Loading
Krangelen om de statlige overføringene til stiftelsen Human Rights Service (HRS) går langt inn i regjeringen: Da forslaget til statsbudsjettet for 2019 ble lagt frem i oktober, reagerte flere Frp-politikere kraftig på at HRS «bare» var tilgodesett med 1 350 000 kroner.
Både Sylvi Listhaug og Per-Willy Amundsen varslet kamp for å reversere kuttet på 500 000 kroner, mens HRS selv lanserte en «Folkeaksjon for Norge».
Målet med aksjonen var å opprette en «egen maktkanal» for dem som opplever å ikke «bli hørt av regjeringen og Stortinget», heter det i en kommentar fra daglig leder Rita Karlsen på nettstedet Rights.no: «Politikerne svikter oss som er for en innvandringsrestriktiv linje», står det i innlegget.
Men politikerne har ikke alltid «sviktet» Human Rights Service. En gjennomgang av stiftelsens budsjetter og tilskuddsrapporter fra 2005 til i dag, viser at HRS har mottatt 22 549 471 kroner over statsbudsjettet de siste 14 årene. I tillegg kommer fire millioner fra Oslo kommune i perioden 2012-2015, samt tidligere mottatt prosjektstøtte over statsbudsjettet.
Nesten ti millioner (9 840 000 kroner) av pengene til HRS over statsbudsjettet i denne perioden var ikke søknadsbaserte, men kom som direkte overføringer.
Da Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) foreslo å fjerne hele støtten til HRS i 2016, ble det gjenstand for en politisk dragkamp som i stedet endte med at det Frp-styrte departementet endret kriteriene for tildeling (på en måte som gjorde at Rights.no-konseptet passet inn), . Budsjettposten sorterte den gang under Justis- og beredskapsdepartementet, der Sylvi Listhaug var innvandrings- og integreringsminister.
Da statsråd Audun Lysbakken tidligere hadde kuttet kraftig i de statlige overføringene til HRS, i 2012, fikk Frp-veteran Carl I. Hagen flertall i Oslo bystyre for at kommunen skulle kompensere stiftelsen. Og da regjeringen i høst foreslo å kutte en halv million i overføringene til HRS, gikk det ikke mer enn to uker før finansminister Siv Jensen skrev på Facebook at kuttene antakelig ville bli reversert.
Samtidig har ikke Human Rights Service publisert en eneste rapport, notat eller andre konkrete produkter fra det statsstøttede arbeider siden 2015. I stedet fokuserer stiftelsen, som har to faste ansatte i Rita Karlsen og informasjonsleder Hege Storhaug, på nettstedet Rights.no og deling av disse tekstene på Facebook.
De fleste av tekstene HRS publiserer i dag er dominert av krasse meningsytringer om Islam og muslimske innvandrere. Mange innlegg er basert på gjengivelser av nyhetsartikler om kriminalitet begått av innvandrere hentet fra etablerte medier, men der HRS supplerer med egne fortolkninger og slutninger. Tekstene, som ofte får mange delinger i sosiale medier, har titler som «Ap er infiltrert. Forstår Støre alvoret?», «Sverige begår selvmord» og «Skriften på veggen: Tyskerne blir mindretall i eget land».
Hege Storhaug har i 2018 referert til innvandring (i Sverige) som «invasjonen».
hvordan Nordens fremste terrorforskere kritiserte Storhaugs retorikk etter en tekst der hun sammenlignet et påstått antall jihadistiske «soldater» i europeiske land med disse nasjonenes hærstyrker. «Problemet med denne retorikken er at den eliminerer gråsonene. Da vokser høyreekstremismen og innvandringsfiendtligheten og man går bort fra de nyansene man må ha i et intelligent, demokratisk samfunn», sa Magnus Ranstorp.
For et år siden skapte HRS stor oppsikt da stiftelsen indirekte oppfordret leserne til å fotografere personer som framstår som muslimer i det offentlige rom, for publisering på nettstedet. Talspersoner for Høyre og KrF kalte prosjektet henholdsvis «anti-integreringsarbeid» og «fullstendig lavmål… det motsatte av integrering».
I en r som i oktober ble overlevert Justisdepartementet fra Politihøgskolen og C-Rex senter for ekstremismeforskning, nevner forskerne at HRS er blant nettstedene som hyppigst blir brukt som oppspark til kommentartråder med hatefullt innhold og konspirasjonssnakk i Facebook-grupper i «det ytterliggående høyrelandskapet».
Faktasjekkerne i konkludert med at sentrale påstander i tekster fra HRS, er uriktige eller mangler dekning.
Mens HRS i perioden 2003-2015 skrev rapporter og notater basert på feltarbeid og analyser av innhentet statistikk, blant annet om , og , publiserte de i fjor heller 1182 tekster på Rights-nettstedet, i snitt 3,2 tekster per dag.
HRS har vært helt åpne om den nye strategien i sine rapporter til Imdi:
«HRS har de siste årene erfart at notater/rapporter har en tendens til å havne i en skuff og at det er sterk konkurranse om oppmerksomheten til våre målgrupper. Vi har derfor endret en del av publiseringsstrategien ved å ta mer i bruk Rights.no. Dette har vært svært vellykket, da vi er en av de mest besøkte sosiale mediene i landet», heter det i tilskuddsrapporten for 2017.
