Hele AfD erklæres som et høyreekstremistisk parti av tysk etterretningsorganisasjon

I dag ble det kjent at den tyske sikkerhetstjenesten for innenrikspolitisk overvåking (BtV) mener å ha bevist at hele partiet Alternative für Deutschland (AfD) er et høyreekstremistisk parti. Det er første gang i moderne tysk historie at et parti med landsdekkende representasjon i parlamentet formelt er betegnet som ekstremistisk. AfD-fløyene i delstatene Sachsen og Thüringen, samt ungdomspartiet, har allerede betegnelsen, mens partiet som helhet formelt har vært mistenkt siden 2021.

Beslutningen er publisert sammen med en 1000 sider lang granskningsrapport som bygger på undersøkelser av uttalelser og standpunkter fra høytstående AfD-representanter. «Partiets forståelse av folket, som bygger på etnisitet og avstamning, er uforenlig med Tysklands frie demokratiske grunnorden. (...) Konkret anser partiet for eksempel ikke tyske statsborgere med bakgrunn fra overveiende muslimske land som likeverdige medlemmer av det tyske folk, slik partiet selv definerer det etnisk», skriver BtV i en pressemelding.

Ifølge sikkerhetstjenesten fører dette til vedvarende agitasjon mot bestemte personer og grupper i samfunnet, blant annet ved at personer blir baktalt, foraktet og fremstilt som en trussel på grunn av deres etnisitet:«Nedvurderingen viser seg også i ordbruk som 'knivmigranter' eller i generelle påstander om at visse grupper har en medfødt voldstilbøyelighet, fremmet av sentrale AfD-medlemmer», skriver BtV videre.

Det tyske nyhetsprogrammet Tagesschau understreker at beslutningen gir sikkerhetstjenesten fullmakt til å gjennomføre mer omfattende overvåking enn da partiet kun var under etterforskning. Det innebærer, ifølge Politico, at de kan benytte tiltak som bruk av undercover-informanter og overvåking av kommunikasjon mellom partiets representanter. Det vil også gjøre det vanskeligere for etablerte partier å samarbeide med AfD på alle politiske nivåer.

Det gjenstår fortsatt en rettsavgjørelse for å fastslå at klassifiseringen er lovlig. Partiledelsen i AfD mener klassifiseringen er politisk motivert, timet for å diskreditere partiet rett før regjeringsskiftet til uka, og – i partilederne Alice Weidel og Tino Chrupallas ord – et «alvorlig slag mot demokratiet» i Tyskland. Partiet varsler at det vil utfordre klassifiseringen i rettsystemet, melder .

Milliardbot til Tiktok for personvernbrudd

Irlands databeskyttelseskommisjon (DPC) utsteder bøter på til sammen 530 millioner euro, tilsvarende drøye 6,2 milliarder kroner, til den sosiale medie-plattformen Tiktok for brudd på EUs personvernregler (GDPR). Det skriver Politico. Ifølge den irske tilsynsmyndigheten har Tiktok sendt persondata fra europeiske brukere ulovlig til Kina. I tillegg har selskapet, ifølge DPC, brutt EUs transparensregler mellom 2020 og 2022 ved å la være å fortelle brukerne av appen at dataene deres har blitt delt på denne måten.

Tiktok – som lenge har hevdet at det hverken lagrer europeiske eller amerikanske data på servere i Kina – underrettet i april irene om at det likevel hadde skjedd i et «begrenset» antall tilfeller for europeiske brukere. Tiktok hevder at de aktuelle dataene nå er slettet fra serverne. Kinesiske myndigheter kan i henhold til landets vidtrekkende overvåkningslover beordre selskaper til å dele dataene sine med myndighetene. 

Ettersom Tiktok har sitt europeiske hovedkvarter i Irland, er det irske myndigheter som har ført saken mot selskapet. Boten er den tredje største som er utstedt for brudd på GDPR-reglene siden de trådte i kraft for syv år siden.

Vil kutte den offentlige finansieringen av nyhetskanaler

I rekken av presidentordrer fra Donald Trump går det i dag utover de delvis statsfinaniserte nyhetskanalene National Public Radio (NPR) og Public Broadcasting Service (PBS). Trump mener de to kringkasterne er partiske og ikke gir folk et rettferdig bilde av virkeligheten. NPR og PBS får riktignok bare en liten del av pengene sine fra staten. Resten kommer ifølge The Guardian fra lyttere, seere og givere, og den amerikanske Kongressen har allerede låst budsjettet fram til 2027, så ingen vet helt hvor mye Trumps ordre faktisk vil bety.

Presidentordren kommer samme dag som organisasjonen Reportere uten grenser (RSF) publiserer den årlige World Press Freedom Index, der de skriver at «Donald Trumps andre periode som president har ledet til forverring av pressefriheten».

USA faller to plasser på indeksen til en rekordlave 57. plass, og direktør for RSF i USA, Clayton Weimers, sier til Journalisten at Trump har satt i «gang politisk motiverte etterforskninger av medier, forvist navngitte journalister og medier fra Det hvite hus, personlig saksøkt flere nyhetsorganisasjoner, truet finansieringen av offentlige medier og nesten daglig angrepet eller fornærmet journalister».

World Press Freedom Index baseres på de fem indikatorene politikk, økonomi, lovgivning, sosiale forhold og sikkerhet, og Norge ligger øverst foran Estland, Nederland, Sverige og Finland.