Loading
De siste ukene har flere politikere nok en gang tatt til orde for at stiftelsen Human Rights Service, som driver det islamfiendtlige nettstedet Rights.no, bør miste hele millionstøtten over statsbudsjettet.
I fjor brøt det ut full krangel da kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) kuttet 500 000 av overføringen på 1,8 millioner til stiftelsen.
Etter sterke reaksjoner fra Frp-profiler som Sylvi Listhaug og Siv Jensen, endte det hele med at HRS ble kompensert ved en ekstrabevilgning på 500 000 kroner (mot at en rekke andre organisasjoner også fikk økte tilskudd).
Da revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem i vår, ble HRS-tilskuddet på 1,3 millioner flyttet fra Kunnskapsdepartementet til det Frp-styrte Justisdepartementet, der det havnet i en post for «Overføringer til private».
Også i år har pengene til HRS vært tema i budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene. Men etter det Filter Nyheter får opplyst fra kilder i regjeringspartiene, er det stor sjanse for at HRS kan få videreført støtten på 1,3 millioner i statsbudsjettet for 2020.
Flere av politikerne vi har snakket med beskriver det som en «kamp som ble tatt i fjor», der det er ventet at kritikerne i Høyre og Venstre nå innfinner seg med at «Frp vant».
Skulle det skje, vil HRS i løpet av 2020 ha mottatt totalt 25,6 millioner kroner i statlige overføringer siden 2005.
Til tross for kutt-bråket i fjor høst, viser regnskapstallene at 2018 ble et svært godt år for Human Rights Service.
I tillegg til 1 835 000 kroner over statsbudsjettet, mottok stiftelsen i fjor godt over 1,6 millioner i «støtte, kontingent og gaver» fra private. En gjennomgang av stiftelsens regnskaper siden 2010, viser at HRS aldri har mottatt en like stor sum i donasjoner dette tiåret.
- Alt som sorterer under støtte, gaver og kontingent er private donasjoner. Vi har registrert noe variasjon hvert år uten å vite hvorfor, svarer daglig leder Rita Karlsen i HRS på spørsmål om hvorfor 2018 ble et så godt år på gavefronten.
I fjor ble den samlede driftsinntekten i underkant av 3,5 millioner kroner. Årsresultatet før skatt viser et overskudd på 925 155 kroner. Dette er HRS' beste resultat siden 2015, da de gikk 1,4 millioner i pluss - noe som skyldtes en overføringer av inntekter fra fjoråret.
Dermed virker 2018 å ha vært HRS beste år noensinne, rent økonomisk.
I en e-post til Filter Nyheter forklarer Rita Karlsen overskuddet med «at en av våre tre fast ansatte sluttet halvveis ut i året i fjor, og vi har så langt valgt ikke å ansette nye». Det var i juni i fjor det ble kjent at skribenten Nina Hjerpset-Østlie sluttet i HRS.
Om overskuddet skriver Karlsen videre:
- Det handler om uforutsigbar økonomi, som også er grunnen til at vi prøver å bruke minst mulig av de private donasjonene for å ha en buffer hvis vi plutselig får store negative endringer i offentlige tilskudd (som vi, som eneste organisasjon på dette feltet, har opplevd flere ganger).
Karlsen skriver også at regnskapsåret 2018 er «noe spesielt», fordi stiftelsen gjennom saldert statsbudsjett før årsslutt i fjor fikk utbetalt de 500 000 kronene som Sanner opprinnelig kuttet i statsbudsjettet for 2019. Disse pengene er altså ment for årets drift. Men etter det Filter Nyheter kan se, ble summen regnskapsført som «Annen kortsiktig gjeld» heller enn inntekt, og påvirket slik ikke årsresultatet.
Fjorårets overskudd legger seg på toppen av en allerede betydelig egenkapital, som ved årsslutt var nesten 2,8 millioner kroner. HRS har aldri hatt mer egenkapital.
Dermed ligger det an til fortsatt trygg drift av nettstedet Rights.no, som per i dag er stiftelsens hovedgeskjeft. HRS har ikke publisert verken rapporter eller notater siden 2015, fordi «de færreste har tid til å lese rapporter», forklarte Karlsen overfor Filter Nyheter i fjor.