I årsrapporten heter det at stiftelsen de siste årene har «økt betydelig i antall brukere. Med over 200 000 unike brukere i måneden er vi ett av de mest benyttede sosiale medier og vi er da også stort sett daglig på storyboard (som viser de 20 mest leste saker og nettsteder per 24 timer)».
Daglig leder Rita Karlsen og informasjonsleder Hege Storhaug har ikke hatt anledning til å møte Filter Nyheter til intervju, men førstnevnte svarer på spørsmål per e-post.
– De færreste har tid til å lese rapporter. Med dagens raske informasjonsstrøm når man bedre frem med budskapet gjennom kortere og mer poengterte tekster, gjerne også så dagsaktuelle som mulig, skriver Karlsen.
HRS skriver også om hvordan de i 2017 testet ut «konkurranse om folks oppmerksomhet»:
«Vi brukte nærmest et halvår på å teste ut en strategi med korte og oppmerksomhetssøkende saker med tilhørende bilder og/eller videoer. Vår erfaring var at dette ikke er noe for oss», heter det i rapporten, der HRS skriver at de siden har gått tilbake til taktikken med «noen få korte saker og de lengre utlegninger».
En opptelling i nettstedets arkiv viser at det er blitt publisert 790 tekster på Rights.no i perioden januar-oktober 2018, i snitt rundt 2,6 tekster per dag. Tallet for den samme perioden i 2017 var totalt 993 tekster. HRS vil imidlertid ikke la seg definere som «en alternativ nettavis», slår de fast i årsrapporten: «Vi regner oss som et alternativt medie, men det er fortsatt HRS' kjerneområder som er det sentrale».
På konkret spørsmål om hva som skiller HRS fra en nettavis per i dag – og mer spesifikt fra nettsteder som Document og Resett, svarer Karlsen følgende:
- I forhold til dem har vi få saker daglig, og vi konsentrerer oss om innvandring og integrering. At vi har såpass mange saker som vi har, kan tilskrives at vi er produktive og effektive, samt at vi gjennom flere tiår på feltet har opparbeidet oss mye kunnskaper.
I rapportene til Imdi omtaler HRS seg selv som en «partipolitisk uavhengig tenketank for feltet integrerings/inkluderings- og innvandringspolitikk». Men samtidig som stiftelsen etter 2015 utelukkende har basert seg på tekster publisert på Rights.no heller enn rapporter og notater, har den også sluttet å komme med offentlige forslag til politiske tiltak.
«I HRS har vi hatt en gylden arbeidsregel, nemlig at vi står fritt til å kritisere hva vi måtte mene er klandreverdig, men at kritikken alltid skal følges av forslag til tiltak. I 2015 valgte vi imidlertid å forlate denne regelen», skriver stiftelsen i fjorårets årsrapport.
I rapporten for 2015 heter det at den nye strategien var «en test på reaksjonene» i forbindelse med utgivelsen av Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage», som av flere nettopp ble kritisert for å til løsninger på problemene som ble omtalt.
I fremtiden vil HRS heller komme med tiltaksforslag «utenfor offentlighetens lys», heter det i 2015-rapporten. Stiftelsen skriver videre om dette i 2017:
«HRS er blitt mer forsiktig med å komme med detaljerte tiltaksforslag i offentligheten (men vi gjør det i betydelig grad i konkret samarbeid med ulike aktører). Dette handler om vår erfaring med at «eierskap» (spesielt i politisk kontekst) er viktig», heter det der.
Men HRS vil ikke tilkjennegi hvilke råd de gir til hvem i det politiske Norge:
I virksomhetsplanen for 2018, som også er oversendt Imdi, skriver HRS at de kontaktes «jevnlig av politikere som ønsker bistand, innspill eller vår vurdering av politiske ideer og tiltak. Dette arbeidet vil vi fortsatt prioritere, men ikke publisere. Nettopp at vi ikke offentliggjør slikt arbeid tilsier at vi kontaktes av ulike politiske partier og representanter, som vi setter stor pris på».
Filter Nyheter har spurt daglig leder Rita Karlsen om hvilke politikere HRS jobber med og hva de foreslår overfor dem.
- Vår kontakt med politikere spenner over hele partiregisteret, og knytter seg selvsagt til ulike politikere over tid. Det er hovedsakelig politikere som tar kontakt for råd eller vurderinger, og nettopp at vi ikke offentliggjør dette, setter de stor pris på - og vi øker vårt politiske gjennomslag, svarer Karlsen.
I kjølvannet av debatten om kuttet i statsstøtten på neste års budsjett, skrev Karlsen på Rights.no at HRS hadde «utarbeidet det meste av Frps politikk» på innvandrings- og integreringsfeltet. På spørsmål om hvordan dette arbeidet har foregått, svarer hun følgende:
- Frp har tatt vårt stoff og gjort det til sitt siden begynnelsen av 2000-tallet, samt at Frp-ere har tatt kontakt. I tillegg var vi eksempelvis representert i Frps Bærekraftutvalg i 2012-13.
