Høyere skatt under Stoltenberg

Dagens skattenivå er 17 milliarder kroner lavere enn det den var under Stoltenberg-regjeringen i 2013, viser beregninger fra Finansdepartementet.

Det er Rødt som ifølge NTB (via Nettavisen) har bedt om utregningen fra departementet, og svaret som er publisert på Regjeringen.no viser at «skatte- og avgiftslettelsene under Solberg-regjeringen summerer seg til i overkant av 44 mrd. 2025-kroner. Skatte- og avgiftsøkningene under denne regjeringen til og med forslaget til 2025-budsjett summerer seg til i overkant av 11 mrd. 2025-kroner. I tillegg kommer om lag 16 mrd. 2025-kroner fra økt skatt på grunnrentenæringer, til sammen om lag 27 mrd. 2025-kroner».

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen sier til NTB hun tror mange blir overrasket over dette:

– Skattesjokket som høyresiden gjentar på innpust og utpust, det er det minste sjokket jeg har sett.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier seg enig med med Sneve i at høyresiden i norsk politikk svartmaler situasjonen, noe Høyres Tina Bru er uenig i:

– Støre-regjeringen har krevd inn 120 milliarder kroner mer i skatt i sin periode. Skatteøkningene har skjedd på en helt uforutsigbar måte, med midlertidige skatter, skatter med tilbakevirkende kraft og skatter som endres i siste liten, sier Bru til NTB.

Utsetter avstemning

Israels statsminister Benjamin Netanyahu utsetter avstemningen i regjeringen over våpenhvilen i Gaza, skriver nyhetsbyrået Associated Press. Netanyahu hevder, ifølge The Guardian, at Hamas skal ha gått tilbake på deler av avtalen, og sier at kabinettet ikke vil samles før «meklere varsler Israel om at Hamas har akseptert alle elementer i avtalen».

– Det Netanyahu viser til, er navnelister. De er uenige om detaljene, altså hva de har blitt enige om og akkurat hvilke fanger som skal slippe løs, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til NRK.

Våpenhvilen, som etter planen  skulle stemmes over i dag, skal tre i kraft førstkommende søndag. Det skal gjenstå noen detaljer, men avtalen legger opp til en seks ukers pause i kampene, med gradvis tilbaketrekking av israelske styrker. I denne perioden skal Hamas løslate israelske gisler i bytte mot palestinske fanger som holdes i israelske fengsler. I første fase av avtalen vil 33 gisler bli løslatt over 42 dager, mens detaljer om antall palestinske fanger som skal frigjøres ikke er spesifisert.

Samtidig skal over 70 palestinere ha blitt drept etter israelske flyangrep i natt og i løpet av dagen, opplyser den palestinske selvstyremyndigheten, ifølge Reuters. Over 200 skal ha blitt skadet.

Frederiksen snakket med Trump – «Alvorlig situasjon»

Filter Nyheter teller ned til Donald Trump tas i ed som USAs 47. president.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen har i dag snakket direkte med Donald Trump for første gang etter at USAs påtroppende president begynte å true med å bruke maktmidler, slik som tollmurer og økonomiske sanksjoner, for å nå sitt mål om annektering av Grønland. I den 45 minutter lange telefonsamtalen nektet Trump å trekke truslene tilbake, opplyser Frederiksen på en pressekonferanse. 

Tidligere i dag orienterte hun utenrikskomiteen i Folketinget om saken. Møtet fant sted under «skjerpet fortrolighet».

– Vi er i en alvorlig situasjon og har vært det den seneste tiden (...) Vi er i full gang med å gjøre alt vi overhodet kan for å håndtere dette så klokt og godt som overhodet mulig, sier statsministeren, ifølge Jyllandsposten.

Som EU-medlem vil en amerikansk straffetoll rettet mot Danmark ramme alle EU-varer i den gjeldende kategorien, med overhengende fare for en transatlantisk handelskrig. Dessverre for danskene har Trump flere andre verktøy han kan hente fram for å gjøre livet surt for dansk næringsliv, skriver avisas næringslivsanalytiker Kenneth Praefke.

Utviklingen i saken er «dramatisk», mener den danske statsvitenskap-professoren og EU-eksperten Marlene Wind: – Det er en eskalering (...) Det er så grotesk som det kan få blitt, kommenterer hun.

Trump og Frederiksen skal være enige om å fortsette dialogen neste uke.

Det er fem dager til Trump blir president i USA.

▸ Torgeir Knag Fylkesnes tar ikke gjenvalg, verken til Stortinget eller som nestleder i SV. Det opplyser han selv på Facebook. Fylkesnes sa først ja til gjenvalg rett før sommeren i fjor. «I julen forstod jeg imidlertid at dette ikke var realistisk – å kombinere øvrig liv med lidenskapen for sosialisme og stortingsarbeid. Denne erkjennelsen var tung, men nødvendig, og den førte meg til et valg om hva som skal være viktigst for meg i livet fremover». 

▸ Storebrand flytter alle sine norskregistrerte aksje- og rentefond til Sverige. – Det vil være positivt både for å samle driften vår og forhåpentligvis gi en bedre kundeopplevelse. Dette representerer en langsiktig gevinst, og så er det for øvrig ikke tvil om at vi opplever den svenske domisilen som mest konkurransedyktig, sier administrerende direktør Jan Erik Saugestad i Storebrand Asset Management («domisil» er det samme som bopel og ja, vi måtte slå det opp). E24.

▸ Storbritannias statsminister Keir Starmer besøker Kyiv i dag og sier britene aldri vil stoppe støtten til Ukraina, og at den er «større og sterkere enn noen gang og vil støtte Ukraina så lenge det er nødvendig». BBC 

▸ Romania holder nyvalg på president i mai. Ultranasjonalistiske Calin Georgescu vant første runde av valget i fjor, uten å ha noe parti i ryggen og ved i hovedsak ha drevet valgkamp på TikTok. Landets forfatningsdomstol annullerte valgrunden da det ble kjent at Georgescu dro nytte av en kampanje som ifølge avklassifiserte dokumenter fra rumensk etterretning lignet på påvirkningsoperasjoner drevet av Kreml i Ukraina og Moldova. VG/Politico

▸ Minst to personer er drept etter at en 18-åring i Slovakia i dag angrep elever og lærere på en skole med kniv. Gjerningspersonen er arrestert.

▸Tysklands visekansler og økonomiminister Robert Habeck fra De grønne tilbakeviste i dag alle anklager om at regjeringen avviklet det siste tyske kjernekraftverket i 2023 uten å utrede konsekvensene grundig nok. Det skjedde i en høring i Forbundsdagen i Berlin. En ny studie fra Det internasjonale energibyrået viser at kjernekraft er i ferd med å gjøre comeback: Minst 40 land og regioner vurderer nå å satse mer på slik strømproduksjon.