IOC forsvarer bokser

Det mangler ikke sterke meninger om helsen og kjønnskjennetegnene til den sterke algeriske bokseren Imame Khelif, etter at hun torsdag fikk en motstander i Paris-OL til å gråtende trekke seg fra kampen etter bare 45 sekunder. Den internasjonale olympiske komité (IOC)  Khelifs deltakelse i arrangementet og sier aggresjonen på sosiale medier mot henne og en annen deltaker stammer fra en «fullstendig vilkårlig» og prosedyrisk feilaktig avgjørelse i Det internasjonale bokseforbundet (IBA), tatt av generalsekretær og adm. dir. alene, da de i fjor nektet dem å delta i VM. Forbundet, som har en Putin-kompis som styreleder og ligger i konflikt med IOC om styresett og etiske regler, mener i motsetning til IOC at Khelif og den taiwanske bokseren Lin Yu-ting ikke oppfyller kriteriene for kvinneklassen. Khelif har vært med i boksingen lenge og har tidligere tapt mot motstandere som ikke er så gode. «Det er litt rart at hun nå plutselig har «blitt gutt», og det stemmer ikke helt med at hun har tapt flere kamper mot damer i seniorklassen», sier den norske OL-bokseren Sunniva Hofstad, som har trent med algerieren, .

På sosiale medier klarer mange å sause saken sammen med debatten om transkvinners deltakelse i idretten, selv om Khelif er født som kvinne (det hjelper neppe at verdens mest transkritiske megainfluensere, Elon Musk og JK Rowling, er blant dem som har skjenket verden sine mishagsytringer om det som skjedde i ringen i går). Men hovedproblemet er at idretten har lite enhetlige regler for kvinnelige utøvere med sjeldne medisinske tilstander som gir dem høye nivåer av mannlige kjønnshormoner, og at IOC ikke har et godt nok system på plass rundt dette er OLs største skandale, mener .

Har lært av 2016: Slik skal Kamala Harris avverge Trumps angrep

Kamala Harris’ kontante svar på de provoserende løgnene Donald Trump serverte denne uka er et eksempel på Det demokratiske partiets nye strategi for å hindre Trump fra å dominere ordskiftet i valgkampen. Ved å omtale Trumps insinuasjoner om hennes tilhørighet til det svarte USA som «det samme, gamle showet» og påpeke hvor splittende det er, unngikk Harris å vikle seg inn i en absurd debatt der Trump forbruker alt oksygenet i rommet. Det er som tatt ut av den nye regelboka og en av partiets lærdommer fra Clinton-valgkampen for åtte år siden, skriver . «Du hørte det tydelig (...) Hun snakket om det, anerkjente det, kalte det for det det er, altså splittende (...) og så snudde hun det til å handle om Trumps ønske om å sette oss tilbake», sier en kommunikasjonsekspert tilknyttet Demokratene til avisa.

Ellers: Valgkamporganisasjonen til Harris kunngjorde i dag at den samlet inn  i juli – det største beløpet så langt i denne valgkampen og mer enn dobbelt så mye som Trump-kampanjen samlet inn i den samme perioden. 200 av millionene kom inn etter at Biden trakk seg. Nå er spørsmålet om Harris kan få en visepresidentkandidat som kan dra i land en vippestat i november, Den formelle bakgrunnssjekken av potensielle kandidater er unnagjort, og det endelige valget, som det på godt og vondt er brukt rekordlite tid på, kunngjøres .

USA sier opposisjonen fikk flest stemmer

USA har offisielt inntatt standpunktet at Venezuelas president Nicolas Maduro fikk færrest stemmer i presidentvalget forrige uke. Det er «overveldende bevist» at opposisjonens presidentkandidat vant, sier utenriksminister Antony Blinken i en uttalelse i dag, ifølge . Blinken legger til at Maduros anklager mot sine politiske motstandere, og truslene om å arrestere dem, utgjør et udemokratisk forsøk på å klamre seg til makten.

Maduro ble offisielt utpekt som vinner med 51 prosent av stemmene, men avgjørelsen bestrides av opposisjonsleder María Corina Machado, og har fått tusener av venezuelanere til å protestere i gatene. Machado har nå gått under jorden og skriver i en kronikk i The Wall Street Journal i dag at hun .

«Forsker» var storfisk

At Mikhail Mikusjin var russisk spion og ikke den brasilianske forskeren han utga seg for å være, er i praksis bekreftet i og med at Russland  som en del av den største fangeutvekslingen med Vesten siden den kalde krigen. Totalt ble 24 personer utvekslet. Mikusjin ble arrestert for spionasje i Tromsø i 2022, og ved å spille ham inn i forhandlingene med Kreml har Norge bidratt til at et «betydelig antall russiske og utenlandske menneskerettighetsaktivister og journalister» nå får reise ut, sier statsminister Jonas Gahr Støre til NRK. Blant dem er Wall Street Journal-reporteren Evan Gershkovich og dissidenten Vladimir Kara-Murza, som nå befinner seg i frihet i henholdsvis USA og Tyskland.

Bildene av Joe Biden og Kamala Harris i mottakelse av hjemvendte amerikanere som har sittet årevis i russiske fengsler, er neppe ueffent råstoff til valgkampmateriale. «Allianser utgjør en forskjell», sier Biden, med adresse til de isolasjonistiske elementene i Det republikanske partiet.

Russiske myndigheter bekrefter også at Vadim Krasikov, 58-åringen som er utlevert av Tyskland etter å ha blitt dømt for drapet på en tsjetsjensk opprørsleder i Tiergarten i Berlin i 2019, .