Loading
7. juni varslet Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité at de ville granske regjeringens håndtering av sivile bistandsanmodninger i forbindelse med krigen i Ukraina.
Bakgrunnen var blant annet «saksbehandlingstiden for bistandsanmodningen om å ta imot sårede soldater fra Ukraina» og det komitéleder Peter Frølich (H) til VG omtalte som en «lite tillitsvekkende» håndtering av andre anmodninger.
Filter Nyheter avslørte 24. mars at det gikk 17 dager fra sentrale myndigheter fikk beskjed om fire tilgjengelige ambulanser fra Helse Midt-Norge til de tilbød ambulansene til Ukraina.
Fredag fikk komitéen, fire dager på overtid, svar fra utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i et 23-sider langt brev med vedlegg.
Der hevder Huitfeldt at Norge var blant landene som raskest besvarte Ukrainas forespørsler om nødhjelp gjennom EUs ordning for sivil beredskap (UCPM):
«Norge har vært blant de første til å levere bistand til Ukraina gjennom UCPM.»
Men det stemmer ikke, ifølge EUs egne oversikter: Minst 22 andre land av totalt 33 i ordningen ga sivilt beredskapsutstyr til Ukraina før Norge kom på banen.
Blant landene som ga utstyr før Norge var våre nordiske naboer Danmark, Finland og Sverige, store europeiske land som Frankrike, Italia og Tyskland, og land i Ukrainas naboområder som Litauen, Polen og Romania.
Allerede 15. februar i år aktiverte ukrainske myndigheter EUs ordning for sivil beredskap (UCPM) for å be om hjelp.
Det bekrefter også utenriksministeren i sitt brev til kontrollkomitéen.
Ukrainske myndigheter utløste nødhjelpsmeldingen på grunn av risikoen for en med stor påvirkning på sivilbefolkningen.
Ukraina ba da om:
Ukrainske myndigheter oppdaterte forespørselen da Russland invaderte landet 24. februar og gjentatte ganger i ukene som fulgte.
Norge ga først beskjed om at vi ville tilby sivilt beredskapsutstyr til Ukraina 1. mars. Da var det gått to hele uker siden den første bistandsanmodningen tikket inn.
I en oversikt vedlagt utenriksministerens brev til kontrollkomitéen, går det frem når Ukraina ba om beredskapsutstyret og når Norge besvarte henvendelsene.
I fredagens brev hevder Huitfeldt at Norge var blant de første landene til å tilby Ukraina støtte gjennom EUs ordning for sivil beredskap.
Det stemmer ikke.
Norge tilbød først støtte gjennom UCPM 1. mars. Dagen før – 28. februar – hadde 22 europeiske land så langt meldt inn sine bidrag via EU-mekanismen.
Det viser EUs egne oversikter som ligger offentlig tilgjengelig på .
Det plasserer Norge blant den siste tredjedelen av de totalt 33 landene som deltar i UCPM-ordningen.
På kartene som EUs krisesenter for sivil beredskap (ERCC) oppdaterer fortløpende, er bidragslandene markert med diverse ikoner som beskriver hvilket utstyr de har gitt.
er et flertall av landene markert, mens Norgeskartet står helt tomt.
Da Norge endelige besvarte Ukrainas nødhjelpsmeldinger den 1. mars, var det med 22 pakker førstehjelpsutstyr som hver holdt til å behandle 100 pasienter i ti døgn.
Ifølge UD mottok ukrainske myndigheter førstehjelpsutstyret en uke senere, 7. mars.
Filter Nyheter har fått innsyn i de fullstendige listene over hvilken støtte landene ga til Ukraina i ukene før Norge meldte inn sitt første bidrag.
Den 28. februar løp radene med deltakerlandenes bidrag over fem og en halv side i EU-ordningens hyppig oppdaterte oversikt.
Bidragene fra de andre landene får Norges første bidrag med førstehjelpsutstyr (da det først kom) til å fremstå rimelig beskjedent.
På listen over bidragsytere sto blant annet:
Samme dag som Norge meldte inn førstehjelpspakkene, tilbød Danmark 18 ambulanser til Ukraina. Bidraget kom på toppen av de to Toyota Landcruiserne og det mobile sykehuset som danskene allerede hadde tilbudt.
Det skulle ta regjeringen ytterligere 17 dager før de sendte inn et tilbud om fire ambulanser fra Norge.
Filter Nyheter har fått innsyn i korrespondanse mellom norske myndigheter og den norske EU-delegasjonen i Brussel, som viser gjentatte oppfordringer om å sende norske bidrag til Ukraina gjennom EUs beredskapsmekanisme.
Allerede 15. februar ble de ansatte i Utenriksdepartementet i Oslo varslet om at Ukraina trengte store mengder sivilt beredskapsutstyr:
«Situasjonen er p.t. ikke en full krise, men videre forberedelser må skje uten unødig opphold på integrert vis både på nasjonalt og europeisk nivå».
Vurderingen fra ministerråden ved EU-delegasjonen var ikke til å ta feil av:
«Kommentar: Det norske bidraget i startfasen av pandemihåndteringen (norsk medisinsk team (EMT) til Bergamo) gav svært gode resultater for omdømme og videre samarbeid med EU i håndteringen av covid. Dersom mulig bør det vurderes å melde inn norske kapasiteter gjennom UCPM også nå.»
På invasjonsdagen 24. februar fikk departementene opplyst at flere land hadde meldt inn bidrag og at stemningen var at alle nå måtte bidra: «Gjennomgående sterk vektlegging av betydningen av at «Team Europe» leverer.»
Sent mandag kveld 28. februar gjentok diplomatene ved EU-delegasjonen at Norge burde bidra gjennom EU-ordningen: «Desto viktigere å også melde inn norske bidrag gjennom UCPM, slik 20 andre land har gjort.»
Først dagen etter meldte altså Norge inn sitt første bidrag til det krigsrammede landet.
Norge har selv fått hjelp gjennom EUs ordning for sivil beredskap ved flere anledninger.
Under starten av pandemiutbruddet fikk Norge hjelp til assistert hjemreise for om lag 600 norske borgere i utlandet gjennom UCPM.
Norge har også mottatt finansielle bidrag fra ordningen til flere nasjonale øvelser og prosjekter der ressurser fra EU har deltatt.
Ifølge var «den raske responsen fra et USAR-team i Gøteborg under leirskredet i Gjerdrum i romjulen 2020 et direkte resultat av en slik tidligere felles øvelse.»
Justiskomitéen mener ordningen «representerer et viktig sikkerhetsnett for norsk samfunnssikkerhet og beredskap, særlig for situasjoner som oppstår sjelden, men som får store konsekvenser for et land alene.»
Norge har også fått midler gjennom UCPM til å opprette et eget medisinsk utrykningsteam. Det var deler av dette kriseteamet Norge sendte til Lombardia-regionen i Italia under koronautbruddet i april 2020.
Etter at Russland invaderte Ukraina i februar har Norge også sendt ned medisinsk personell til Ukrainas naboland – per 8. juni utgjør dette seks personer.