Bærekraftutvalget, som presenterte for en «økonomisk og kulturell bærekraftig innvandring», ble ledet av Per Sandberg og Per-Willy Amundsen.
I 2016 foretok Justis- og beredskapsdepartementet en gjennomgang av samtlige støttemottakere i ordningen «nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet». Imdi, som administrerer ordningen på oppdrag fra departementet, anbefalte i sitt innspill - som tidligere var unntatt offentlighet - at HRS skulle fratas all støtte.
Direktoratet vurderte samtlige støttemottakere opp mot det som den gang var de vedtatte kriteriene for tilskudd:
I gjennomgangen av Human Rights Service heter det imidlertid at stiftelsen i realiteten kan bidra til det eksakt motsatte av hva de øremerkede, statlige tilskuddsmillionene egentlig skal gå til:
HRS har i «de senere årene hatt en retorikk som av flere blir ansett som fremmedfiendtlig og muslimfiendtlig. En slik retorikk kan skape polarisering og bidra til å svekke tilliten til samfunnet blant deler av innvandrerbefolkningen», skriver Imdi, og fortsetter:
«En slik retorikk mot enkelte minoritetsgrupper i samfunnet kan også bidra til at disse blir mer lukket, og dermed bidra til å hemme deres deltakelse i samfunnet. Så HRS sitt samlede virke kan derfor bidra til å skape mindre tillit og mindre deltakelse hos innvandrerbefolkningen».
HRS er imidlertid ikke den eneste organisasjonen som burde gå ut av tilskuddsordningen, ifølge Imdi: Også Innvandrernes landsorganisasjon (en «paraplyorganisasjon» med «lite utadrettede aktiviteter») og NOAS (der tilskuddet bør flyttes til «nye tilskuddsordninger med mer spisset formål rettet mot asylsøkere») bør ut, ifølge direktoratet.
Det gjelder også støtten til avisen Utrop og magasinet Samora. For Utrop er begrunnelsen at en avis ikke er «den mest hensiktsmessige arena» for å formidle erfaringer og synspunkter fra innvandrerbefolkningen, ifølge Imdi, som også mener det er «litt på siden» at avisen er et nasjonalt ressursmiljø. Om det kulturpolitiske tidsskriftet Samora skriver direktoratet at det blir feil «å betegne et magasin som et nasjonalt ressursmiljø».
Imdi presenterer også flere kritiske innvendinger til hele tilskuddsordningen: Det er vanskelig å måle effektene av et driftstilskudd - og at pengene er øremerket i statsbudsjettet gjør det vanskelig å påse at organisasjonene oppfyller kriterier og formål. Både kriterier og formål bør også spisses, skriver Imdi, slik at det blir lettere å føre kontroll:
«Hvis IMDi som forvalter av tilskuddsordningen opplever at man har liten påvirkning på hvem som kommer på ordningen, kan det stilles spørsmål ved i hvilken grad dette er reelle kriterier», skriver direktoratet.
Men tilskuddsordningen ble videreført - også i regjeringens foreslåtte statsbudsjett for 2019. HRS ble i likhet med Utrop, Samora, NOAS og Innvandrernes landsorganisasjon ikke tatt ut. Kriteriene for å motta penger er imidlertid endret.
Nå skal ikke tilskuddsmottakeren bare bidra til «økt tillit til samfunnet» blant innvandrere og deres barn, men også sikre kunnskap «om alle sider ved integreringsprosessen, inkludert mulige utfordringer og hvordan disse kan håndteres». Den nye formuleringen da Sylvi Listhaug var innvandrings- og integreringsminister - og etter at Imdi hadde foreslått å fjerne HRS fra ordningen.
Når Filter Nyheter spørs Rita Karlsen om hvordan HRS oppfyller kriteriet om å bidra til økt tillit til samfunnet blant innvandrere og deres barn, samt økt deltakelse, svarer hun følgende:
- Med fakta og kunnskap om integreringsprosesser. Merk så hva det faktisk heter i statsbudsjettet: «Tilskottet skal medverke til å gi betre kunnskap om integrering i befolkninga, inkludert kunnskap om moglegheiter og utfordringar ved integreringsprosessen».
Per i dag er de øremerkede pengene til HRS en del av budsjettforhandlingene mellom de borgerlige partiene. Siv Jensen og departementet har ikke svart på Filter Nyheters spørsmål om hva hun mente med Facebook-posten der hun indikerte at kuttene ville bli reversert.
Etter Jensens oppdatering var Per-Willy Amundsen en av dem som slo fast at støtten til HRS var tilbake på sitt gamle nivå. Det gjorde også HRS selv i et innlegg på Rights.no. Men Abid Raja (V) skrev i til Filter Nyheter at partiets stortingsgruppe hadde vedtatt å støtte kuttforslaget.
I dagene etterpå hersket det tvil om Venstre-leder Trine Skei Grande hadde gått med på å reversere kuttene og om Raja i realiteten før Siv Jensens post på Facebook.
