringen som vurderer om enkeltselskaper er egnet for fondets investeringer: – Statsministeren orienterte i går ettermiddag senator Lindsey Graham om organiseringen av pensjonsfondet i en tekstmelding. Graham bekreftet at meldingen var mottatt (...) Beslutningen om å utelukke selskaper er en selvstendig beslutning tatt av Norges Banks hovedstyre, i tråd med det etablerte rammeverket. Det er ikke en politisk beslutning, opplyser SMK-rådgiver Kristoffer Thoner.
Tyrkia kutter alle økonomiske forbindelser med Israel, stenger luftrommet for israelske fly og tillater ikke lenger tyrkiske skip å legge til kai i israelske havner. Det skjer i protest mot den snart to år lange krigen på Gaza – et folkemord som begås «åpenlyst for hele verden», ifølge Tyrkias utenriksminister Hakan Fidan. – Ingen land har så langt tatt et mer meningsfullt skritt som innebærer sanksjoner mot Israel, sier han, ifølge .
På tross av stadig mer press både internasjonalt og på hjemmebane, ser den israelske invasjonen av Gaza by imidlertid ut til å rykke stadig nærmere. I dag har IDF erklært byen for «farlig kampsone», mens soldater finkjemmer utkantstrøkene for det de mener er terror-infrastruktur, enkelte bydeler er bombet og daglige humanitære pauser i krigføringen er offisielt avviklet. Det melder nyhetsbyrået . Fortsatt er det ikke trykket på den store knappen og utstedt evakueringsordre, men en talsperson for hæren uttrykte tidligere denne uka at dette på sikt er uunngåelig.
FNs generalsekretær António Guterres mener offensiven bærer bud om «en ny og farlig fase» i krigen. – Utvidede militæroperasjoner i Gaza by vil få ødeleggende konsekvenser. Hundretusenvis av sivile, allerede utslitte og traumatiserte, vil bli tvunget til å flykte nok en gang, og drive familier inn i enda dypere fare, sier han.
** «Det er fullstendig uaktuelt for Arbeiderpartiet å reforhandle EØS-avtalen. Punktum», slår næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) fast etter at partifelle Trond Giske, nå to uker unna sitt stortingscomeback, klargjør at han fortsatt bare er betinget tilhenger av Norges viktigste internasjonale avtale.
** To svensker i 20-årene er dømt til fengsel i fem år og tre måneder hver for bombeeksplosjonen ved et bolighus i Drøbak høsten 2023. En kvinne i 30-årene er dømt til 120 dagers fengsel for medvirkning. Hensikten med bomben skal ha vært å skremme beboeren i huset.
** Trump-administrasjonen tildeler militære æresbevisninger til Ashli Babbitt, Kongress-stormeren som 6. januar 2021 ble skutt og drept av vaktene rett utenfor kammeret til Representantenes hus, da hun ignorerte alle advarsler og forsøkte å klatre gjennom det knuste vinduet i en barrikadert dør.
** Trump-administrasjonen kansellerer livvakttjenesten til tidligere visepresident Kamala Harris, med virkning fra og med førstekommende mandag. Harris har hatt en forlenget Secret Service-tjeneste i forhold til de seks månedene eks-visepresidenter vanligvis tilgodeses med.
** Konstitusjonsdomstolen i Thailand avsetter landets statsminister Paetongtarn Shinawatra for brudd på etiske regler. Regelbruddet er knyttet til en lekket telefonsamtale som gir inntrykk av at hun bøyde seg for Kambodsjas leder Hun Sen da landene i sommer sto på randen av krig. Paetongtarn er den sjette regjeringssjefen støttet av milliardærfamilien Shinawatra som fjernes av militæret eller rettsvesenet i den 20 år lange maktkampen mellom Thailands rivaliserende eliter.
«Reis hjem». «Hva gjør dette vesenet i norsk politikk?» «Han er en erobrer! Han er en slik en som korsfarerne sloss mot for mange hundre år siden!» «NORGE FOR NORDMENN». «Karim og resten av parasittene sprer hat». «Repatriér de utakknemlige muslimene». «Han blir aldri nordmann». Det var noen av kommentarene om Ap-politikeren Karim Tahir under en Document-artikkel om at han hadde nevnt nettstedet i en Facebook-post om det muslimfiendtlige drapet i Oslo.
– Å lese disse personangrepene var både sjokkerende og smertefullt. Dette er ikke bare ord rettet mot meg, men et tydelig eksempel på farene ved hatprat som kan true vårt fellesskap. Etter den grusomme hendelsen i Kampen i Oslo ser vi hvor raskt ord kan bli til vold, sier Tahir til Filter Nyheter.
