Vet ikke hvor mange gisler som er i live

– Jeg har ikke noen idé om det. Ingen har noen idé om det, svarte Hamas’ talsperson Osama Hamdan på spørsmål fra  om hvor mange av de gjenværende israelske gislene i Gaza som er i live. I samme intervju, som ble publisert fredag, sa Hamdan at våpenhvileavtalen som ligger på bordet og som FNs sikkerhetsråd stemte for å støtte mandag kveld, ikke møter kravene til Hamas. Avtalen som USA har fremforhandlet legger opp til et tretrinns løp, der første fase skal være en seks ukers våpenhvile med frigivelsen av et begrenset antall gisler mot at det israelske forsvaret trekker seg ut av befolkede områder på Gazastripen. Andre fase skal innebære total israelsk uttrekning mot at alle gislene frigis. Men Hamdan, som CNN intervjuet i Libanons hovedstad Beirut, sa Hamas ikke tror på at Israel har til intensjon å gjennomføre fase to av avtalen. De ønsker en amerikansk garanti for at avtalen vil føre til permanent våpenhvile og full uttrekning av de militære styrkene. 

USAs utenriksminister Antony Blinken har på sin side uttrykt frustrasjon over Hamas’ endringsforslag til våpenhvileavtalen som de la fram på onsdag og som han mente delvis gikk utover Hamas’ tidligere forhandlingsposisjon. Blinken oppfordret Hamas-lederen i Gaza, Yahya Sinwar, til å gå med på avtalen for palestinernes skyld: – Han er relativt trygg under bakken, det er folket han gir seg ut for å representere som lider hver dag, uttalte han til NBC torsdag.

Putin lanserer fredsplan

Vladimir Putin har i dag, for første gang siden Ukraina-krigen startet, offentlig lagt fram et forslag til hvordan den kan ta slutt. Den russiske presidenten sier han er villig til å beordre en umiddelbar våpenhvile og starte forhandlinger med det invaderte landet, men betingelsene er dessverre de samme som ukrainerne har hørt før, for eksempel gjennom Xi Jinpings fredsforslag: Kyiv må oppgi både de fire fylkene Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja og sitt mål om å bli medlem av Nato. I tillegg krever Putin at alle Vestens sanksjoner mot Russland må opphøre. Forslaget er både manipulativt og absurd, responderer Ukrainas myndigheter, ifølge .

Timingen på Putins tale er muligens mer interessant enn betingelsene: Den kommer rett før en  internasjonal konferanse om Ukraina-krigen i Sveits, dagen etter at G7-landene ble enige om å bruke beslaglagte russiske midler til en stor hjelpepakke til Ukraina og nye sikkerhetsavtaler er signert med USA og Japan, og etter at sanksjoner har tvunget Moskva-børsen til å suspendere handel i dollar og euro.

Pentagon bak antivaks-kampanje

Da covid-pandemien herjet på sitt verste, drev det amerikanske militæret en hemmelig antivaksine-kampanje, særlig på Filippinene, men etterhvert også i andre sørøstasiatiske land. Det . Gjennom falske nettprofiler som utga seg for å være filippinske, sådde amerikanerne tvil om kvaliteten på både ansiktsmasker, testutstyr og vaksiner som Kina gjorde tilgjengelig. Målet var å motarbeide det Pentagon oppfattet som Kinas økende innflytelse i regionen.

Kampanjen kan ikke forsvares, sier en spesialist på smittsomme sykdommer ved den medisinske høyskolen Geisel i Massachussetts: – Jeg er ekstremt forferdet, skuffet og desillusjonert over å få vite at USAs myndigheter ville gjøre noe slikt, sier han.

Riksrevisjonen slakter arbeidet med klimamålene

Riksrevisjonen har presentert sine konklusjoner etter å ha undersøkt hvordan departementene jobber med å nå klimamålene. Det er lite oppløftende lesning: Utslippskutt fordrer virkemidler som går på tvers av ulike sektorer og forvaltningsnivåer, men samordningen mellom ulike departementer beskrives som svak. Tilgangen på klimakvoter spiller en sentral rolle i strategien, men det er usikkert hvordan den blir i framtiden og hvor mye kvotene vil koste. Regjeringens klimaplan beskriver i stor grad mulige virkemidler, men i mange tilfeller er de ikke konkretiserte, og det er heller ikke klart når de eventuelt skal gjennomføres. Mer enn noe viser Riksrevisjonens rapport at klimapolitikken i Norge har handlet om å sette seg mål uten å tenke så nøye gjennom akkurat hvordan målene skal nås, skriver vår faste klimaspaltist i ukas utgave av spalten ELENDIG FREDAG.

.

Her er Trump tilbake på Capitol Hill

Donald Trump var i går for første gang tilbake på Capitol Hill, altså åstedet for trumpistenes voldelige kuppforsøk etter forrige presidentvalg. Partifellene i Kongressen som inviterte ham så ikke ut til å bære nag for at deres egen visepresident og andre Republikanere 6. januar 2021 måtte flykte for livet fra lynsjemobben som på vegne av Trump skulle sabotere verifiseringen av Joe Bidens valgseier. På partimøtet i går skal den straffedømte, fascistiske presidentkandidaten ha fått stående applaus, og speaker Mike Johnsen kunne fortelle at Trump kom med «en ekstraordinær mengde energi og entusiasme». Hele partiapparatet har stilt seg lojalt bak Trump etter at en enstemmig jury 31. mai i år kjente ham skyldig i saken der han forfalsket regnskapsbilag for å holde en utroskapsskandale skjult for velgerne i 2016. Det republikanske parti framstiller både dommen og de mer alvorlige tiltalene mot Trump (knyttet til blant annet forsøkene på å jukse og omstøte 2020-valget) som et politisk komplott fra Demokratene, til tross for at straffesakene stammer fra ulike påtalemyndigheter og har mandat fra lekfolk i juryer og storjuryer. Donald Trump leder på gjennomsnittet av nasjonale meningsmålinger i presidentvalgkampen og har støtte fra om lag 90 prosent av amerikanere som regner seg som Republikanere. Det er 143 dager igjen til valget.