Holdt konferanse om trusselen fra demonstranter: «Verre enn IS og Hamas»

Donald Trump retter gjerne opp inntrykket, hvis du tror at utplasseringen av Nasjonalgarde-soldater i byer som Portland og Washington DC handler om noe annet enn å beskytte folk fra onde krefter.

I går fikk han ikke bare Det hvite hus til å sende ut en med sitater fra vanlige folk som sier seg glade for det guvernører og ordførere mener er en lovstridig mobilisering. Lederen for den frie verden fant også plass i timeplanen til en , der justisminister Pam Bondi, FBI-sjef Kash Patel, innenriksminister Kristi Noem og en lang rekke ytre høyre-bloggere med høyst variabelt forhold til fakta fikk konspirere høylydt om hvilken overhengende fare det mystiske Antifa representerer for alt som er hellig og/eller amerikansk.

Det resten av verden ser på som en uformell «branding» av desentraliserte grasrotgrupper som aksjonerer mot Maga-bevegelsen og andre ytre høyre-grupper –de fleste med helt vanlige, demokratiske og fredelige midler – er «like sofistikerte og farlige som IS, MS-13 og Hamas» og har «ødelagt det amerikanske folk og deres livsstil» etter å ha «infiltrert landet by etter by», ifølge innenriksministeren. Heldigvis er det handlekraften selv som sitter bak the resolute desk: Antifa er truende, men «vi kan også true dem, og skal være enda mer truende enn de noen gang har vært mot oss, og det gjelder også folka som finansierer dem», kunne Trump forsikre, før han ifølge beklaget at han måtte forlate rommet for å «løse noen problemer i Midtøsten».

President Donald Trumps innsats mot liberale ideelle organisasjoner er i realiteten en tverretatlig innsats der rådgiver Stephen Miller trekker i trådene, ifølge tjenestepersoner som snakker med mot løfte om anonymitet (les vår profilartikkel om Miller ). Planene skal være å ta i bruk hele USAs kontraterrorapparat, det føderale skattevesenet og Finansdepartementet mot gruppene, skriver nyhetsbyrået.

Fredsavtalen i Midtøsten: Våpenhvilen kan tre i kraft umiddelbart

Klokka 16.00 norsk tid møtes det israelske kabinettet for å formelt godkjenne fredsavtalen mellom Israel og Hamas. Når det er gjort, trer våpenhvilen i kraft umiddelbart.

Våpenhvilen utgjør første fase av en fredsplan som kan avslutte konflikten i Gaza. Avtalen innebærer at Hamas skal løslate de 20 gjenværende israelske gislene innen 72 timer, mens Israel trekker sine styrker tilbake til en avtalt linje og frigjør nærmere 2000 palestinske fanger. I tillegg vil Israel i løpet av de første fem dagene tillate 400 hjelpeleveranser til Gaza per dag, med gradvis økning over tid.

Avtalen ble forhandlet frem i Egypt som første del av Donald Trumps 20-punkts plan, og inkluderer en midlertidig overgangsregjering der Hamas ikke skal spille noen rolle. Det er forventet at palestinske selvstyremyndigheter (PA/Fatah) på sikt kan overta styringen, men de konkrete detaljene rundt framtidig administrasjon og maktfordeling gjenstår fortsatt å avklare.

Konflikten startet med Hamas-angrepet 7. oktober 2023, som kostet 1200 israelere livet. Siden da har over 67 000 palestinere, inkludert mer enn 20 000 barn, blitt drept. Matmangel skal ha krevd hundrevis av liv.

Selv om verden på fredsavtalen, gjenstår nøkkelspørsmål som avvæpning av Hamas og framtidig styring av Gaza.

** Forsvaret oppretter et eget landdrone-program og vil bruke 1,5 milliarder kroner over ti år på testing, innovasjon og anskaffelser av droner til Hæren. Det kunngjorde hærsjef Lars Lervik under Army Summit-konferansen på Akershus festning.

** Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) ved Oslo universitetssykehus må kutte 19 millioner kroner neste år. – Vi kan ende opp med å måtte prioritere mellom en alvorlig syk psykotisk gutt med voldsfantasier, en dødssyk anorektiker, og en elleve år gammel gutt som ikke har vært ute av hjemmet på tre år, sier overlegeSiri Egeland.

** Ungarske László Krasznahorkai tildeles Nobelprisen i litteratur 2025. Begrunnelsen fra Svenska Akademien er «hans visjonære og kraftfulle forfatterskap, som i undergangens fase opprettholder kunstens muligheter».

** To mistillitsforslag mot EU-kommisjonens president Ursula von der Leyenhar falt i Europaparlamentet – med bedre margin enn da ytre høyre-representanter fremmet mistillit mot henne i sommer.