I fjorårsregnskapet står hun oppført med en lønn på 704 693 kroner. Ved årsslutt var det bare Karlsen og informasjonsleder Hege Storhaug som var ansatt i stiftelsen. HRS betalte ut lønn for totalt 1 597 234 kroner i fjor, men Karlsen har så langt ikke besvart Filter Nyheters spørsmål om hvordan disse lønnsutbetalingene ble fordelt mellom de ansatte.
Da det ble kjent at Sanner hadde kuttet 500 000 kroner i overføringene til stiftelsen i fjor høst, skrev Karlsen kritiske innlegg om dette på nettstedet Rights.no.
Der tok hun blant annet initiativet til en «Folkeaksjon for Norge», der leserne ble invitert til å delta eller melde seg inn. Etter oktober i fjor har det imidlertid vært lite oppmerksomhet rundt denne på Rights.no.
I dag skriver Karlsen til Filter Nyheter at «folkeaksjonen» er betinget «av at det ikke er HRS som skal gjøre alt dette arbeidet også, så her er det andre som eventuelt skal trekke i trådene».
HRS har i en årrekke oppfordret lesere til å donere penger eller gi gaver til virksomheten, men det innleverte halvårsregnskapet for 2018 viser at støtten tok seg kraftig opp i løpet av høsten.
Ved utgangen av juni hadde HRS fått 625 234 kroner i gaver, mens summen hadde økt med over én million til 1 654 801 kroner ved årsslutt.
Filter Nyheter har bedt Karlsen si noe om hvordan disse donasjonene konkret ser ut - for eksempel om det er én eller få privatpersoner som har gitt store beløp - men har foreløpig ikke fått svar på dette spørsmålet.
Årsregnskapene viser at gavene har vært en solid inntektskilde for HRS over tid. Både i 2017 og 2016 mottok stiftelsen nær 1,3 millioner kroner fra private, mens summen var cirka 900 000 kroner året i forveien, viser regnskapene.
I virksomhetsplanen for 2019 nevner HRS «fundraising» i et eget punkt: «Vi er fortsatt opptatt av å frigjøre oss mest mulig fra offentlige midler og vil fortsette arbeidet med å verve HRS-venner og annen finansiering».
Donasjonene har kommet samtidig som HRS har mottatt betydelig pengestøtte over statsbudsjettet helt siden 2005. En i fjor, viste at minst 22,5 millioner kroner da hadde funnet veien til HRS.
I 2020 ligger denne summen an til å være i overkant av 25 millioner, dersom støtten over statsbudsjettet videreføres. HRS har i tillegg fått millionstøtte fra Oslo kommune.
Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som i flere år har administrert overføringene til HRS. Stiftelsen har fått støtte for å være et «nasjonalt ressursmiljø på integreringsfeltet», noe som mildt sagt har vært omstridt.
Det var også som et nasjonalt ressursmiljø at HRS fikk tilsagn om støtte på til sammen 1 835 000 kroner for 2019 (fordelt på 1 335 000 og 500 000 kroner).
I tilskuddsbrevet for den største summen heter det at «tilskudd skal som hovedregel benyttes og regnskapsføres i tilskuddsåret. Dersom tilskuddet ikke kan benyttes til formålet, eller ikke kan benyttes innen rimelig tid, skal tilskuddet tilbakebetales».
Filter Nyheter har spurt Karlsen og HRS om hvilke vurderinger de gjør rundt at tilskuddet som hovedregel skal benyttes i tilskuddsåret. Med tanke på at økonomien i stiftelsen er såpass god (med stort overskudd, 1,6 millioner i gaver og egenkapital på 2,8 millioner), har vi også spurt om de faktisk har behov for statsstøtte.
- Overføringer (avsetting av overskudd til egenkapital, red. anm.) tok vi opp allerede med den rødgrønne regjeringen, der det het at NGO-er som oss på lik linje med f.eks. Røde Kors har en slik mulighet, skriver Rita Karlsen, og fortsetter:
- Det er ikke, og bør ikke, være slik at man skal bruke penger bare for å bruke, det er særdeles dårlig forvaltning av skattebetalernes penger (noe som jeg med fortid i Riksrevisjonen er særlig opptatt av). Skal en kunne planlegge for videre drift utover et budsjettår, må en også vite at en kan oppfylle sine forpliktelser.
På spørsmål om hva HRS skal bruke fjorårets overskudd på 925 155 kroner på, svarer Karlsen følgende:
- Vi bruker pengene til å oppfylle HRS' intensjon.
